Orker ikke mer 22. juli

[Gjest sol sol kom igjen]

Er jeg rar? Orker rett og slett ikke mer om 22 juli terroren.. Bryr meg ikke om de overlevenes historier mer og orker ingenting mer om Breivik...

[Gjest nytt år]

Jeg har forsonet meg med at dette har skjedd. Ser jeg dette på TV nå så gjør det meg ikke så mye lengre. Jeg ble ikke direkte berørt av dette, men synes fryktelig synd på dem som var det.

[hidi, the scorpion]

''Er jeg rar? Orker rett og slett ikke mer om 22 juli terroren.. Bryr meg ikke om de overlevenes historier mer og orker ingenting mer om Breivik...''

Nei, du er sikkert ikke rar! Vil anbefale deg å unngå og lese slike historier.

Men de overlevende føler muligens et behov for å fortelle om det grusomme de har gått igjennom.

Selv unngår jeg å lese om ABB, for da blir jeg kvalm.

[frosken]

''Er jeg rar? Orker rett og slett ikke mer om 22 juli terroren..''

Det er nok mange som ikke har lyst til å høre mer om 22.juli, men det betyr ikke at det vil være riktig å fortie det som skjedde. De som ble berørt direkte trenger å vite at alt ikke er glemt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, du er ikke rar. Du tilhører nok flertallet som har mer enn nok med månedlige minnegudstjenester osv.

Men avisene tjener penger på det.....

[hidi, the scorpion]

Nei, du er ikke rar. Du tilhører nok flertallet som har mer enn nok med månedlige minnegudstjenester osv.

Men avisene tjener penger på det.....

''Men avisene tjener penger på det.....''

Så din profesjonelle mening, at ofrene/overlevende blir utnyttet av media? Du tror ikke at det er helsebringende for dem å fortelle sin historie?

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tror du bare er nødt til å venne deg til det. Det vil vare lenge slik vi fremdeles hører om krigen mange tiår etterpå. Dette vil gå inn i historiebøkene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Men avisene tjener penger på det.....''

Så din profesjonelle mening, at ofrene/overlevende blir utnyttet av media? Du tror ikke at det er helsebringende for dem å fortelle sin historie?

Det er helsebringende for dem å fortelle sin historie til den/de rette personene - ikke til hele Norge.

Jeg jobber hver dag sammen med en etterlatt far.

[hidi, the scorpion]

Det er helsebringende for dem å fortelle sin historie til den/de rette personene - ikke til hele Norge.

Jeg jobber hver dag sammen med en etterlatt far.

''Det er helsebringende for dem å fortelle sin historie til den/de rette personene - ikke til hele Norge.

Jeg jobber hver dag sammen med en etterlatt far.''

Forstår hva du sier, for uansett vil ingen i Norge glemme 22 juli 2011.

Men forstår du at noen har behov for å dele sine smerter, sorg og alt annet de må føle, nettopp med hele Norge?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Det er helsebringende for dem å fortelle sin historie til den/de rette personene - ikke til hele Norge.

Jeg jobber hver dag sammen med en etterlatt far.''

Forstår hva du sier, for uansett vil ingen i Norge glemme 22 juli 2011.

Men forstår du at noen har behov for å dele sine smerter, sorg og alt annet de må føle, nettopp med hele Norge?

''Men forstår du at noen har behov for å dele sine smerter, sorg og alt annet de må føle, nettopp med hele Norge?''

Det vil alltid finnes de som vil dele det meste av sine tanker med verden, og som også gjerne vil bli sett ofte og lenge av den samme verden.

[hidi, the scorpion]

''Men forstår du at noen har behov for å dele sine smerter, sorg og alt annet de må føle, nettopp med hele Norge?''

Det vil alltid finnes de som vil dele det meste av sine tanker med verden, og som også gjerne vil bli sett ofte og lenge av den samme verden.

''Det vil alltid finnes de som vil dele det meste av sine tanker med verden, og som også gjerne vil bli sett ofte og lenge av den samme verden.''

Det tror jeg også, men kan det ha noen helsebringende effekt for noen?

Å bli glemt av samfunnet, kan jo være en skikkelig nedtur for noen.

En røde kors hjelper, som jeg personlig kjenner, ble intervjuet av en stor avis, fordi hun var på åstedet kort tid etter. Vedkommende er svært traumatisk etter hendelesen, går selvfølgelig til psykolog, men har totalt forandret sitt vesen. Det er så tragisk å bevitne, men ingenting vi kan gjøre.

Kan ikke si så mye mer, vil ikke bli gjengjent, men h*n er blitt kynisk og tatt opp uvaner som er helt imot personens integritet.

Tror veldig mange lider i stillhet, og de sørger jeg virkelig over.

[Gjest Nickløsheletida]

''Det vil alltid finnes de som vil dele det meste av sine tanker med verden, og som også gjerne vil bli sett ofte og lenge av den samme verden.''

Det tror jeg også, men kan det ha noen helsebringende effekt for noen?

Å bli glemt av samfunnet, kan jo være en skikkelig nedtur for noen.

En røde kors hjelper, som jeg personlig kjenner, ble intervjuet av en stor avis, fordi hun var på åstedet kort tid etter. Vedkommende er svært traumatisk etter hendelesen, går selvfølgelig til psykolog, men har totalt forandret sitt vesen. Det er så tragisk å bevitne, men ingenting vi kan gjøre.

Kan ikke si så mye mer, vil ikke bli gjengjent, men h*n er blitt kynisk og tatt opp uvaner som er helt imot personens integritet.

Tror veldig mange lider i stillhet, og de sørger jeg virkelig over.

''Tror veldig mange lider i stillhet, og de sørger jeg virkelig over''

Hvorfor tror du de lider i stillhet? Har ikke alle fått tilbud om psykolog?

[Sør]

''Tror veldig mange lider i stillhet, og de sørger jeg virkelig over''

Hvorfor tror du de lider i stillhet? Har ikke alle fått tilbud om psykolog?

''Har ikke alle fått tilbud om psykolog?''

Det er ikke alle som klarer å snakke, bare fordi de de har tilbud om psykolog.

Med vennlig hilsen

[Bookworm]

Jeg personlig har også fått nok, men jeg forstår at andre har annerledes behov, ikke minst de som selv var involvert i hendelsen. Måten å gjøre alle til lags på er at jeg holder meg unna det jeg ikke orker å lese om, og lar andre gjøre som de vil, trenger og føler for.

[Sør]

Jeg personlig har også fått nok, men jeg forstår at andre har annerledes behov, ikke minst de som selv var involvert i hendelsen. Måten å gjøre alle til lags på er at jeg holder meg unna det jeg ikke orker å lese om, og lar andre gjøre som de vil, trenger og føler for.

Smart.

Og helt enig.

Med vennlig hilsen

[hidi, the scorpion]

''Tror veldig mange lider i stillhet, og de sørger jeg virkelig over''

Hvorfor tror du de lider i stillhet? Har ikke alle fått tilbud om psykolog?

''Hvorfor tror du de lider i stillhet? Har ikke alle fått tilbud om psykolog?''

Synes å huske å lese aviser, at mange ikke fikk det tilbudet. I tillegg, tror jeg mange er skeptiske til psykologisk hjelp, dessverre.

[Gjest ikke til å kjenne]

''Det vil alltid finnes de som vil dele det meste av sine tanker med verden, og som også gjerne vil bli sett ofte og lenge av den samme verden.''

Det tror jeg også, men kan det ha noen helsebringende effekt for noen?

Å bli glemt av samfunnet, kan jo være en skikkelig nedtur for noen.

En røde kors hjelper, som jeg personlig kjenner, ble intervjuet av en stor avis, fordi hun var på åstedet kort tid etter. Vedkommende er svært traumatisk etter hendelesen, går selvfølgelig til psykolog, men har totalt forandret sitt vesen. Det er så tragisk å bevitne, men ingenting vi kan gjøre.

Kan ikke si så mye mer, vil ikke bli gjengjent, men h*n er blitt kynisk og tatt opp uvaner som er helt imot personens integritet.

Tror veldig mange lider i stillhet, og de sørger jeg virkelig over.

Erfaringene mine etter å ha opplevd ulike typer traumer er at man ikke helt vet hva man sier etter noe sånt. Det kan skje at man snakker til media og angrer dette dypt etterpå.

Det er ikke noen A4-måte å reagere på. Man kan miste munn og mæle og blir veldig stille, paralysert. Noen kan snakke og snakke og noen kan finne på å stikke av. Alt er like normalt.

Noe helt annet er det om den traumatiserte etter veldig lang tid fortsatt går rundt med angst og ikke stoler på mennesker i forskjellige situasjoner. Da trenger man hjelp. Jeg skriver dette kun pga egne erfaringer, jeg har ingen fagkunnskap på dette området.

[Bella Dotte]

Nei, du er ikke rar. Du tilhører nok flertallet som har mer enn nok med månedlige minnegudstjenester osv.

Men avisene tjener penger på det.....

''månedlige minnegudstjenester''

Huff, ja.

[hidi, the scorpion]

Erfaringene mine etter å ha opplevd ulike typer traumer er at man ikke helt vet hva man sier etter noe sånt. Det kan skje at man snakker til media og angrer dette dypt etterpå.

Det er ikke noen A4-måte å reagere på. Man kan miste munn og mæle og blir veldig stille, paralysert. Noen kan snakke og snakke og noen kan finne på å stikke av. Alt er like normalt.

Noe helt annet er det om den traumatiserte etter veldig lang tid fortsatt går rundt med angst og ikke stoler på mennesker i forskjellige situasjoner. Da trenger man hjelp. Jeg skriver dette kun pga egne erfaringer, jeg har ingen fagkunnskap på dette området.

Erfaring, er ofte viktigere enn noe annet!

Tusen takk for et nydelig innlegg, som jeg definitivt skal legge meg på minnet!

Håper inderlig at det går bedre for deg nå, kjære deg!

Mange klemmer og tusen takk fra

[Gjest Nickløsheletida]

''Har ikke alle fått tilbud om psykolog?''

Det er ikke alle som klarer å snakke, bare fordi de de har tilbud om psykolog.

Med vennlig hilsen

Det er sant, men jeg regner med at mange også har hverandre å snakke med, siden det er så mange som har opplevd det samme. Var ikke meningen å virke ufølsom. jeg tror mange lider, men kanskje mindre i stillhet enn andre som opplever grusomme ting og som var alene om opplevelsen.