Er vi helt gale hele gjengen?

[Gjest Vi som tror på ånder]

Det blir stadig flere og flere som tror på at verden består av mer enn det vi ser. Og forsåvidt ser vi mer også. I min omgangskrets er det blitt mange som har historier å fortelle om ting de har opplevd.

I vår familie opplever vi mest å høre ting. Vi hører helt tydelig at noen går i trappa, selv om det ikke er noen der. Vi tar dette rolig, og er ikke redde, men vi undrer oss mest.

Det har ettervært blitt sånn at alle i min nærmeste familie tror på ånder, og vi liker å se programmene om temaet på FEM eller Tv-Norge.

Betyr det at vi er gale hele gjengen? Sånn jeg forstår det så tror ikke psykriatrien på sånnt og vil medisinere bort våre evner til å se å høre det de andre ikke ser.

Hva med katten og hunden? Er de gale også? De reagerer helt tydelig på noe, og går rundt noe som vi ikke ser. Det er altså steder i huset som dyrene nekter å gå, og hvis de må gå der, så løper de fort forbi.

[Sør]

Hva av det du beskriver viser at "ånder" eksisterer?

Med vennlig hilsen

[Gjest Vi som tror på ånder]

Hva av det du beskriver viser at "ånder" eksisterer?

Med vennlig hilsen

Jeg prøver ikke med dette innlegget å overbevise noen om at ånder eksisterer. Det jeg vil frem til er at vi blir stadig flere som TROR at ånder eksisterer. Betyr det at vi blir stadig flere gale her i verden?

Jeg tenker hvorfor skal jeg ikke tro på det vennene mine forteller de har opplevd? Hvorfor skal jeg ikke tro på de som står frem på tv og forteller om sine opplevelser. Hvorfor skal jeg ikke tro på Lisa Williams eller andre med evner. Jeg tror faktisk ikke at alle disse folkene står frem på tv bare for å få oppmerksomhet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For å avgjøre om mennesker med slike oppfatninger er syke eller ikke, må en se på deres funksjon slik jeg skrev i et svar i går.

Det er heller ikke slik at alle ufornuftige er gale.

[Gjest duken]

En er ikke gal om en tror at det finnes en åndeverden, eller at det finnes overnaturlige ting. Snarere tvert om. Jeg synes slikt er bevis for at en har god evne til å tenke "utenfor boksen".

[Sør]

Jeg prøver ikke med dette innlegget å overbevise noen om at ånder eksisterer. Det jeg vil frem til er at vi blir stadig flere som TROR at ånder eksisterer. Betyr det at vi blir stadig flere gale her i verden?

Jeg tenker hvorfor skal jeg ikke tro på det vennene mine forteller de har opplevd? Hvorfor skal jeg ikke tro på de som står frem på tv og forteller om sine opplevelser. Hvorfor skal jeg ikke tro på Lisa Williams eller andre med evner. Jeg tror faktisk ikke at alle disse folkene står frem på tv bare for å få oppmerksomhet.

Hei,

Det er selvsagt en stor forskjell mellom hhv gal, troende og kunnskapsløs.

Det er heller ikke slik at det er flere som tror på overtro - tvert i mot er f. eks. antallet som tror på Gud redusert til ca halve befolkningen.

At folk som Lisa Williams klarer å bedra deler av befolkningen beviser heller ikke at de er galne.

Med vennlig hilsen

[Tunta]

''Betyr det at vi er gale hele gjengen?''

Nei, man kan ikke generalisere på den måten. Eksempelvis er det i min kultur meget vanlig at mennesker opplever ånder, har "samtaler" med ånder, får forvarsel når noe skjer, er sanndrømte osv, dette til tross for at majoriteten tilhører en kristen religion. Det er en del av livet, brukes i stor grad konstuktivt og brukes / føles ikke truende. Jeg kunne nevnt eksempler nok til å fylle en roman, men skal spare deg for en dårlig variant av Isabel Allende eller Gabriel Garcia Marquez

''Sånn jeg forstår det så tror ikke psykriatrien på sånnt og vil medisinere bort våre evner til å se å høre det de andre ikke ser.''

Dette vet jeg lite om, men så lenge "åndeligheten" ikke kompliserer egen eller andres hverdag og liv, ser jeg personlig ikke problemet.

[Gjest Vi som tror på ånder]

''Betyr det at vi er gale hele gjengen?''

Nei, man kan ikke generalisere på den måten. Eksempelvis er det i min kultur meget vanlig at mennesker opplever ånder, har "samtaler" med ånder, får forvarsel når noe skjer, er sanndrømte osv, dette til tross for at majoriteten tilhører en kristen religion. Det er en del av livet, brukes i stor grad konstuktivt og brukes / føles ikke truende. Jeg kunne nevnt eksempler nok til å fylle en roman, men skal spare deg for en dårlig variant av Isabel Allende eller Gabriel Garcia Marquez

''Sånn jeg forstår det så tror ikke psykriatrien på sånnt og vil medisinere bort våre evner til å se å høre det de andre ikke ser.''

Dette vet jeg lite om, men så lenge "åndeligheten" ikke kompliserer egen eller andres hverdag og liv, ser jeg personlig ikke problemet.

Nei, jeg har ikke problemer med det i det hele tatt, men jeg synes det er trist at de som har problemer med det ikke blir tatt på alvor. De blir fortalt at det de ser/hører/føler ikke finnes. Ikke rart om de blir forvirret, og føler seg gale.

[Tunta]

Nei, jeg har ikke problemer med det i det hele tatt, men jeg synes det er trist at de som har problemer med det ikke blir tatt på alvor. De blir fortalt at det de ser/hører/føler ikke finnes. Ikke rart om de blir forvirret, og føler seg gale.

Beklager at jeg stykker opp innlegget ditt, men dog:

''Nei, jeg har ikke problemer med det i det hele tatt,''

Flott! Du stilte et retorisk spørsmål som fordrer et kategorisk svar, men her svarer du jo på ditt eget spørsmål

''men jeg synes det er trist at de som har problemer med det ikke blir tatt på alvor. De blir fortalt at det de ser/hører/føler ikke finnes. Ikke rart om de blir forvirret, og føler seg gale.''

Igjen kan man ikke generalisere. Noen lever godt med dette, andre utvikler psykoser som går ut over dem selv og andre, noen utnytter andre med sine evner (eller kvasi-evner) økonomisk eller emosjonelt, noen bidrar konstruktivt med evnene sine til sine nærmeste, andre får vrangforestillinger, etc, etc.

[Gjest Psyk av alt]

Får vel håpe dere er gale hele gjengen. Jeg blir dritredd av å tenke på at ånder er rundt oss og nekter alt jeg kan å tro på det. Men kjenner at jeg blir redd og utrygg når dere snakker om det.

[Sør]

''Betyr det at vi er gale hele gjengen?''

Nei, man kan ikke generalisere på den måten. Eksempelvis er det i min kultur meget vanlig at mennesker opplever ånder, har "samtaler" med ånder, får forvarsel når noe skjer, er sanndrømte osv, dette til tross for at majoriteten tilhører en kristen religion. Det er en del av livet, brukes i stor grad konstuktivt og brukes / føles ikke truende. Jeg kunne nevnt eksempler nok til å fylle en roman, men skal spare deg for en dårlig variant av Isabel Allende eller Gabriel Garcia Marquez

''Sånn jeg forstår det så tror ikke psykriatrien på sånnt og vil medisinere bort våre evner til å se å høre det de andre ikke ser.''

Dette vet jeg lite om, men så lenge "åndeligheten" ikke kompliserer egen eller andres hverdag og liv, ser jeg personlig ikke problemet.

Jeg er veldig glad i bøkene til Isabel Allende og Gabriel García Márquez, men de hører inn under sjangeren "magisk realisme", og ikke under faktabøker! :-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Får vel håpe dere er gale hele gjengen. Jeg blir dritredd av å tenke på at ånder er rundt oss og nekter alt jeg kan å tro på det. Men kjenner at jeg blir redd og utrygg når dere snakker om det.

Du kan ta det helt med ro - det finnes ikke fnugg av bevis eller underbygging på at noe slikt noensinne har eksistert utenfor hodet på dem som tror på det.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Nei, jeg har ikke problemer med det i det hele tatt, men jeg synes det er trist at de som har problemer med det ikke blir tatt på alvor. De blir fortalt at det de ser/hører/føler ikke finnes. Ikke rart om de blir forvirret, og føler seg gale.

''De blir fortalt at det de ser/hører/føler ikke finnes. Ikke rart om de blir forvirret, og føler seg gale.''

Så lenge det ikke finnes fnugg av bevis eller indikasjoner på at "ånder" eksisterer så skal man selvsagt ikke fortelle folk (og langt mindre folk som sliter med noe) at de gjør det.

Med vennlig hilsen

[Gjest javedia]

Beklager at jeg stykker opp innlegget ditt, men dog:

''Nei, jeg har ikke problemer med det i det hele tatt,''

Flott! Du stilte et retorisk spørsmål som fordrer et kategorisk svar, men her svarer du jo på ditt eget spørsmål

''men jeg synes det er trist at de som har problemer med det ikke blir tatt på alvor. De blir fortalt at det de ser/hører/føler ikke finnes. Ikke rart om de blir forvirret, og føler seg gale.''

Igjen kan man ikke generalisere. Noen lever godt med dette, andre utvikler psykoser som går ut over dem selv og andre, noen utnytter andre med sine evner (eller kvasi-evner) økonomisk eller emosjonelt, noen bidrar konstruktivt med evnene sine til sine nærmeste, andre får vrangforestillinger, etc, etc.

Jeg lurer veldig mye på om jeg er gal, eller ikke. Ser jo og fornemmer slike ting ganske ofte. Jeg har også dårlig funksjon ellers. Jeg ligger mye og er i veldig dårlig fysisk og psykisk form.

Men hva om det jeg ser er reellt? Så får jeg medisiner nå som jeg egentlig ikke trenger? Ikke merker jeg noen forskjell heller, etter at jeg startet med truxal. Er det et tegn på at dette ikke er sykt?

[Gjest Psyk av alt]

Du kan ta det helt med ro - det finnes ikke fnugg av bevis eller underbygging på at noe slikt noensinne har eksistert utenfor hodet på dem som tror på det.

Med vennlig hilsen

Nei, jeg håper da inderlig ikke det. Er innimellom livredd for å se noe overnaturlig. Og hadde det skjedd så hadde jeg løpt til legen for å bli satt på antipsykotisk medisin.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg lurer veldig mye på om jeg er gal, eller ikke. Ser jo og fornemmer slike ting ganske ofte. Jeg har også dårlig funksjon ellers. Jeg ligger mye og er i veldig dårlig fysisk og psykisk form.

Men hva om det jeg ser er reellt? Så får jeg medisiner nå som jeg egentlig ikke trenger? Ikke merker jeg noen forskjell heller, etter at jeg startet med truxal. Er det et tegn på at dette ikke er sykt?

Du trenger antipsykotisk medisin. Og hadde jeg vært deg så hadde jeg vært overbevist på at jeg var syk.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg er veldig glad i bøkene til Isabel Allende og Gabriel García Márquez, men de hører inn under sjangeren "magisk realisme", og ikke under faktabøker! :-)

Med vennlig hilsen

Enig.

[Gjest javedia]

Du trenger antipsykotisk medisin. Og hadde jeg vært deg så hadde jeg vært overbevist på at jeg var syk.

Hvis det du så og fornemmet virket så reellt, ville du ikke da begynt å lure på om det du så var rett eller ikke?

Jeg tar mine medisiner, men jeg er ikke bedre enda ihvertfall. Blir trett og i dårlig form istedet, vet ikke om jeg orker det heller. Jeg er syk nok fysisk ifra før.

[Sør]

Nei, jeg håper da inderlig ikke det. Er innimellom livredd for å se noe overnaturlig. Og hadde det skjedd så hadde jeg løpt til legen for å bli satt på antipsykotisk medisin.

Det vil du ikke se. De har undersøkt det opp, ned og i mente, og absolutt ikke funnet noe som helst utenfor deres egne hoder.

Med vennlig hilsen

[Tunta]

Jeg er veldig glad i bøkene til Isabel Allende og Gabriel García Márquez, men de hører inn under sjangeren "magisk realisme", og ikke under faktabøker! :-)

Med vennlig hilsen

''Jeg er veldig glad i bøkene til Isabel Allende og Gabriel García Márquez, men de hører inn under sjangeren "magisk realisme", og ikke under faktabøker! :-)''

Ergo et lite under svaret mitt. Forfatterne er ikke fagkyndige, så det var et forsøk på allegori (sammenfaller det på norsk?) og mislykket humor fra min side. Uansett står jeg for at de er eminente forfattere - egenerfarte åndeopplevelser eller ei :-)