Gå til innhold

er dette tvangstanker?


Anbefalte innlegg

Sool1365380740
Skrevet

Har nå et par dager hatt ekle tanker og bilder i hodet. Allt er svært ubehagelig men det verste er at jeg ser for meg at barnet mitt er dødt. Bildet liksom brenner seg fast,og sliter med å få det bort. Har vært mye plaget med slikt når jeg er alene og ikke er opptatt med noe. Men i dag skjedde det på jobb,og det var så fælt og skremmende. Ble skikkelig redd og begynte innbilde meg at det kom til å skje noe fryktelig i dag,og at bildene i hodet kom til å bli virkelige. Rett før jeg dro fra jobb for å hente barnet mitt i barnehagen. Har for endel år siden opplevd noe traumatisk,dær mange jeg kjente døde,og i tiden etter dette var jeg mye plaget med å se for meg lik... Og da gjerne av folk jeg er glad i og bryr meg om.(som enda lever i dag) Det var en grusom periode,og nå frykter jeg at allt dette skal komme på nytt. Jeg går på 150 mg wellbutrin,kan disse gjøre at jeg får sånne tanker? Merker en liten effekt av wellbutrinen,skal øke dosen regner jeg med sånn fra neste uke. Men er redd for disse tankene,at de skal bli verre. Er dette tvangstanker? Noen tips til hvordan jeg kan få bort bildene i hodet? Syns det er så grusomt,at jeg er helt på gråten. Så føler jeg en enorm skam over å se sånt for meg,men klarer ikke kontrollere det heller. Klarer ikke si det til noen heller. Redd for reaksjoner.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Etter min vurdering er ikke dette en tvangstanke. Det er heller ingen grunn til å tro at dette har noen sammenheng med Wellbutrin.

Sool1365380740
Skrevet

Etter min vurdering er ikke dette en tvangstanke. Det er heller ingen grunn til å tro at dette har noen sammenheng med Wellbutrin.

Takk for svar. Men har du noen tanker om hva det er da? En form for angst da kanskje? Men forferdelig å ha sånne bilder i hodet.

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Etter min vurdering er ikke dette en tvangstanke. Det er heller ingen grunn til å tro at dette har noen sammenheng med Wellbutrin.

Jeg håper du svarer hva du tenker at det er hvis det ikke er tvangstanker fordi jeg har det nøyaktig på samme vis som Sool.

Og jeg har tenkt, og psykologen min og, at det er tvangstanker...tenker du at det er grensepsykotisk eller noe sånt?

Håper inderlig på svar.

Gjest flere synspunkter
Skrevet

Takk for svar. Men har du noen tanker om hva det er da? En form for angst da kanskje? Men forferdelig å ha sånne bilder i hodet.

Vanskelig å si. Kanskje en post- traumatisk reaksjon på "din måte".

Blandet sammen med frykt for å miste det du elsker høyest i verden. Jeg får ofte "inn" symbolske bilder i drømmer når jeg sover. De har et mer eller mindre direkte budskap eller mer symbolsk. Og jeg "vet" som regel hva det betyr med en gang jeg våkner.

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Vanskelig å si. Kanskje en post- traumatisk reaksjon på "din måte".

Blandet sammen med frykt for å miste det du elsker høyest i verden. Jeg får ofte "inn" symbolske bilder i drømmer når jeg sover. De har et mer eller mindre direkte budskap eller mer symbolsk. Og jeg "vet" som regel hva det betyr med en gang jeg våkner.

Jeg har også meget livlige og ekle drømmer. Marerittene kan gjøre meg så "dårlig" at jeg må ta vival for å komme meg gjennom dagen. Og i slike drømmeperioder får jeg lakenskrekk. Tør ikke legge meg, orker ikke drømme.

Takk for synspunktene vedr. "tvangstankene".

jeg skal snakke med psykologen om det neste gang kjenner jeg.

'Men er svært interessert i hva nhd mener.

Og setter og pris på dine og andres synspunkter. Tusen takk.

Sool1365380740
Skrevet

http://www.krisepsyk.no/Temasider/Traumer/intervensjon/h%C3%A5ndtere_minner_og_tanker.htm

Jeg er ikke helsepersonell, men det du opplever kan være symptom fra PTSD. (Gjenopplevelse, påtrengende ubehagelige bilder). Får du noe hjelp til å håndtere dette, da?

nei kan ikke si at jeg får hjelp. Går ukentlig til psykolog,men føler ikke at det hjelper. Han kommer ikke med inspill overhodet til hva eller hvordan jeg kan gjøre ting for å få det bedre. Skulle byttet behandler,men jeg tør ikke si fra. I timene hos han spør han hver gang hvordan jeg har hatt det,og som vanlig har jeg ikke hatt det særlig bra. Så forteller (eller syter og klager som jeg føler det) om ting som plager meg. Men føler ikke at det hjelper å si ting til han. Har alltid klump i halsen når jeg går derfra fordi jeg ikke føler det hjelper noe. Hadde jeg bare turt ta dette opp med han,men livredd han vil ta det som kritikk (noe det jo faktisk er) Er veldig unnvikende av meg,og så redd for å trø noen på tærne. Skjønner ikke helt hva mer jeg kan gjøre for å hjelpe meg selv.

Skrevet

nei kan ikke si at jeg får hjelp. Går ukentlig til psykolog,men føler ikke at det hjelper. Han kommer ikke med inspill overhodet til hva eller hvordan jeg kan gjøre ting for å få det bedre. Skulle byttet behandler,men jeg tør ikke si fra. I timene hos han spør han hver gang hvordan jeg har hatt det,og som vanlig har jeg ikke hatt det særlig bra. Så forteller (eller syter og klager som jeg føler det) om ting som plager meg. Men føler ikke at det hjelper å si ting til han. Har alltid klump i halsen når jeg går derfra fordi jeg ikke føler det hjelper noe. Hadde jeg bare turt ta dette opp med han,men livredd han vil ta det som kritikk (noe det jo faktisk er) Er veldig unnvikende av meg,og så redd for å trø noen på tærne. Skjønner ikke helt hva mer jeg kan gjøre for å hjelpe meg selv.

Kan du be om at dere legger en plan for hvordan du aktivt kan jobbe med ting mellom timene? Og at det brukes metodikk som forskningsmessig fungerer? Det høres ut som du bare går til han og tømmer deg og thats it. Veldig slapt fra hans side som tross alt for svært godt betalt for dette!

Om det er lettere for deg å skrive til han om hva du ønsker av endringer, så kan du jo på forhånd skrive et hyggelig, men litt bestemt brev der du beskriver hva du ønsker slags endringer og at du ber om at han ser på hvordan dere skal få til dette sammen, siden du ikke ser at de metodene som er brukt til nå fungerer godt nok for deg. Du kan jo også skrive noe om at du har grudd deg for å ta opp dette pga din unnvikenhet, dersom du syns det er ok å nevne.

Om han ikke evner å gi deg det du ønsker må du vurdere å bytte behandler. Det er for ille at du skal risikere din helse og utvikling for å dekke over at dette er faglig dårlig arbeid. (Forutsetter at din beskrivelse er rimelig, noe den antagelig er - etter min egen og en del andres erfaring med å gå til psykologer/psykiatere.)

Sool1365380740
Skrevet

Kan du be om at dere legger en plan for hvordan du aktivt kan jobbe med ting mellom timene? Og at det brukes metodikk som forskningsmessig fungerer? Det høres ut som du bare går til han og tømmer deg og thats it. Veldig slapt fra hans side som tross alt for svært godt betalt for dette!

Om det er lettere for deg å skrive til han om hva du ønsker av endringer, så kan du jo på forhånd skrive et hyggelig, men litt bestemt brev der du beskriver hva du ønsker slags endringer og at du ber om at han ser på hvordan dere skal få til dette sammen, siden du ikke ser at de metodene som er brukt til nå fungerer godt nok for deg. Du kan jo også skrive noe om at du har grudd deg for å ta opp dette pga din unnvikenhet, dersom du syns det er ok å nevne.

Om han ikke evner å gi deg det du ønsker må du vurdere å bytte behandler. Det er for ille at du skal risikere din helse og utvikling for å dekke over at dette er faglig dårlig arbeid. (Forutsetter at din beskrivelse er rimelig, noe den antagelig er - etter min egen og en del andres erfaring med å gå til psykologer/psykiatere.)

Ja må virkelig få gjort noe med dette. Dette er ikke terapi for meg iallefall. Men helt ærlig så vet jeg ikke helt hva jeg ønsker ut av behandlingen. Jeg vil jo prøve å få det bedre,og forstå litt mer om hvorfor jeg er sånn og sånn. Har diagnose på angst og depresjon,og står i papirene mine at jeg har en unnvikende personlighetsproblematikk.Vil vel egentlig vite hva jeg kan gjøre med dette,om noe. For det hemmer meg så enormt å gå rundt å være engstelig hele tiden. Det hjelper liksom ikke at psykologen sier at det er en del av min personlighet som har blitt sånn fordi jeg har opplevd traumatiske ting i livet mitt. Jeg kan ikke slå meg til ro med at jeg derfor bare skal fortsette være sånn. Blir så oppgitt og lei av dette. Skal prøve å ta meg sammen og fortelle han at dette ikke fungerer. Tror rett og slett jeg har vært veldig uheldig med behandler.

Gjest Mann deg opp
Skrevet

Ja må virkelig få gjort noe med dette. Dette er ikke terapi for meg iallefall. Men helt ærlig så vet jeg ikke helt hva jeg ønsker ut av behandlingen. Jeg vil jo prøve å få det bedre,og forstå litt mer om hvorfor jeg er sånn og sånn. Har diagnose på angst og depresjon,og står i papirene mine at jeg har en unnvikende personlighetsproblematikk.Vil vel egentlig vite hva jeg kan gjøre med dette,om noe. For det hemmer meg så enormt å gå rundt å være engstelig hele tiden. Det hjelper liksom ikke at psykologen sier at det er en del av min personlighet som har blitt sånn fordi jeg har opplevd traumatiske ting i livet mitt. Jeg kan ikke slå meg til ro med at jeg derfor bare skal fortsette være sånn. Blir så oppgitt og lei av dette. Skal prøve å ta meg sammen og fortelle han at dette ikke fungerer. Tror rett og slett jeg har vært veldig uheldig med behandler.

Hvordan har du brukt tiden mellom timene, forbereder du deg og legger frem problemene du møter i hverdagen? har dere forsøkt å finne løsninger på disse og som du følger opp? har dere satt noen mål for terapien og som dere evaluerer med jevne mellomrom?

Jeg synes du skal manne deg opp, forberede deg godt, skriv gjerne et brev eller notat om det, og fortell psykologen din at det ikke funker det dere gjør, og at forandringer må skje om du skal fortsette i denne terapien.

Sool1365380740
Skrevet

Hvordan har du brukt tiden mellom timene, forbereder du deg og legger frem problemene du møter i hverdagen? har dere forsøkt å finne løsninger på disse og som du følger opp? har dere satt noen mål for terapien og som dere evaluerer med jevne mellomrom?

Jeg synes du skal manne deg opp, forberede deg godt, skriv gjerne et brev eller notat om det, og fortell psykologen din at det ikke funker det dere gjør, og at forandringer må skje om du skal fortsette i denne terapien.

får prøve. føler selv at jeg er forberedt,og tar opp problemene mine. Men er liksom som at han bare bortforklarer allt med: ja,men det er fordi du har vært gjennom så mye bla bla osv... Det vet jeg jo,men får ikke hjelp til hva jeg kan gjøre selv for at det skal bli bedre. Han sier bare at det tar tid,men også at dette er meg og det burde jeg godta. Klarer ikke det helt.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...