Nå går det til dundas

[Gjest Jobb om 30min]

Greier ikke å dra på jobb fordi jeg er helt knust og kan ikke gå dit slik. hadde en dag tidligere i uka som også gikk dårlig fordi jeg var totalt utenfor. Idag skal jeg ha med meg en på opplæring også.

Har ingen ting som kan hjelpe meg og greier ikke ro meg ned selv. hva gjør man i slike tilfeller?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da mobiliserer en hele sin voksne personlighet, utholder plagene og går likevel.

[Gjest Trådstarter]

Da mobiliserer en hele sin voksne personlighet, utholder plagene og går likevel.

Jeg dro. Men er likevel nervevrak og det er bare snakk om tid når jeg ikke greier å svelge klumpen i halsen lengre og jeg begynner å grine overfor kundene og min kollega som jeg lærer opp. Hva gjør en så videre for at det ikke skal skje?

[mariaflyfly]

Jeg dro. Men er likevel nervevrak og det er bare snakk om tid når jeg ikke greier å svelge klumpen i halsen lengre og jeg begynner å grine overfor kundene og min kollega som jeg lærer opp. Hva gjør en så videre for at det ikke skal skje?

Man gjør videre akkurat det samme som NHD svarte. Man tvinger tankene over på noe annet og tar på seg et påklistra smil.

[Gjest bølger]

Jeg fikk sobril av legen. Det ble flere år med sobrilbruk for å holde det gående på jobb. Måtte til slutt ta mye for mye for å prøve å klare det. Da ble jeg redd og sluttet å bruke de, og resultatet ble sykemelding.

Vi skal gjøre mye for å klare å holde det gående på jobb, men en plass går grensen, og ingen er tjent på at vi overgår den.

[frosken]

Jeg dro. Men er likevel nervevrak og det er bare snakk om tid når jeg ikke greier å svelge klumpen i halsen lengre og jeg begynner å grine overfor kundene og min kollega som jeg lærer opp. Hva gjør en så videre for at det ikke skal skje?

Prøv å finne ut av hvordan du best kan hente deg inn i fritiden.

[Gjest det lure æ på]

Da mobiliserer en hele sin voksne personlighet, utholder plagene og går likevel.

Mener du at man skal dra på jobb også om man bare sitter og gråter? Jeg spør fordi jeg oppriktig lurer, ikke fordi jeg ikke tror du kan mene det. Jeg har det med å presse meg på jobb, og jeg gjør alt jeg kan for ikke å gråte offentlig, men en dag før jobb brast jeg sammen i gråt, og måtte be om å få slippe kundemottaket resten av dagen. Jeg mener det er uprofesjonelt å sitte i kontakt med kunder og plutselig kunne sette igang og gråte tilsynelatende uten grunn, eller av bare "filleting". Jeg tror jeg stort sett er enig med deg i at man skal skjerpe seg så langt man kan, men...

[Gjest cvxzv]

Hva er det som gjør at du gråter på jobb da?

Kan du gå vekk et sted og gråte litt om det blir behov?

[Gjest Dido]

Da mobiliserer en hele sin voksne personlighet, utholder plagene og går likevel.

Hei, håper du har kommet over dette nå, når du skal på jobb, drar du på jobb og legger personlige problemer/ting igjen hjemme! Når du er på jobb, fokuserer du på jobben din..

Du skrev at du ikke orker å dra på jobb kl. 14.31, men allikevel klarer du å skrive et innlegg her igjen kl. 15.52 om at du er på jobb, jeg lurer da på hva slags jobb du har som kan logge deg inn her på DOL og svare......

[Gjest Trådstarter]

Mener du at man skal dra på jobb også om man bare sitter og gråter? Jeg spør fordi jeg oppriktig lurer, ikke fordi jeg ikke tror du kan mene det. Jeg har det med å presse meg på jobb, og jeg gjør alt jeg kan for ikke å gråte offentlig, men en dag før jobb brast jeg sammen i gråt, og måtte be om å få slippe kundemottaket resten av dagen. Jeg mener det er uprofesjonelt å sitte i kontakt med kunder og plutselig kunne sette igang og gråte tilsynelatende uten grunn, eller av bare "filleting". Jeg tror jeg stort sett er enig med deg i at man skal skjerpe seg så langt man kan, men...

Det var akkurat det samme jeg lurte på også. Men du ser, ingen svar på det. Så jeg tror ikke andre forstår hvordan det er.

[Gjest bølger]

Det var akkurat det samme jeg lurte på også. Men du ser, ingen svar på det. Så jeg tror ikke andre forstår hvordan det er.

Jeg gråt på jobb. Ser i ettertid at jeg burde holdt meg hjemme.

[Gjest Trådstarter]

Jeg gråt på jobb. Ser i ettertid at jeg burde holdt meg hjemme.

Jeg ble "heldigvis" syk, jeg spydde, og fikk dermed en god grunn til å dra hjem. Før det kjempet jeg mot klumpen i halsen og for at tårene ikke skulle ta overhånd foran andre.

Min terskel for å være hjemme fra jobb er veldig høy. Det sier mye om hvordan det er å ha det sånn. Derfor er det etter min mening og opplevelse enkelt for andre å si at man bare skal ta seg sammen når det er sånn. Jeg har vanskelig for å tro at disse vet hva de da snakker om.

[Gjest bølger]

Jeg ble "heldigvis" syk, jeg spydde, og fikk dermed en god grunn til å dra hjem. Før det kjempet jeg mot klumpen i halsen og for at tårene ikke skulle ta overhånd foran andre.

Min terskel for å være hjemme fra jobb er veldig høy. Det sier mye om hvordan det er å ha det sånn. Derfor er det etter min mening og opplevelse enkelt for andre å si at man bare skal ta seg sammen når det er sånn. Jeg har vanskelig for å tro at disse vet hva de da snakker om.

Jeg tror heller ikke de vet hvordan det er. Jeg tok mye for mye sobril for å holde gråten unna, men klarte det ikke likevel. Eneste jeg tenkte på var at jeg skulle klare å fungere på jobb. At jeg tok for mye sobril og heller ikke burde kjørt bil tenkte jeg ikke på da.

Jeg tror at noen ganger er det bedre å bli hjemme. Legen spurte meg engang om hva som var det viktigste når jeg ikke ville ha sykemelding. Jobben eller helsen. Da var nok jobben det viktigste for meg, men nå vil jeg heller prioritere helsen.

[frosken]

Jeg ble "heldigvis" syk, jeg spydde, og fikk dermed en god grunn til å dra hjem. Før det kjempet jeg mot klumpen i halsen og for at tårene ikke skulle ta overhånd foran andre.

Min terskel for å være hjemme fra jobb er veldig høy. Det sier mye om hvordan det er å ha det sånn. Derfor er det etter min mening og opplevelse enkelt for andre å si at man bare skal ta seg sammen når det er sånn. Jeg har vanskelig for å tro at disse vet hva de da snakker om.

''Min terskel for å være hjemme fra jobb er veldig høy. Det sier mye om hvordan det er å ha det sånn. Derfor er det etter min mening og opplevelse enkelt for andre å si at man bare skal ta seg sammen når det er sånn. Jeg har vanskelig for å tro at disse vet hva de da snakker om.

''

Det er mulig at du har høyere terskel enn folk flest, og det er selvfølgelig også mulig at du har en for høy terskel. Kanskje er det også motsatt - vi kan ikke vite det.

Du kan heller ikke vite hva andre brukere av forumet har erfart eller kjempet seg gjennom.

Jeg synes det er sært at du stadig forsøker å bebreide folk som har svart deg etter beste evne. Dersom du mener at forumets brukere ikke er i stand til å sette seg inn i din unike situasjon, så vil jeg foreslå at du lar være å stille disse spørsmålene.

[Gjest flere synspunkter]

"Å ikke gi opp" lønner seg i lengden. Gå på jobb hvis du kan. Det kan man som regel. Når man har trossa angst og psykisk smerte og likevel gått på jobb, føler man at man likevel mestrer - og så kan man være stolt av seg selv etterpå. Ta gjerne en bitteliten "timeout" for å klare å tenke og samle seg også du kan.

Trenger ikke å være en sykmelding altså. Kan være å gå en liten tur.

Gråting når man er alene med seg selv fungerer ofte som antidepressiva. Uten bivirkningene.

Jeg har selv sittet og strigrått etter jobb når andre ikke så det. Har alltid følt meg litt bedre etterpå. Det er ikke farlig å gråte, men det er et symtom hvis det skjer hele tida.

Finn ut hva som skaper stresset du føler!!!! Ikke bare tenk at du har "tenkt deg inn i dette" selv. Du har sannsynligvis skrudd deg selv gravis nedover, men det finnes også flere faktorer. Kropp og sinn henger sammen.

Identifiser disse faktorene. Hvis du ikke klarer det selv, snakk med fastlegen! Særlig hvis dette varer lenge og det blir stadig verre.

Jeg blir irritert når folk utelukkende råder andre til bare å "ta seg sammen og være såkalt voksen.

Det er faktisk voksent å skjønne når man må ha en liten "time out". Det er ikke det samme som å gi opp eller ikke være voksen.

Hvis du klarer å identifisere stressfaktorene og gjøre noe med dem, kommer du ut av det.

Kostholdsendring og trening for at hjernen og nervesystemet skal takle stress bedre kan være en av nøklene.

Av en eller grunn blir ofte det "å slite psykisk" forbundet kun med tankene våre, men ikke knyttet til f.eks. matvaner eller andre fyiske ting.

Tja, hva som er årsaken? Det er voksent å prøve å finne ut av dette - ikke bare "ta seg sammen og gå på jobb!"

[mariaflyfly]

Jeg ble "heldigvis" syk, jeg spydde, og fikk dermed en god grunn til å dra hjem. Før det kjempet jeg mot klumpen i halsen og for at tårene ikke skulle ta overhånd foran andre.

Min terskel for å være hjemme fra jobb er veldig høy. Det sier mye om hvordan det er å ha det sånn. Derfor er det etter min mening og opplevelse enkelt for andre å si at man bare skal ta seg sammen når det er sånn. Jeg har vanskelig for å tro at disse vet hva de da snakker om.

''Derfor er det etter min mening og opplevelse enkelt for andre å si at man bare skal ta seg sammen når det er sånn. Jeg har vanskelig for å tro at disse vet hva de da snakker om.''

Jeg kjenner jeg blir ganske provosert over denne uttalelsen. Hvem er du som tror du vet hva de som svarer deg har vært gjennom?

Du sier ingenting om hva vanskene dine gjelder, jeg lurer på hvorfor dine problemer ser ut til å være større og viktigere enn alle andres?

[Gjest Psyk av alt]

Jeg ble "heldigvis" syk, jeg spydde, og fikk dermed en god grunn til å dra hjem. Før det kjempet jeg mot klumpen i halsen og for at tårene ikke skulle ta overhånd foran andre.

Min terskel for å være hjemme fra jobb er veldig høy. Det sier mye om hvordan det er å ha det sånn. Derfor er det etter min mening og opplevelse enkelt for andre å si at man bare skal ta seg sammen når det er sånn. Jeg har vanskelig for å tro at disse vet hva de da snakker om.

Hva slags behandling mottar du?