Ny her.. Hvem deler dere med, og hva?????

[oppogfram]

Hei! Jeg er ny her, og vet ikke riktig hva man kan spørre om.. men jeg sliter i livet, og synes dette med venner er vanskelig.. Jeg vil så gjerne, og er desverre av den åpne typen som deler for mye.. Nå skal jeg begynne i terapi... neste uke.. Hva er vanlig at man deler med venner? Hvor viktig er det med støtte fra andre for få best mulig effekt av behandlingen? Eller går man denne vegen sammen med terapaut og lar resten av verden få fred??

Det er en utrolig vanskelig balanse å dele nok, inkludere sånn passe og samtidig ha en sunn ring rundt seg, for å beskytte både seg selv og sine venner... noen som har noen tanker å dele med meg her??

[Bella Dotte]

Jeg deler alt med alle(!), men det mest intime er det av en eller annen merkelig grunn vanskelig å snakke om med psykologen min, selv om (eller kanskje fordi) han også er sexolog.

Jeg har opplevd at jeg var nødt til å begynne i terapi før jeg turte å åpne meg nok til å få så mye kontakt med andre mennesker at jeg kunne komme i et vennskapsforhold med noen. (Jeg har hatt noen venner opp igjennom, men det har vært personer som har "tatt meg under vingen" og tatt alt initiativ selv.)

[motorPrøysen]

"Hvor viktig er det med støtte fra andre for få best mulig effekt av behandlingen? Eller går man denne vegen sammen med terapaut og lar resten av verden få fred??"

Det er vel individuelt, men jeg mener i hvert fall at det ikke er nødvendig med støtte fra andre ang. behandlingen for å få effekt av den. Forholdet mellom psykoterapeut og pasient er spesielt fordi det på den ene sida er formelt (regulert av tid, regler og betaling), mens det på den andre sida kan være svært intimt i egenskap av det man sier og de følelsene man viser. Det er ikke, og bør ikke være, som å snakke med en venn.

[oppogfram]

"Hvor viktig er det med støtte fra andre for få best mulig effekt av behandlingen? Eller går man denne vegen sammen med terapaut og lar resten av verden få fred??"

Det er vel individuelt, men jeg mener i hvert fall at det ikke er nødvendig med støtte fra andre ang. behandlingen for å få effekt av den. Forholdet mellom psykoterapeut og pasient er spesielt fordi det på den ene sida er formelt (regulert av tid, regler og betaling), mens det på den andre sida kan være svært intimt i egenskap av det man sier og de følelsene man viser. Det er ikke, og bør ikke være, som å snakke med en venn.

Takk for ditt svar. Klart det er individuelt.. Jeg har vanskelig for å kjenne er riktig tillit til mennesker, men ord fra ting jeg har opplevd kan jeg dele uten at det gjør meg mye.. Blir spennende å se om jeg kjenner at jeg vil klare å åpne meg for terapauten. ..

[oppogfram]

Jeg deler alt med alle(!), men det mest intime er det av en eller annen merkelig grunn vanskelig å snakke om med psykologen min, selv om (eller kanskje fordi) han også er sexolog.

Jeg har opplevd at jeg var nødt til å begynne i terapi før jeg turte å åpne meg nok til å få så mye kontakt med andre mennesker at jeg kunne komme i et vennskapsforhold med noen. (Jeg har hatt noen venner opp igjennom, men det har vært personer som har "tatt meg under vingen" og tatt alt initiativ selv.)

Jeg er nok også slik at jeg deler litt alt med alle.. Og så er jeg så redd for å dele for mye, mange tanker blir feil, og jeg synes det er vanskelig å se hvor grensene går for hvor mye de egentlig synes det er greit at jeg deler... Vennskap generelt er supervanskelig, og jeg har alltid hatt venner der jeg selv har måtte ta mye initsiativ.. Det er ikke så lett å vite om de da er sammen med meg og lar meg dele fordi de synes synd på meg, eller fordi de ... ja.... Og skulle de la meg kjenne at jeg kan trives og være i en likebverdig relasjon, så blir det bare kaos også Usj... ble mye dette.. Ikke lett å skjønne hva jeg babler om..

Jeg vil så gjerne gjøre det som er best og rett.. og prøve å beholde en venn midt i dette...

[Gjest flere synspunkter]

Kjempelurt å gå i terapi hvis man sliter med noe. Håper terapeuten din er flink, slik at du får "rydda opp" i tankene dine.

Betyr at du er en sterk person. Kun sterke personer velger å gå i terapi! :-). Vil også med dette gi deg en klem.

Mange voksne mennesker går rundt uten nære venner, selv om de kanskje har mange bekjente - fordi det faktisk er vanskelig å få nye venner i voksen alder i dette samfunnet vårt hvor alle "alltid har så mye å gjøre".

Utrolig mange føler seg utenfor, men få tør å snakke om det.

Spørsmålet ditt avhenger av så mange ting, så det er imidlertid ikke mulig å svare generelt.

Noen tåler at man deler mye og er åpen. Gjensidig nytte.

Da er det helt topp å dele! Vi mennesker trenger å dele.

Er man man mye alene, kan man også reagerer med å bli åpnere enn ellers (man trenger desperat noen å snakke med). Det er helt normalt å trenge noen å snakke med. Uten det, kan vi bli litt snåle :-). Det er viktig å utveksle erfaringer. Det lærer vi masse av!

Svært mange mennesker reagerer med en slags "overåpenhet" overfor andre når noen endelig lytter - når de ellers er mye alene. Kjenner meg selv igjen - fra perioder i livet hvor jeg har vært mye alene.

Da har jeg også trodd at det var vanskelig for meg å få venner, men det har ikke stemt med virkeligheten. Oppdaget etter hvert at jeg faktisk var svært godt likt, men ingen hadde tid.

Når man har noen faste å snakke med, forsvinner gjerne denne "overåpenheten". Men det er ikke "over"-åpenhet for alle faktisk.

Mange blir glade over at noen tør ta opp ting/dele erfaringer om ting de selv har hatt problemer med.

Noen vil ikke ha andres triste ting og trekker seg unna. De ønsker heller ikke å være så åpne selv. Da er det greit å være var på reaksjoner, slik at man respekterer det. Ikke dermed sagt at det er noe galt med en selv.

Noen bruker det du forteller om deg selv mot deg hvis de tjener på det. Eller prøver å utnytte deg.

Og så er det timing. Hva man sier til hvem i ulike situasjoner. Noen synes noe er veldig pinslig å snakke om, men s andre kan snakke om de samme tingene som den naturligste tingen i verden.

Noen ganger er det bare "feil tidspunkt".

Derfor: Eneste grunn til å ikke være "for" åpen, er at man må beskytte seg. Det er ikke nødvendigvis en dårlig egenskap ved deg!

Er selv en åpen person.

Enten må man være veldig forsiktig, eller så må man tåle reaksjonene man får. For min del, er det nok det siste.

Jeg er blitt ganske hardhudet etter hvert, men er bevisst på at jeg ikke må si ting som jeg vet kan såre meg veldig hvis det misbrukes eller misforstås av andre. Og jeg er ekstremt forsiktig med å være åpen på vegne av andre eller si ting som kan stille andre i et dårlig lys eller røpe deres hemmeligheter.

[Bella Dotte]

Jeg er nok også slik at jeg deler litt alt med alle.. Og så er jeg så redd for å dele for mye, mange tanker blir feil, og jeg synes det er vanskelig å se hvor grensene går for hvor mye de egentlig synes det er greit at jeg deler... Vennskap generelt er supervanskelig, og jeg har alltid hatt venner der jeg selv har måtte ta mye initsiativ.. Det er ikke så lett å vite om de da er sammen med meg og lar meg dele fordi de synes synd på meg, eller fordi de ... ja.... Og skulle de la meg kjenne at jeg kan trives og være i en likebverdig relasjon, så blir det bare kaos også Usj... ble mye dette.. Ikke lett å skjønne hva jeg babler om..

Jeg vil så gjerne gjøre det som er best og rett.. og prøve å beholde en venn midt i dette...

Jeg får også mye igjen fra dem jeg snakker med. Jeg tror DET er en viktig grunn til at jeg synes det er vanskelig å snakke om enkelte ting med psykologen. Han er varm og snill og interessert, men han forteller jo ikke meg hva han går og grubler på...

[oppogfram]

Jeg får også mye igjen fra dem jeg snakker med. Jeg tror DET er en viktig grunn til at jeg synes det er vanskelig å snakke om enkelte ting med psykologen. Han er varm og snill og interessert, men han forteller jo ikke meg hva han går og grubler på...

Jeg har en venninne jeg snakker og deler noe med, et menneske jeg setter umåtelig stor pris på, men som jeg nå synes alt er vanskelig med, da mitt hode er så fylt med tanker og jeg ikke lenger klarer å skille hva som kan være sant, og hva som er tankespinn.. Jeg er veeeldig negativ mot meg selv, og kan ikke se at gode mennesker kan ha gode motivet for å være sammen med meg, og da er de "bare snille" - jeg vil ikke det... Derfor må jeg ha hjelp til å avsløre å få bort alle løgnene jeg lager meg...

Tusen takk for at du deler

[oppogfram]

Kjempelurt å gå i terapi hvis man sliter med noe. Håper terapeuten din er flink, slik at du får "rydda opp" i tankene dine.

Betyr at du er en sterk person. Kun sterke personer velger å gå i terapi! :-). Vil også med dette gi deg en klem.

Mange voksne mennesker går rundt uten nære venner, selv om de kanskje har mange bekjente - fordi det faktisk er vanskelig å få nye venner i voksen alder i dette samfunnet vårt hvor alle "alltid har så mye å gjøre".

Utrolig mange føler seg utenfor, men få tør å snakke om det.

Spørsmålet ditt avhenger av så mange ting, så det er imidlertid ikke mulig å svare generelt.

Noen tåler at man deler mye og er åpen. Gjensidig nytte.

Da er det helt topp å dele! Vi mennesker trenger å dele.

Er man man mye alene, kan man også reagerer med å bli åpnere enn ellers (man trenger desperat noen å snakke med). Det er helt normalt å trenge noen å snakke med. Uten det, kan vi bli litt snåle :-). Det er viktig å utveksle erfaringer. Det lærer vi masse av!

Svært mange mennesker reagerer med en slags "overåpenhet" overfor andre når noen endelig lytter - når de ellers er mye alene. Kjenner meg selv igjen - fra perioder i livet hvor jeg har vært mye alene.

Da har jeg også trodd at det var vanskelig for meg å få venner, men det har ikke stemt med virkeligheten. Oppdaget etter hvert at jeg faktisk var svært godt likt, men ingen hadde tid.

Når man har noen faste å snakke med, forsvinner gjerne denne "overåpenheten". Men det er ikke "over"-åpenhet for alle faktisk.

Mange blir glade over at noen tør ta opp ting/dele erfaringer om ting de selv har hatt problemer med.

Noen vil ikke ha andres triste ting og trekker seg unna. De ønsker heller ikke å være så åpne selv. Da er det greit å være var på reaksjoner, slik at man respekterer det. Ikke dermed sagt at det er noe galt med en selv.

Noen bruker det du forteller om deg selv mot deg hvis de tjener på det. Eller prøver å utnytte deg.

Og så er det timing. Hva man sier til hvem i ulike situasjoner. Noen synes noe er veldig pinslig å snakke om, men s andre kan snakke om de samme tingene som den naturligste tingen i verden.

Noen ganger er det bare "feil tidspunkt".

Derfor: Eneste grunn til å ikke være "for" åpen, er at man må beskytte seg. Det er ikke nødvendigvis en dårlig egenskap ved deg!

Er selv en åpen person.

Enten må man være veldig forsiktig, eller så må man tåle reaksjonene man får. For min del, er det nok det siste.

Jeg er blitt ganske hardhudet etter hvert, men er bevisst på at jeg ikke må si ting som jeg vet kan såre meg veldig hvis det misbrukes eller misforstås av andre. Og jeg er ekstremt forsiktig med å være åpen på vegne av andre eller si ting som kan stille andre i et dårlig lys eller røpe deres hemmeligheter.

Tusen takk for ditt svar! Jeg er enig og kjenner meg igjen i mye der.

Problemet for meg, er at jeg har hatt flere venner som jeg har delt med, og som har sagt at det er fint og greit at jeg deler, men så er det brått borte.. Tar ikke jeg kontakt, så finnes de ikke mer... nå har jeg ei ny venninne som jeg virkelig kjenner hjertekontakten med, og som jeg er livredd for å gjøre noe for å miste..... samtidig som man har stort behov av å dele, og skjønner jo at livet deres dereier seg om annet enn mine merkelige analyser og selvlagede løyntanker... Derfor MÅ jeg gå i terapi, for min egen del først, men min motivasjon ligger jo i at jeg ønsker å være en venn og et medmenneske heller enn å være en slitsom byrde selv også...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Del det vanskelige med terapeuten. Prøv å la vanlig vennskapelig omgang være som den ellers er mellom friske.

[PieLill]

En treningsmetode i forhold til dette er å være bevisst lyttende og oppmerksom på hva andre forteller i ulike relasjoner og sammenhenger.

Hva andre sier og ikke sier gir en god pekepinn, men ingen fasit på hva som passer seg og ikke.

mvh