Destruktivt kontaktbehov?

[bibben]

Jeg har hatt foreldre på besøk i julen. Etter mange år med vonde opplevelser har vi klart å få til et greit forhold. Jeg klarer allikevel ikke å legge alt det vonde bak meg. Jeg håper hver gang at vi skal ha det fint sammen.

Når de så har gått ut av døren så begynner jeg å savne dem. Skjønner ikke hvorfor dette skjer gang på gang. Det er som om jeg har et sug inni meg, et sug etter kontakt med dem som har skadet meg i mange år.

Jeg forstår det ikke.

Tomrommet blåser liv i depressive fornemmelser. Jeg kjenner at jeg har lyst til å ringe dem.

Jeg blir trist.