tipper snart over

[Gjest skriiik]

jeg har ekstremt dårlig samvittighet over for min lillesøster. Jeg fant meg en type som jeg flyttet inn med. Dette tok hun tunkt og i tillegg selv om mamma virker som hun er forandret, så føler jeg ikke at jeg klarer å stole 100% på det. Så det er også noe jeg tenker mye på. Brødrene mine er så pass gammle at de klarer seg selv nå. Ellers så begynnte jeg på ungdomskolen etter jeg hadde roet meg å få angst for ting. Jeg kunne ha diare og vondt i magen å bli kvalmen fordi jeg ikke visste hvilken vei jeg skulle åpne døren til skolen. Jeg tørr ikke snakke i telefonen med noen andre enn typen og den næreste familien. Dette gir meg store problemer når jeg bor alene og skal ordne ting. Jeg er også redd får å gå ut døren, jeg får en ubehagelig følelse når jeg er ute alene. Men dette går bedre viss jeg går med noen jeg kjenner eller snakker i telefonen med de jeg tør å snakke med. Men dette her gjør jo at jeg sliter med å komme meg ut, til legen, osv. Har også problem med at jeg gruer meg veldig til jobb. Jeg er ikke sikker på hva som skremmer meg, men når jeg kommer f.eks. hjem fra jobb på en fredag, så går hele helgen i å grue meg til jeg skal på jobb på mandagen. Dette har ødelagt veldig. Jeg er for tiden uten jobb på grunn av det. Jeg er også veldig deprimert og trøtt. Trøtt er jeg hele tiden, har vært det siden ungdomskolen. Jeg har ikke energi til noe. Jeg er like trøtt uansett hvor lite eller mye jeg sover. Det kjennes ut som jeg ikke har sovet på flere dager. Bli også en del svimmel. Det svimler for meg hele tiden. Det at jeg er deprimert går veldig i bølger. Hadde det ikke vært for at jeg har andre enn meg selv å tenke på så hadde jeg ikke levd i dag. Jeg sliter veldig. Noe av det kommer nokk av penger. Vi sliter så med penger til bil, lån, mat og andre rekninger at det går egentlig ikke rundt. Det er også noe som beskymrer typen såpass at det blir enn del krangler. Når jeg våkner vil jeg bare sove videre å slippe unna virkeligheten. Jeg har ikke jobb, noe som jeg også sliter veldig med. Familien til typen er veldig perfekte. Det har blitt litt hakking på meg om jobb og forventning om at vi er rike. De vil at typen skal kjøpe ny dress hver gang han skal bruke dress for eksempel. Jeg vil jo ha jobb. Sliter bare med å få en. Jeg føler at det blir for mye å takkle og at jeg trenger hjelp. Med alt egentlig. Hadde vært herlig å gå en måned uten noe å tenke på. Men slik er det altså ikke. Jeg sliter også med venner. De vennene jeg trodde jeg hadde kuttet kontakten med meg når jeg flyttet inn med typen. Noe som såret meg veldig. Nå sitter jeg igjen med ingen venner og har problemer med å gjøre ting som andre ikke ser på som et problem. Klarer heller ikke å finne nye venner siden jeg har problemer med å snakke med folk jeg ikke kjenner. Når jeg møte typen, klarte jeg en stund å ignorere de redslene jeg har. Jeg klarte å bli kjent med kompisene og familien hans. Og han tvingde meg ut blant folk. Etter hvert har dette blitt vanskelig og det går ut over forholdet. Jeg har behov får å være sosial, men jeg sperrer meg inne. Ender alltid med å sitte hjemme heller. Han er veldig sosial å vil være ute hele tiden. Så det ender med at han stikker ut og jeg blir hjemme og bare sitter og venter på ham. Jeg blir frustrert og krangler med ham viss han kommer for sent hjem eller når han vil ut. Vi har prøvd en løsning med at han har tre ganger i uken der han er ute å gjør som han vil og er med meg de to andre dagene og at jeg tvinger meg ut i helgene med mindre han jobber, som han gjør annen hver helg som dørvakt. Men det er for vanedannende for ham. Han endte opp med å ta pause fra meg for han visste ikke om han klarte å fortsette på grunn av dette og penge situasjonen vårs(som også stresset ham). Dette gjorde at jeg ble enda mer nedpå og sliter å stole på ham. Jeg blir også veldig sjalu. Tror dette kommer av at han er godt likt blant jentene og har hatt seg en omgang med noen gamle veninner av meg pluss tusen andre jenter som dukker opp etter hvert som jeg får høre at han har hatt seg med før mi tid. Og kanskje litt at når vi er ute og en jente flørter med ham at han ikke reagerer på det og det gjør at hun bare fortsetter. Det som irriterer meg med dette er at andre jenter har så liten respekt for at han er opptatt. De kan finne på å flørte med ham fremfor meg å vite at vi er isammen. Viss han sier ifra til dem, har det ofte skjedd at de sier «gjør det noe da». Men viss jeg blir sjalu er jeg flink å ikke bli sint, jeg sier bare ifra om at nå ble jeg sjalu, kan du rygge litt unna, så gjør han det. Jeg har mye vondt i hodet, svimmel og kvalm meste parten av tiden og trøtt hele tiden.Eier ikke matlyst og selv om jeg er trøtt hele tiden, sliter jeg med å sovne. Får også problemer med at jeg begynner å hyperventilere uten at jeg tenker over det, har vært typen som har reagert og roet meg ned. hvordan kommer jeg meg videre?

[Gjest Matariki]

''hvordan kommer jeg meg videre?''

Ved hjelp av en god terapeut?

En som kan hjelpe deg med å se fremover istedenfor bakover kanskje?

[Gjest Eggz]

med den oppveksten er det ikke rart du sliter. MEN - det betyr ikke at du skal la deg tråkke på for det!

1. ta kontakt med fastlegen for henvisning til psykolog. Skriv gjerne ut det du har skrevet her og ta med. Jeg er ingen ekspert, men tipper du har en tilknytningsforstyrrelse (har det selv). Anbefaler bøkene "Hemligheten" og "Den mörka hemligheten", begge av Dan Josefsson. Men du trenger hjelp, det kan bli bedre!

2. Hvorfor er du sammen med en fyr som viser deg så lite respekt? Er det fordi det virkelig er HAM (av alle millionene på jord) du elsker, eller er det av mangel på en annen?

3. Ja, i følge loven ble du voldtatt. Ifølge den norske straffelovens § 192 blir voldtekt blant annet definert som

det å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.

Ønsker deg alt godt.