Hvordan burde en psykolog være?

[Sool1365380740]

Det lurer jeg på. Hvordan skal timene foregå? Hva er egentlig vanlig? Jeg spør da jeg blir mer og mer sikker på at min psykolog ikke er flink. Han spør bare hvordan jeg har hatt det siden sist. og når jeg forteller om vanskelige ting kommer han ikke med noen innspill om hva jeg kan gjøre for å få det bedre. Har gått i over et år nå,og er i ferd med å gi opp. Men om jeg vil bytte behandler? Tar det da månedsvis før man får en ny? Er frustrert over dette. Noen erfaringer?

[Nøtteskall]

En slik psykolog hadde jeg og en gang. Er glad jeg sluttet.

Føler jeg har møtt den rette nå men hun er sosionom, men veldig flink til å få frem følelser og så kan vi reflektere sammen.

For min del så går jeg best sammen med behandlere med samme kjønn.

[Bella Dotte]

Det kan ta lang tid å få ny, mange opererer ikke engang med ventelister, går det gjennom fastlegen må du avslutte hos den første før du kan få en ny (det er vel kanskje ikke noen krise i ditt tilfelle). Du får heller ingen informasjon om de enkelte psykologene før du evt får dem i tale, mange viser ikke engang "sitt sanne jeg" før etter at du har snakket med dem en stund. Det er vanlig at de er for slappe, eller for konfronterende, eller kunnskapsløse, påståelige, nedlatende eller distanserte. Du må bare prøve deg fram og håpe at du treffer en som passer for deg. Man skulle kunne forvente å bli bedre av å gå til psykolog, men det er langt fra alle som blir det.

Jeg har den ideelle psykolog, mener jeg. Han er varm og omsorgsfull, tar meg og mine behov på alvor, han er tålmodig og interessert, oppriktig og åpen og tror på meg (både har tro på meg og tror på det jeg forteller). Han er også veldig kunnskapsrik og morsom, timene med ham er en fest og jeg føler meg glad og trygg, velfungerende og normal, når jeg har vært hos ham, og når jeg vet at jeg får komme tilbake. Det er sånn jeg mener en psykolog bør være.

[Nøtteskall]

En slik psykolog hadde jeg og en gang. Er glad jeg sluttet.

Føler jeg har møtt den rette nå men hun er sosionom, men veldig flink til å få frem følelser og så kan vi reflektere sammen.

For min del så går jeg best sammen med behandlere med samme kjønn.

Burde vel vært speed dating for oss som leter etter psykologer, så vi kommer overens :-)

[Bella Dotte]

Burde vel vært speed dating for oss som leter etter psykologer, så vi kommer overens :-)

Helt enig, det er akkurat slik jeg har tenkt, også!

(Noen som passer for meg?)

[Gjest storforlangende pasient med lite behov]

Har gått til psykolog og psykiater og også vært innlagt et par ganger. Svarte deg også i en annen tråd her.

Jeg syns en psykolog skal være omsorgsfull, støttende og interessert/nysgjerrig. Han må være til stede mentalt. Så må terapien ha et eller flere mål som det aktivt jobbes mot. Han må utfordre meg til å utvikle meg, gjerne avsløre når jeg jatter med, men uten å ydmyke. Å sitte å prate om løst og fast kan jeg med alle og å bare tømme meg kan jeg til min mor eller til katta. Så det vil jeg ikke ha av en terapeut. Han kan gjerne ha humor og være litt sprø og litt jordnær og normal - vise litt av seg selv.

Har opplevd mye bra, men lite konkret ift oppgaver og mål. Mye bra ift omsorg, støtte osv.. Og en del som er gode på medisiner. Men blir fort litt..hmm symptomer ja.. hmm... diagnose.. hmmm, vi prøver litt medisiner! Men jeg er bipolar da, og fungerer greit og har ikke trengt å jobbe veldig mye med meg selv bortsett fra en periode jeg slet med angst. Da trengte jeg en som jobbet slik med meg. Men fikk noen samtaler og litt sobril og fant ut av ting selv.

[XbellaX]

Har du tatt tak i dette, har du spurt vedkommende, har du fremmet ønsker for hvordan du ønsker timene skal være for å ha nytteverdi for deg?

[marlenexxx27]

Det kan ta lang tid å få ny, mange opererer ikke engang med ventelister, går det gjennom fastlegen må du avslutte hos den første før du kan få en ny (det er vel kanskje ikke noen krise i ditt tilfelle). Du får heller ingen informasjon om de enkelte psykologene før du evt får dem i tale, mange viser ikke engang "sitt sanne jeg" før etter at du har snakket med dem en stund. Det er vanlig at de er for slappe, eller for konfronterende, eller kunnskapsløse, påståelige, nedlatende eller distanserte. Du må bare prøve deg fram og håpe at du treffer en som passer for deg. Man skulle kunne forvente å bli bedre av å gå til psykolog, men det er langt fra alle som blir det.

Jeg har den ideelle psykolog, mener jeg. Han er varm og omsorgsfull, tar meg og mine behov på alvor, han er tålmodig og interessert, oppriktig og åpen og tror på meg (både har tro på meg og tror på det jeg forteller). Han er også veldig kunnskapsrik og morsom, timene med ham er en fest og jeg føler meg glad og trygg, velfungerende og normal, når jeg har vært hos ham, og når jeg vet at jeg får komme tilbake. Det er sånn jeg mener en psykolog bør være.

Ja, enig. En time hos psykologen bør være en FEST! Alle psykologer som ikke skaper en FEST av en behandlingsstime bør miste psykologlisensen. De bør bli sendt til fangeleir i Sibir.

Det er viktig å huske at pasienten fortjener å være GLAD, og at det er psykologens ansvar!

[Madelenemie]

Hei!

Jeg tror det kommer an på hvilken diagnose man har.

Jeg har en psykiater jeg elsker så høyt at hjertet mitt slår ekstra hardt når jeg tenker på henne, og jeg blir varm inni meg og føler jeg blir rød i kinnene (tror det er på innsiden for ingenting syns på utsiden, jeg er bare så glad min psykiater er en dame og ikke en mann for ellers kunne det jo blitt mer forviklinger for meg), men hun har aldri satt opp mål eller nevnt terapitype. Vi er løsningsorienterte, det er det jeg trenger, noen som gir meg svar på feks hva man sier når det kommer noen på besøk.

Og alt dette får jeg så gode svar på at jeg både åpner dører selv om jeg ikke vet hvem som skjuler seg bak og tar telefoner fordi setningen jeg bruker er godkjent og avklart med min psykiater.

(som sier til den som til mye, "det er jo akkurat det mennesker burde si")

Også trengte jeg noen som hjalp meg å sette ting i perspektiv, samt forstå meg litt bedre på mennesker, og min mann.

Med denne økte sosiale kompetansen jeg kunne tilegne meg da jeg fikk riktig diagnose var det viktig å ha en psykiater å stille spørsmål, som gir gode svar, og snakker tydelig og konkret og fornuftig.

Derfor trenger jeg en slik psykiater som deler av sin erfaring også personlig erfaring, jeg gjør slik min psykiater ville gjort, eller slik min psykiater gjør, jeg tror jeg speiler meg i henne for jeg vil bli helt lik hun, hun er mitt forbilde, og rett etter jeg fikk diagnosen asperger syndrom tok hun over plassen til Gud.

Jeg glemte å gå i kirken, helt til hun satte meg på ideen igjen.

[Madelenemie]

Burde vel vært speed dating for oss som leter etter psykologer, så vi kommer overens :-)

Hei!

Jeg tror egentlig at hvis psykiatere er faglig dyktige, så kan de hjelpe de fleste. Jeg har møtt tre psykiatere og jeg likte dem alle godt. Den første var jeg hos bare mellom 30-60 minutter det var han som mente jeg muligens hadde asperger syndrom og burde utredes for dette. Jeg likte han, og jeg så på han da han ikke så på meg.

Fordi han sa han skulle ta godt vare på meg, ble jeg så glad at jeg ville være hos bare han, men fordi han var overlegen så måtte jeg gå til en annen for utredning, og heldigvis for det ble jo min egen kjære psykiater det

Jeg har skrevet et brev til denne psykiateren som jeg traff første gang, jeg var glad for hans setning, men han sa noen merkelige ting også, som jeg vil gjøre han oppmerksom på kan være forvirrende.

Det er jo et mysterium når jeg nå tenker på det at han slik etter la oss si 30 min. kommer på tanken om asperger syndrom av alle ting, ja det er forunderlig for meg (det var før jeg skrev mitt lange brev til og med?), for andre som var hos han og sier han er en streng mann, mot meg var han ikke streng, bare rett inn, smilte hyggelig, sa hyggelige ord som "ja nå vi skal ta godt vare på deg her", jeg blir glad nå når jeg tenker på han.

[Bella Dotte]

Ja, enig. En time hos psykologen bør være en FEST! Alle psykologer som ikke skaper en FEST av en behandlingsstime bør miste psykologlisensen. De bør bli sendt til fangeleir i Sibir.

Det er viktig å huske at pasienten fortjener å være GLAD, og at det er psykologens ansvar!

Hei! Jeg mente det jeg skrev, oppriktig! Gjør du det også, eller er du ironisk her? :-)

[Madelenemie]

Ja, enig. En time hos psykologen bør være en FEST! Alle psykologer som ikke skaper en FEST av en behandlingsstime bør miste psykologlisensen. De bør bli sendt til fangeleir i Sibir.

Det er viktig å huske at pasienten fortjener å være GLAD, og at det er psykologens ansvar!

Hei!

Jeg tror hun er ironisk

Hvis jeg har rett blir jeg glad

Da har jeg forstått noe Bella Dotte, jeg frir likevel til deg.

[marlenexxx27]

Hei! Jeg mente det jeg skrev, oppriktig! Gjør du det også, eller er du ironisk her? :-)

Jeg skjønner at du mente det oppriktig. Det jeg skrev mente jeg ironisk.

For å være tydelig:

Jeg mener det er helt himmelropende urimelig å forvente at det å gå til psykolog skal føles som - gud hjelpe meg - en FEST! Ikke rart folk blir skuffa da!

Videre mener jeg at ingen "fortjener" å være "glad", og at det uansett ikke er psykologen (eller noen annen) sitt ansvar å sørge for at pasienten føler det slik.

Dessuten ville jeg aldri foreslå å sende noen til fangeleir i Sibir bare fordi de utfører jobben sin på en uperfekt måte.

[Bella Dotte]

Jeg skjønner at du mente det oppriktig. Det jeg skrev mente jeg ironisk.

For å være tydelig:

Jeg mener det er helt himmelropende urimelig å forvente at det å gå til psykolog skal føles som - gud hjelpe meg - en FEST! Ikke rart folk blir skuffa da!

Videre mener jeg at ingen "fortjener" å være "glad", og at det uansett ikke er psykologen (eller noen annen) sitt ansvar å sørge for at pasienten føler det slik.

Dessuten ville jeg aldri foreslå å sende noen til fangeleir i Sibir bare fordi de utfører jobben sin på en uperfekt måte.

Takk for oppklaringen...! Akkurat det med Sibir var jeg temmelig sikker på var en overdrivelse. Og selvfølgelig har pasienten ansvaret selv for sin egen lykke.

Jeg forventet nok ikke "fest" med psykologen min - men jeg er veldig glad for at jeg opplever det slik! Ja, litt bakgrunnsinformasjon om at jeg egentlig ikke liker fester, er kanskje på sin plass, det er bråkete og uoversiktlig, man snakker om uvesentlige ting og jeg føler meg bortkommen og vet ikke hva jeg skal gjøre. Dessuten må jeg pynte meg, og det hater jeg. Til psykologen min kommer jeg i vanlige klær og snakker om det jeg ønsker å snakke om. Han har fullt fokus på meg og vet akkurat hva jeg liker at han sier til meg. Vi jobber med aktuelle problemstillinger, barndom, fungering. Det holder meg oppe i en slik grad at jeg orker, og setter pris på, omgang med andre mennesker.

Jeg synes at alle mennesker som ønsker det, burde ha krav på hjelp til å føle seg glade. Dessuten burde en god del behandlere vært fratatt lisensen. Når pasienten blir dårligere fordi terapeuten ikke kan faget sitt og nekter å sette seg inn det han skal, er det helsefarlig og et misbruk av samfunnets ressurser (jeg snakker om trygdekassepsykologer her).