Nyttårsfesting og asperger syndrom

[Madelenemie]

Hei!

Vil informerer om at festen gikk strålende, og mens jeg satt ved enden av bordet og smilte og smaltalket med diverse mennesker, tenkte jeg inni meg, "dette er fullstendig uforenelig etter mine begreper med diagnosen asperger syndrom".

Jeg har likevel ikke noe stort håp om at noen her inne er enig i dette eller at min psykiater i morgen tenker to ganger til på saken, men jeg er litt usikker også, for hva min psykiater vil si når jeg ikke bare "overlevde" en fest, men er selve motoren i festen. (hvis dere skjønner hva jeg mener med det? dvs jeg lagde det hele i stand) er jeg usikker på.

Hvis jeg fyller ut ASQ nå, tenker jeg det vil komme litt annerledes ut. Jeg er sliten i dag ja, men jeg syns det gikk litt for bra i går til at det kan stemme at jeg har asperger syndrom.

Men jeg utelukker det ikke, det er mer den naturlige tanke som kommer når man er vertinne etter de regler man skal.

Jeg utelukker det absolutt ikke, men håper dere skjønner at man for tiden setter diagnosen på et ganske tynt grunnlag, og dette skal jeg ta opp i morgen. Det er jo dessuten 10 % som vokser av seg diagnosen.

Hvis min psykiater hadde vært her i går ville hun er jeg ganske sikker på strøket diagnosen når hun kom på sitt kontor. Så bra gikk festen og ikke bare gikk festen bra, men min mann holdt en tale for meg fordi han var så stolt, han plinget på glasset og sa mange ord blant annet mens han lo "And my beautiful wife is throwing a party on me", jeg hørte klapp og jubel men jeg så heldigvis ikke så mye for jeg lukket øynene og smilte til alle slik vertinner skal, og jeg skålte med og tenkte inni meg, "skal man heve glasset og skåle for seg selv?". Inn i mitt øret visket han da jeg stod med sausene, "And all this you do for me", også kysset han meg i nakken, det satte jeg pris på.

Jeg sovnet dessverre før gjestene gikk, jeg holdt på å bryte sammen av utmattelse, men jeg sovnet etter rakettene og jeg våknet her nå på min seng uten pysjamas i selve nyttårskjolen, det må være vinen også som gjorde meg så bevisstløs at jeg sov i en stikkete stram silkekjole med bolero jakke, samt tynne strømper, skoene lå heldigvis på gulvet.

Jeg håper dere skjønner at man begynner å lure, men min psykiaters evige svar til dette spørsmålet mitt er, "Men hva kan det så være?" som om jeg som pasienten skal finne på diagnoser, jeg pleier ikke svare på det, for jeg har ikke forslagene, men måten hun sier det på kan bety at det er et retorisk spørsmål for hun ser samtidig "noe" ut i ansiktet, men jeg vet ikke hva, Det blir vill gjettelek; bestemt, oppgitt, sint, morsk eller "nei nå gidder jeg ikke dette mer", men jeg vet ikke om hun er noe av det, det er et ubestemmelig utrrykk som dukker opp hvis jeg kommer med favoritttemaet mitt, "Lurer på om jeg har eller ikke har asperger syndrom " osv..

Men takk for hjelpen til festen til alle som bidro.

Og ikke minst har bidratt og formet meg til den sosiale aspergeren jeg nå er blitt. (noe man ikke kan bli egentlig)

Jeg skal skrive og fortelle dere min psykiters svar på nyttårsfesten i morgen.

[frosken]

'' "dette er fullstendig uforenelig etter mine begreper med diagnosen asperger syndrom".

''Hvis min psykiater hadde vært her i går ville hun er jeg ganske sikker på strøket diagnosen når hun kom på sitt kontor.''

Hvorfor er du så opptatt av dette med diagnosen? Hva er det med dine begreper om asperger syndrom som gjør det så viktig å bli kvitt diagnosen? Jeg får tanker om at du mener at du er mindre verdt som menneske dersom du har diagnosen.

Hva med å fokusere på gleden over å ha gitt din mann et så fantastisk nyttårsselskap :-) Han gledet seg stort og du var stolt over alt du mestret. Er det ikke det som er det viktige med gårsdagen? Kan du glede deg over dette fullt ut uten å samtidig mene at diagnosen bør fjernes fordi alt gikk så bra?

[Madelenemie]

'' "dette er fullstendig uforenelig etter mine begreper med diagnosen asperger syndrom".

''Hvis min psykiater hadde vært her i går ville hun er jeg ganske sikker på strøket diagnosen når hun kom på sitt kontor.''

Hvorfor er du så opptatt av dette med diagnosen? Hva er det med dine begreper om asperger syndrom som gjør det så viktig å bli kvitt diagnosen? Jeg får tanker om at du mener at du er mindre verdt som menneske dersom du har diagnosen.

Hva med å fokusere på gleden over å ha gitt din mann et så fantastisk nyttårsselskap :-) Han gledet seg stort og du var stolt over alt du mestret. Er det ikke det som er det viktige med gårsdagen? Kan du glede deg over dette fullt ut uten å samtidig mene at diagnosen bør fjernes fordi alt gikk så bra?

Hei!

Ja jeg er lettet og glad for at festen gikk bra veldig.

Men tror ikke du skjønner hvorfor jeg har dette ønske om å bli kvitt den, men for meg handler det nok om at vil ikke ha en type begrensinger, vil bli "frisk", vil ikke ha asperger syndrom, noe min psykiater forstår. Hadde hun selv fått velge ville hun heller ikke hatt denne diagnosen, hun skjønner at jeg ikke vil ha asperger, men fokuserer på at jeg må lære meg å leve med det.

Det er fint og greit og er jeg enig i, men

hvis du leser bøker om asperger så står det ingenting om at mennesker med dette syndromet plytselig bare lager nyttårsfester, det er langt fra diagnosen, men mulig jeg er unntaket.

Jeg kan akseptere at jeg har syndromet, jeg tror ikke jeg er mindre verdt heller, men jeg vil jo helst ikke ha det og sikkert mener alle selv om jeg selv syns det er rart at jeg har syndromet.

Men jeg skal lage en liste nå over alt jeg gjør som ikke passer til symptomlisten, eks lage nyttårsfest, bare for min egen del.

[Gjest ambrose]

Hei!

Ja jeg er lettet og glad for at festen gikk bra veldig.

Men tror ikke du skjønner hvorfor jeg har dette ønske om å bli kvitt den, men for meg handler det nok om at vil ikke ha en type begrensinger, vil bli "frisk", vil ikke ha asperger syndrom, noe min psykiater forstår. Hadde hun selv fått velge ville hun heller ikke hatt denne diagnosen, hun skjønner at jeg ikke vil ha asperger, men fokuserer på at jeg må lære meg å leve med det.

Det er fint og greit og er jeg enig i, men

hvis du leser bøker om asperger så står det ingenting om at mennesker med dette syndromet plytselig bare lager nyttårsfester, det er langt fra diagnosen, men mulig jeg er unntaket.

Jeg kan akseptere at jeg har syndromet, jeg tror ikke jeg er mindre verdt heller, men jeg vil jo helst ikke ha det og sikkert mener alle selv om jeg selv syns det er rart at jeg har syndromet.

Men jeg skal lage en liste nå over alt jeg gjør som ikke passer til symptomlisten, eks lage nyttårsfest, bare for min egen del.

''hvis du leser bøker om asperger så står det ingenting om at mennesker med dette syndromet plytselig bare lager nyttårsfester, det er langt fra diagnosen, men mulig jeg er unntaket.''

Nå kan ikke jeg så mye om as, men inntrykket jeg får når jeg leser om ting du skriver og forteller om her inne, er at du har jobbet og fortsatt jobber veldig hardt med deg selv - og at det derfor har skjedd klare endringer i positiv retning som gjør at du ikke oppfattes som du har as

Kan det være noe i det?

[frosken]

Hei!

Ja jeg er lettet og glad for at festen gikk bra veldig.

Men tror ikke du skjønner hvorfor jeg har dette ønske om å bli kvitt den, men for meg handler det nok om at vil ikke ha en type begrensinger, vil bli "frisk", vil ikke ha asperger syndrom, noe min psykiater forstår. Hadde hun selv fått velge ville hun heller ikke hatt denne diagnosen, hun skjønner at jeg ikke vil ha asperger, men fokuserer på at jeg må lære meg å leve med det.

Det er fint og greit og er jeg enig i, men

hvis du leser bøker om asperger så står det ingenting om at mennesker med dette syndromet plytselig bare lager nyttårsfester, det er langt fra diagnosen, men mulig jeg er unntaket.

Jeg kan akseptere at jeg har syndromet, jeg tror ikke jeg er mindre verdt heller, men jeg vil jo helst ikke ha det og sikkert mener alle selv om jeg selv syns det er rart at jeg har syndromet.

Men jeg skal lage en liste nå over alt jeg gjør som ikke passer til symptomlisten, eks lage nyttårsfest, bare for min egen del.

''Men tror ikke du skjønner hvorfor jeg har dette ønske om å bli kvitt den, men for meg handler det nok om at vil ikke ha en type begrensinger, vil bli "frisk", vil ikke ha asperger syndrom, noe min psykiater forstår.''

Jeg skjønner at du ønsker å ha minst mulig begrensninger, og at merkelappen asperger gjerne indikerer at et individ har noen begrensninger som det er vanskelig å komme helt forbi. Samtidig har jeg lyst til å minne deg på at du ikke ER din diagnose. Diagnosen er bare den merkelappen som best passer på de symptomer/vanskeligheter du opplever og har opplevd gjennom ditt liv.

Du er deg. Du er et menneske med muligheter og begrensninger, og kun fremtiden vil vise i hvilken grad du vil oppleve begrensninger. I går viste du deg selv at du kunne mestre en nyttårsfest på en overraskende god måte. Det betyr ikke at de begrensninger du har opplevd det siste året har forsvunnet på et blunk, men det betyr at det er mye du kan mestre selv med de begrensninger din annerledeshet medfører.

[Madelenemie]

''Men tror ikke du skjønner hvorfor jeg har dette ønske om å bli kvitt den, men for meg handler det nok om at vil ikke ha en type begrensinger, vil bli "frisk", vil ikke ha asperger syndrom, noe min psykiater forstår.''

Jeg skjønner at du ønsker å ha minst mulig begrensninger, og at merkelappen asperger gjerne indikerer at et individ har noen begrensninger som det er vanskelig å komme helt forbi. Samtidig har jeg lyst til å minne deg på at du ikke ER din diagnose. Diagnosen er bare den merkelappen som best passer på de symptomer/vanskeligheter du opplever og har opplevd gjennom ditt liv.

Du er deg. Du er et menneske med muligheter og begrensninger, og kun fremtiden vil vise i hvilken grad du vil oppleve begrensninger. I går viste du deg selv at du kunne mestre en nyttårsfest på en overraskende god måte. Det betyr ikke at de begrensninger du har opplevd det siste året har forsvunnet på et blunk, men det betyr at det er mye du kan mestre selv med de begrensninger din annerledeshet medfører.

Hei!

Ja okey, jeg tror du skriver riktig, det er mulig noe sånt min psykiater vil si i morgen også.

Kanskje trenger jeg ikke belemre henne med min tvil for jeg har delvis lovet (inni meg selv kun) og godta dette, og ikke stadig ta dette opp med henne. Det skjer også at min psykiater smiler, tydelig, når jeg spør henne før jeg går slik, "Og du har ikke endret oppfatning om det med diagnosen?", da sier hun " Det har du spurt om siden vi ble kjent, og det er intet som får meg til å endre oppfatning" så smiler hun, og jeg smiler tilbake og sier takk for hjelpen og tenker inni meg, "Så rart det gikk jo strålende med alt jeg skulle si".

Jeg tror du og henne og de andre bare ikke helt begriper hvilke tanker jeg gjør meg om ting, men hyggelig å skrive med deg/dere, det er det. Og det vil jeg du skal vite.

[Madelenemie]

''hvis du leser bøker om asperger så står det ingenting om at mennesker med dette syndromet plytselig bare lager nyttårsfester, det er langt fra diagnosen, men mulig jeg er unntaket.''

Nå kan ikke jeg så mye om as, men inntrykket jeg får når jeg leser om ting du skriver og forteller om her inne, er at du har jobbet og fortsatt jobber veldig hardt med deg selv - og at det derfor har skjedd klare endringer i positiv retning som gjør at du ikke oppfattes som du har as

Kan det være noe i det?

Hei!

Helt korrekt !

Jeg har blitt utadvendt, sosial, lært meg smaltalk, arrangerer fest, stiller min mann hyggelige spørsmål fordi det viser at jeg er interessert i hans liv, stiller mennesker spørsmål da nhd her inne skriver at mennesker liker å snakke om seg selv. Jeg har knekt deg sosiale koden, hvorfor i alle dager da fastholder min psykiater at jeg er et skoleeksempel, det er nemlig ikke lenge siden hun gjentok dette. ?

Jeg tror hun har låst seg fast i et spor (hvid du skjønner hva jeg mener) det var også en av grunnene til at jeg lenge trodde min psykiater hadde asperger syndrom noe jeg skrev om til henne, men da fikk jeg en tydelig svar med strek under, der det stod at hun ikke hadde asperger syndrom. (noe når jeg fikk tenkt meg om jeg er enig i, men hun har noen trekk likevel, slik mange mennesker har)

[frosken]

Hei!

Ja okey, jeg tror du skriver riktig, det er mulig noe sånt min psykiater vil si i morgen også.

Kanskje trenger jeg ikke belemre henne med min tvil for jeg har delvis lovet (inni meg selv kun) og godta dette, og ikke stadig ta dette opp med henne. Det skjer også at min psykiater smiler, tydelig, når jeg spør henne før jeg går slik, "Og du har ikke endret oppfatning om det med diagnosen?", da sier hun " Det har du spurt om siden vi ble kjent, og det er intet som får meg til å endre oppfatning" så smiler hun, og jeg smiler tilbake og sier takk for hjelpen og tenker inni meg, "Så rart det gikk jo strålende med alt jeg skulle si".

Jeg tror du og henne og de andre bare ikke helt begriper hvilke tanker jeg gjør meg om ting, men hyggelig å skrive med deg/dere, det er det. Og det vil jeg du skal vite.

Det kan godt hende at jeg ikke fullt ut skjønner hva det gjør med deg at din psykiater og andre insisterer på at du har asperger syndrom. Men jeg tror uansett at fokuset på diagnosen tar bort fokus fra ting som er mye viktigere. Om din psykiater på noe tidspunkt skulle komme til å tenke at du ikke har asperger (noe jeg ikke tror kommer til å skjer), så er jeg overbevist om at hun vil si det til deg på eget initiativ.

Jeg tenker også at din diagnose jo ikke innebærer at du mottar noen spesifikk behandling med mulige bivirkninger. Hadde du f.eks fått medisiner som du måtte ta som følge av din diagnose, så ville det jo vært av avgjørende betydning at diagnosen var korrekt. Hvilken rolle spiller det egentlig i din hverdag at psykiatrien benytter merkelappen asperger? Det er vel ikke denne merkelappen som evt. skaper vansker for deg i hverdagen?

[Madelenemie]

Det kan godt hende at jeg ikke fullt ut skjønner hva det gjør med deg at din psykiater og andre insisterer på at du har asperger syndrom. Men jeg tror uansett at fokuset på diagnosen tar bort fokus fra ting som er mye viktigere. Om din psykiater på noe tidspunkt skulle komme til å tenke at du ikke har asperger (noe jeg ikke tror kommer til å skjer), så er jeg overbevist om at hun vil si det til deg på eget initiativ.

Jeg tenker også at din diagnose jo ikke innebærer at du mottar noen spesifikk behandling med mulige bivirkninger. Hadde du f.eks fått medisiner som du måtte ta som følge av din diagnose, så ville det jo vært av avgjørende betydning at diagnosen var korrekt. Hvilken rolle spiller det egentlig i din hverdag at psykiatrien benytter merkelappen asperger? Det er vel ikke denne merkelappen som evt. skaper vansker for deg i hverdagen?

Hei!

Merkelappen gir meg heller hjelp.

Det er jeg takknemlig for men jeg vil ikke ha asperger syndrom.

Noe min psykiater skjønner veldig veldig godt, har hun sagt.

Takk for svar

[Gjest ambrose]

Hei!

Helt korrekt !

Jeg har blitt utadvendt, sosial, lært meg smaltalk, arrangerer fest, stiller min mann hyggelige spørsmål fordi det viser at jeg er interessert i hans liv, stiller mennesker spørsmål da nhd her inne skriver at mennesker liker å snakke om seg selv. Jeg har knekt deg sosiale koden, hvorfor i alle dager da fastholder min psykiater at jeg er et skoleeksempel, det er nemlig ikke lenge siden hun gjentok dette. ?

Jeg tror hun har låst seg fast i et spor (hvid du skjønner hva jeg mener) det var også en av grunnene til at jeg lenge trodde min psykiater hadde asperger syndrom noe jeg skrev om til henne, men da fikk jeg en tydelig svar med strek under, der det stod at hun ikke hadde asperger syndrom. (noe når jeg fikk tenkt meg om jeg er enig i, men hun har noen trekk likevel, slik mange mennesker har)

'' Jeg har knekt deg sosiale koden, hvorfor i alle dager da fastholder min psykiater at jeg er et skoleeksempel, det er nemlig ikke lenge siden hun gjentok dette. ?''

Hadde jeg vært deg, hadde jeg tatt det opp med henne, spurt henne om hvorfor hun fortsatt sier at du er et skoleeksempel. Kan det gi deg litt mer svar på dette, tror du?

[Kalevaala]

Veldig glad for å høre at nyttårsfesten ble så strålende fin for dere :-)

Og du, er det ikke slik at jenter/kvinner med asperger syndrom generelt er veldig flinke til å tilpasse seg normer og "ting folk gjør" og at det nettopp derfor er så vanskelig å fange dem opp og mange går rundt med syndromet uten å ha blitt utredet?

Jeg har også lest at noen får færre symptomer på asperger når de blir eldre. Tenker at dette er fordi man lærer, gjør seg erfaringer og gjør seg nytte av dem gjennom livet. For hver gang du gjør noe du synes er vanskelig blir du litt flinkere.

[Cilien]

Min venninne har dysleksi. Likevel har hun klart å øve opp lesehastigheten til å være nesten normal. HUn har fortsatt dysleksi, som også innebærer andre vansker, men har arbeidet hardt og overvunnet en del av diagnosens hindringer.

Min fetter er født med Downs syndrom. Til tross for dette har han lært seg å lese og å skrive, noe mange med Downs syndrom ikke klarer. Vi er likevel ikke i tvil om selve diagnosen.

Jeg er bipolar. Jeg har lært meg å leve med dette og er egentlig svært stabil. Jeg er likevel ikke i tvil om diagnosen.

[Gjest ambrose]

Min venninne har dysleksi. Likevel har hun klart å øve opp lesehastigheten til å være nesten normal. HUn har fortsatt dysleksi, som også innebærer andre vansker, men har arbeidet hardt og overvunnet en del av diagnosens hindringer.

Min fetter er født med Downs syndrom. Til tross for dette har han lært seg å lese og å skrive, noe mange med Downs syndrom ikke klarer. Vi er likevel ikke i tvil om selve diagnosen.

Jeg er bipolar. Jeg har lært meg å leve med dette og er egentlig svært stabil. Jeg er likevel ikke i tvil om diagnosen.

''Min venninne har dysleksi. Likevel har hun klart å øve opp lesehastigheten til å være nesten normal. HUn har fortsatt dysleksi, som også innebærer andre vansker, men har arbeidet hardt og overvunnet en del av diagnosens hindringer.

Min fetter er født med Downs syndrom. Til tross for dette har han lært seg å lese og å skrive, noe mange med Downs syndrom ikke klarer. Vi er likevel ikke i tvil om selve diagnosen.

Jeg er bipolar. Jeg har lært meg å leve med dette og er egentlig svært stabil. Jeg er likevel ikke i tvil om diagnosen.''

Nettopp - utrolig bra! :-))) Synes

[frosken]

Hei!

Merkelappen gir meg heller hjelp.

Det er jeg takknemlig for men jeg vil ikke ha asperger syndrom.

Noe min psykiater skjønner veldig veldig godt, har hun sagt.

Takk for svar

''Det er jeg takknemlig for men jeg vil ikke ha asperger syndrom.

''

Det er lett å forstå. Samtidig er dette noe du ikke kan kontrollere.

[Gjest togli]

Min venninne har dysleksi. Likevel har hun klart å øve opp lesehastigheten til å være nesten normal. HUn har fortsatt dysleksi, som også innebærer andre vansker, men har arbeidet hardt og overvunnet en del av diagnosens hindringer.

Min fetter er født med Downs syndrom. Til tross for dette har han lært seg å lese og å skrive, noe mange med Downs syndrom ikke klarer. Vi er likevel ikke i tvil om selve diagnosen.

Jeg er bipolar. Jeg har lært meg å leve med dette og er egentlig svært stabil. Jeg er likevel ikke i tvil om diagnosen.

Og jeg er døv, men fungerer ikke som det fordi jeg har trent masse på talespråklig kommunikasjon og munnavlesning, samt at jeg har tekniske hjelpemidler - det er ingen ikke-tegnspråklige som tenker på meg som døv - men selvsagt er jeg døv allikevel

(var naturlig å legge den under ditt innlegg, men satser på at Madelenemie leser det )

[Madelenemie]

Veldig glad for å høre at nyttårsfesten ble så strålende fin for dere :-)

Og du, er det ikke slik at jenter/kvinner med asperger syndrom generelt er veldig flinke til å tilpasse seg normer og "ting folk gjør" og at det nettopp derfor er så vanskelig å fange dem opp og mange går rundt med syndromet uten å ha blitt utredet?

Jeg har også lest at noen får færre symptomer på asperger når de blir eldre. Tenker at dette er fordi man lærer, gjør seg erfaringer og gjør seg nytte av dem gjennom livet. For hver gang du gjør noe du synes er vanskelig blir du litt flinkere.

Hei!

Jo du har rett, jeg tenkte ikke på det.

Men derfor mener jeg jo at jeg kan komme meg ut av tilstanden, de kaller det jo en tilstand,

takk for at du syns det var fint det gikk bra på festen

[Madelenemie]

'' Jeg har knekt deg sosiale koden, hvorfor i alle dager da fastholder min psykiater at jeg er et skoleeksempel, det er nemlig ikke lenge siden hun gjentok dette. ?''

Hadde jeg vært deg, hadde jeg tatt det opp med henne, spurt henne om hvorfor hun fortsatt sier at du er et skoleeksempel. Kan det gi deg litt mer svar på dette, tror du?

Hei!

Ja jeg skal ta det opp med henne i morgen kl 14.00 for jeg skjønner ikke nå lenger at jeg kan ha diagnosen, i vertfall er jeg ganske så mye flinkere nå enn da jeg fikk diagnosen.

Nå er det mer at jeg blir sliten av det sosiale og lurer på dette med venner, da jeg enda ikke har vennet meg til systemet.

[Bella Dotte]

Hei!

Ja jeg skal ta det opp med henne i morgen kl 14.00 for jeg skjønner ikke nå lenger at jeg kan ha diagnosen, i vertfall er jeg ganske så mye flinkere nå enn da jeg fikk diagnosen.

Nå er det mer at jeg blir sliten av det sosiale og lurer på dette med venner, da jeg enda ikke har vennet meg til systemet.

Du er visst blitt sånn som diverse (eller var det bare en) dame® du har snakket om som har diagnose Asperger syndrom, og som du synes ikke burde fått diagnosen, siden de bare blir slitne. Tenk på at de kan ha hatt et annet utgangspunkt enn deg, men nå holder du på å ta dem igjen. Du lærer fort og du har en rivende utvikling. Det er moro å følge med på den!

[Madelenemie]

Min venninne har dysleksi. Likevel har hun klart å øve opp lesehastigheten til å være nesten normal. HUn har fortsatt dysleksi, som også innebærer andre vansker, men har arbeidet hardt og overvunnet en del av diagnosens hindringer.

Min fetter er født med Downs syndrom. Til tross for dette har han lært seg å lese og å skrive, noe mange med Downs syndrom ikke klarer. Vi er likevel ikke i tvil om selve diagnosen.

Jeg er bipolar. Jeg har lært meg å leve med dette og er egentlig svært stabil. Jeg er likevel ikke i tvil om diagnosen.

Hei!

Jeg er glad for deg og de andre du nevner.

For min del er vel saken den at jeg ikke lenger oppfyller kriteriene som en gang var der.

Men jeg skjønner hva du mener med det du skriver.

Det er også mulig jeg tar fullstendig feil for jeg har jo lest meg frem til det hele og da gjestene byttet plass og en mann ville snakke med meg, snudde jeg meg instinktivt en annen vei da jeg.

1) ikke likte at mennekene byttet plasser.

2) ikke hadde interesse av å snakke med et nytt menneske. (det var nok for meg med alt det nye som var tilstedet)

3) Jeg begynte å bli sliten.

4) jeg fant ikke noe tema, altså jeg var trøtt.

det streifet meg at jeg var uhøflig, derfor snudde jeg meg tilbake til han og smilte, mens jeg sa noe jeg ikke husker nå som svar på noe han sa. Det virket på meg som om han ville ha en samtale, men jeg svarte kun på hans spørsmål og klarte ikke finne på noe å si, det var rett før kl 24.00, og jeg var da i ferd med å få nok, jeg var fryktelig sliten og mine vertinneprestasjoner var i ferd med å slukne, som om det hele bare holdt til et vist klokkeslett. Jeg håper og tror han forstod det, at jeg ikke mente noe galt med noe, men at jeg bare var så sliten, for han vet også at jeg har asperger syndrom.

Ja ja kanskje dette tyder på at jeg har det likevel.

svaret får jeg i morgen og jeg tror jeg vet det.

[Madelenemie]

''Det er jeg takknemlig for men jeg vil ikke ha asperger syndrom.

''

Det er lett å forstå. Samtidig er dette noe du ikke kan kontrollere.

Hei!

ja jeg skjønner det, men hvis en fremmed psykolog eller psykiater hadde sett meg i går kveld mellom ca kl 19.00 og ca kl 24.00 når jeg forsvant, da gikk jeg uten å si noe, for jeg var sliten, så hadde de nok ristet på hodet og ikke skjønt hvordan jeg kunne ha autisme.

Det er jo det det blir hetende nå og min psykiater overfører meg til det nye systemet og det er ikke noe snakk om endring i synet på meg, men min psykiater sier dette "du har hatt en fantastisk utvikling" samt at hun liker å snakke om at jeg har skapt meg et liv og mye annet jeg morer meg med å høre på.

Det er mange som "vil ha" asperger syndrom, min psykiater har hatt psykopater som har ønsket seg det og ikke skjønner jeg hvorfor?