Klarer ikke glemme

[Gjest Molly1987]

Hei. Hvis jeg i et forhold ikke klarer å glemme enkelte hendelser som jeg ser på som svik, er det da jeg som har et problem? Min samboer mener at jeg har et problem da jeg ikke har klart å glemme hendelser som har skjedd for 1 år siden. Hendelser som f.eks at han dumpa meg, og da jeg endelig tok ham tilbake dro han på strippeklubb tre ganger i løpet av 2 måneder. Han ville også lette sin samvittighet ved å si noe han hadde holdt skjult for meg i 2år. Nemlig at han hadde hatt sex med sin ex en gang det var slutt mellom oss for 2 år siden.(Det var slutt kun en uke, og han slo opp) Jeg syns dette er veldig respektløst overfor meg og jeg klarer rett og slett ikke å glemme dette. Er det meg det er noe galt med? Han mener jeg burde gå til psykolog for å få hjelp til å glemme dette. Eller skulle jeg bare forlate ham en gang for alle? Min indre stemme sier at jeg skal det, men han har på en måte overtaket på meg, hvis du skjønner. Jeg er 24 år og har nettopp begynt på høgskole i en annen by, og han på 30 år flyttet da etter og fikk seg ny jobb her. Jeg angrer litt på dette nå, men han har på måte en veldig sterk innflytelse på meg. Og vi har det jo veldig godt sammen ellers, og han er en veldig bra mann på alle andre måter. Men hvorfor klarer jeg ikke glemme? Blir veldig sliten av dette Har du noen tips til hva jeg kan gjøre?

[Lillemus]

Det høres jo ikke ut som han tar deg så veldig alvorlig synes jeg...

Greit nok at man kan gjøre som man vil om det er slutt, men å dumpe deg, knulle eksen og så komme krypende tilbake (evt. gi etter for ditt påtryll?) etter en uke er direkte ufint.

Å dra på strippeklubb en gang med kompiser hadde jeg ikke brydd meg om, men 3 ganger på et par mnd?! Da hadde jeg begynt å lure!

Hvis magefølelsen din sier at du skal gi opp hele fyren en gang for alle så synes jeg du skal høre på den. Du er bare 24 år og alt for ung til å binde deg i et forhold som høres ganske destruktivt ut. Prøv å overbevis deg selv om at han ikke har noe overtak på deg - du er ei tøff jente som bestemmer over seg selv og sitt eget liv! Lykke til! *klem*

[Gjest gryntgrynt]

Å tilgi noe du betrakter som svik i løpet av ett år er vanskelig. Det er ikke noe galt med deg. Du må vurdere om du ønsker å fortsette forholdet og ha disse tankene (hans tilstedeværelse vil jo stadig minne deg på det som har skjedd) eller om du vil fortsette alene.

[huuff]

Det er klart hvis det eneste som er feil i forholdet er disse enkelte episodene, og dere har det bra ellers, så må nok du jobbe med å legge dette bak deg. Et forhold som dveler ved dette, vil jo lide.

Er det en stemme som sier at singel-og studieliv frister, synes jeg du bør lytte til denne. Du kan ikke ta hensyn til at han har flyttet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er klart hvis det eneste som er feil i forholdet er disse enkelte episodene, og dere har det bra ellers, så må nok du jobbe med å legge dette bak deg. Et forhold som dveler ved dette, vil jo lide.

Er det en stemme som sier at singel-og studieliv frister, synes jeg du bør lytte til denne. Du kan ikke ta hensyn til at han har flyttet.

Jeg mener at det er DERE som har et problem, og det er dere sammen som må finne en løsning - om dere ønsker å finne en løsning.

[huuff]

Jeg mener at det er DERE som har et problem, og det er dere sammen som må finne en løsning - om dere ønsker å finne en løsning.

Nå svarte du meg - ikke trådstarter!

[Gjest flere synspunkter]

Er plussene mer dominerende enn minusene i nåtiden? Eller er det et dårlig mønster som bare fortsetter og driver dere fra herandre?

NB: Jeg ser utenfra uten å vite noe om dere to - og dermed kanskje noe lettere å ikke bli for emosjonelt engasjert, slik man gjerne er som er i situasjonen. Men det er også da lettere å kun ta den som snakker sin side.

Hvis plussene var sterkere, ville jeg bestemt meg for å legge fortiden bak meg - men likevel gjort mitt for å bedre kommunikasjonen.

Hvis minusene var klart sterkere, ville jeg veldig sannsynlig gått fra ham - men mest sannsynlig etter å ha prøvd å kommunisere med ham om utfordringene. Prøvd på "hans premisser" også. Prøvd å stille spørsmål og vært tålmodig og tolerant når han svarte.

Men om han ikke gav noe av den samme toleransen, forståelsen, omsorgen og tålmodigheten tilbake, ville jeg nok forlatt ham. Hvis han bare føyset meg vekk eller aldri tok meg alvorlig når jeg tok opp ting som var viktig for meg.

Hvis jeg ikke var glad nok i mannen, hadde jeg ikke orket å jobbe så hardt for å holde på forholdet. Men jeg har også vært nødt til å gå fra menn jeg har vært veldig forelsket i også, fordi jeg skjønte at de på en eller annen måte holdt meg nede. Da jeg en gang fortalte gode venner om hva jeg opplevde i forholdet, fikk jeg også bekreftet at "sånn skal det ikke være". Det var jeg ikke tjent med, og jeg ville kanskje hatt samme situasjon i mange, mange år hvis jeg ikke tok affære og gikk ut av det.

Jeg hadde nok selv også reagert med å føle meg sveket i samme situasjon, slik du beskriver den!

Men dere to må snakke sammen om det.

Det er framtiden som teller.