Kjæresten kysser sin mor. Deprimerende.

[Gjest Elextra]

''i mange kulturer er det jo helt vanlig at voksne og barn kysser hverandre på munnen''

Jeg kysset ungene mine på munnen da de var små, men på et tidspunkt blir sånt underlig og opphører helt av seg selv.

Tror feks 11-åringen hadde klikka i vinkel om jeg hadde prøvd å kysse ham på munnen nå - og med god grunn.

Jeg hadde ikke drømt om å kysse mine egne foreldre på munnen nå, og ville ikke likt at mannen min kysset sine, heller.

Ikke jeg heller, men det betyr ikke at det ikke er mer normalt i andre kulturer.

[Tunta]

Føler meg litt mer sikker i min avgjørelse angående vår fremtid nå. Men det er ikke lett dette her. Er på tross av de problemene vi har veldig glad i han. Noen ganger føler jeg at jeg vektlegger moren hans et veldig stort ansvar for våre problemer. Hun har et alkoholproblem, mener det er riktig å kysse sønnen sin på munnen og fremstår for meg svært manipulerende. Hennes alkoholproblem er blitt overført til han i den grad at han elsker alkohol eller rus han og. Slik ting er nå føler jeg at vårt forhold blir lite pleiet. Når jobben er ferdig på fredagene, vil han sette seg ned å drikke(slappe av, som han kaller det). Lørdagen drikker han også. Jeg skulle ofte ønske at han kunne tatt initiativ til å be meg med på kino i helgen eller spørre meg om vi skulle brukt helgen til bare å slappe av i hverandres selskap( i ordets rette forstand). Det er derfor oppsumert to ting som ødelegger vårt forhold. Alkohol, og hans bunnløse underkastelse av morens meninger og handlinger.

Kyssing på munnen er en helt naturlig i en del kulturer og subkulturer, men etter min erfaring overlever neppe denne tradisjonen etter barnets fylte ca 8 år, i hvert fall ikke i et samfunn som Norge.

Dog ville jeg vært mer skeptisk til h*ns alkoholbruk slik du beskriver den.

[PieLill]

Ja. Absolutt. Det handler om hele forholdet generelt. Han besøker moren sin annenhver helg. Jeg har vært med jeg og.noen ganger. Veldig mye av tiden går med til å sitte å drikke. Jeg føler at jeg da er i selskap med to alkoholiserte mennesker når vi bare sitter rett opp og ned å drikker. Da skjer det at han går bort å kysser moren sin fler ganger på munnen. Dette synes jeg er guffent. Hverfall når en av forklaringene hans er at hun ikke mottar noe kjærlighet i hverdagen, fordi hun er så ensom. Ensom, det er hun, men det finnes andre måter å vise at du elsker din mor på. Kort sagt er det to ting som er hovedproblemet i vårt forhold: Alkohol og forholdet til mor.

Tviler på at jeg hadde taklet en voksen mann som holdt på slik.

mvh

[Gjest GPn]

Var det kjæreste din som inspirerte Aksel Sandemose til å skrive sin berømte bok?

[Ugga]

Alkoholiker med litt for sterk morsbinding?

Dump ham!

[Gjest Kayia]

Ekkelt. Jeg regner med at du snakker om et kjapt, "tørt" kyss forsåvidt, ikke et heftig "kjærestekyss", mend et spiller egentlig ingen rolle - det er ikke normalt! Synes jeg i alle fall.

Tror jeg hadde fått hetta om kjæresten min hadde kysset sin mor på munnen og bare det hadde fått meg til å vurdere hele forholdet faktisk - så ekkelt synes jeg det er når jeg tenker mer på det nå mens jeg skriver.

Helt enig. Selv om det der er helt utenkelig i mitt tilfelle da min svigermor knapt gir en klem til voksne, blir jeg likevel litt uvel av tanken på min mann kysse sin mor.. :S

[Gjest duken]

Føler meg litt mer sikker i min avgjørelse angående vår fremtid nå. Men det er ikke lett dette her. Er på tross av de problemene vi har veldig glad i han. Noen ganger føler jeg at jeg vektlegger moren hans et veldig stort ansvar for våre problemer. Hun har et alkoholproblem, mener det er riktig å kysse sønnen sin på munnen og fremstår for meg svært manipulerende. Hennes alkoholproblem er blitt overført til han i den grad at han elsker alkohol eller rus han og. Slik ting er nå føler jeg at vårt forhold blir lite pleiet. Når jobben er ferdig på fredagene, vil han sette seg ned å drikke(slappe av, som han kaller det). Lørdagen drikker han også. Jeg skulle ofte ønske at han kunne tatt initiativ til å be meg med på kino i helgen eller spørre meg om vi skulle brukt helgen til bare å slappe av i hverandres selskap( i ordets rette forstand). Det er derfor oppsumert to ting som ødelegger vårt forhold. Alkohol, og hans bunnløse underkastelse av morens meninger og handlinger.

Nei, det er jammen ikke lett å komme fri fra en slik mors grep! Men inntil han evt greier å komme ut av det, bør du ta en pause fra ham. Prøv å sette hardt mot hardt en gang til. Fortell ham at du ikke orker å ha det sånn. Si at han må søke hjelp for alkoholmisbruken sin og å komme fri fra moren.Hvis ikke er det "over og ut". Hardt for deg å gjøre, men jeg mener det er nødvendig.

Lykke til!

[Gjest duken]

'' Noen ganger føler jeg at jeg vektlegger moren hans et veldig stort ansvar for våre problemer.''

For meg virker det som om du legger for stor skyld på moren hans. Han er selv ansvarlig for sin bruk av alkohol, at moren har et alkoholproblem er ingen forklaring eller unnskyldning for hans valg.

Vet du hvor utrolig vanskelig det er å komme løs fra en manipulerende, klam og vanskelig mor? Det er ikke bare å ta et valg på å komme fri, og vips så er man det! Mange trenger profesjonell hjelp for å greie det, og det kan ta laaang tid!

[frosken]

Vet du hvor utrolig vanskelig det er å komme løs fra en manipulerende, klam og vanskelig mor? Det er ikke bare å ta et valg på å komme fri, og vips så er man det! Mange trenger profesjonell hjelp for å greie det, og det kan ta laaang tid!

Men det er vel ikke moren som drikker for ham? Eller som lar være å ta hensyn til sin partner på en ok måte?

[Gjest duken]

Det er nok riktig at jeg tilegger moren hans for stor skyld. Jeg har brukt helgen til å tenke veldig nøye igjennom hva jeg mener. Har vel mer eller mindre kommet frem til at uansett hvem sin skyld dette er, så har han ansvar for sitt liv og han tar egne valg. Spørsmålet blir da om jeg orker å leve med problemene i forholdet vårt. Noe jeg ikke har.

Hans første valg burde gå på å få hjelp til å komme løs fra fra den syke bindingen til sin mor. En binding som mor alene har skylden for.

Når (hvis) han får hjelp, blir det nok lettere for ham å friskne til på andre områder i livet også, som f.eks i samlivet med deg.

Spørsmålet er jo om _du_ orker å være med i denne prosessen, som kan ta veldig lang tid. Jeg tro jeg ville satt hardt mot hardt; "enten får du hjelp, eller så går jeg".

[Gjest duken]

Men det er vel ikke moren som drikker for ham? Eller som lar være å ta hensyn til sin partner på en ok måte?

Nei, men jeg tror hun er den skyldige likevel. Slik jeg ser det, har han "arvet" drikkingen etter sin mor pga miljø og gener. Videre kan det jo hende han drikker fordi han har konflikter inni seg/er deprimert/engstelig, etc., gjerne pga moren og den innflytelse hun har på ham. Særlig når det gjelder det siste er det utrolig vanskelig, hvis ikke umulig, å bare ta et valg uten i tillegg få profesjonelle støtte og hjelp.

Mener

[frosken]

Nei, men jeg tror hun er den skyldige likevel. Slik jeg ser det, har han "arvet" drikkingen etter sin mor pga miljø og gener. Videre kan det jo hende han drikker fordi han har konflikter inni seg/er deprimert/engstelig, etc., gjerne pga moren og den innflytelse hun har på ham. Særlig når det gjelder det siste er det utrolig vanskelig, hvis ikke umulig, å bare ta et valg uten i tillegg få profesjonelle støtte og hjelp.

Mener

''Nei, men jeg tror hun er den skyldige likevel. Slik jeg ser det, har han "arvet" drikkingen etter sin mor pga miljø og gener. Videre kan det jo hende han drikker fordi han har konflikter inni seg/er deprimert/engstelig, etc., gjerne pga moren og den innflytelse hun har på ham. Særlig når det gjelder det siste er det utrolig vanskelig, hvis ikke umulig, å bare ta et valg uten i tillegg få profesjonelle støtte og hjelp.''

Hver og en av oss, må ta ansvar for det vi kan ta ansvar for i våre egne liv. For meg blir det meningsløst å si at hans mor er skyld i hans atferd, men det kan godt hende han trenger profesjonell hjelp for sin alkoholisme mm. I såfall må han selv søke denne hjelpen.

[mariaflyfly]

Nei, men jeg tror hun er den skyldige likevel. Slik jeg ser det, har han "arvet" drikkingen etter sin mor pga miljø og gener. Videre kan det jo hende han drikker fordi han har konflikter inni seg/er deprimert/engstelig, etc., gjerne pga moren og den innflytelse hun har på ham. Særlig når det gjelder det siste er det utrolig vanskelig, hvis ikke umulig, å bare ta et valg uten i tillegg få profesjonelle støtte og hjelp.

Mener

''Nei, men jeg tror hun er den skyldige likevel. Slik jeg ser det, har han "arvet" drikkingen etter sin mor pga miljø og gener. Videre kan det jo hende han drikker fordi han har konflikter inni seg/er deprimert/engstelig, etc., gjerne pga moren og den innflytelse hun har på ham. Særlig når det gjelder det siste er det utrolig vanskelig, hvis ikke umulig, å bare ta et valg uten i tillegg få profesjonelle støtte og hjelp.''

Dette blir jo fullstendig dustete. Vi har alle et valg i forhold til hvordan vi ønsker å leve livet vårt. Å skylde på en gæærn mor blir altfor enkelt. Han er en voksen mann, og han har selv ansvar for å ta veivalg i livet.

[Mammantil3]

Jeg ville nok også reagert, men i mange kulturer er det jo helt vanlig at voksne og barn kysser hverandre på munnen. Dog tror jeg ikke det er vanlig at dette fortsetter etter at barnet er voksent.

Det kan godt hende dette er kulturelt betinget, men ikke alt i andre kulturer er sjarmerende. Eller klokt. En bekjent av meg fikk overbevist sakkyndig i rettssaken om barnefordeling at det i hans kultur er helt vanlig at far og datter sover nakne sammen om natta. Datteren er 10 år, og syns det er helt forferdelig, men siden det er kulturelt betinget ifølge far, så er det helt fint å gjøre det.

Dette uten sammenligning forøvrig.

[laban]

Nei, men jeg tror hun er den skyldige likevel. Slik jeg ser det, har han "arvet" drikkingen etter sin mor pga miljø og gener. Videre kan det jo hende han drikker fordi han har konflikter inni seg/er deprimert/engstelig, etc., gjerne pga moren og den innflytelse hun har på ham. Særlig når det gjelder det siste er det utrolig vanskelig, hvis ikke umulig, å bare ta et valg uten i tillegg få profesjonelle støtte og hjelp.

Mener

Han er 45 år gammel. På det tidspunktet har de fleste vært voksne i ca. 20 år (OK - 15 siden han er mann). Han har hatt god tid på å frigjøre seg fra både mor og alkohol, med eller uten profesjonell hjelp.

Faglig hjelp må man velge å oppsøke, det kommer ikke noe team på døra.

[Gjest duken]

''Nei, men jeg tror hun er den skyldige likevel. Slik jeg ser det, har han "arvet" drikkingen etter sin mor pga miljø og gener. Videre kan det jo hende han drikker fordi han har konflikter inni seg/er deprimert/engstelig, etc., gjerne pga moren og den innflytelse hun har på ham. Særlig når det gjelder det siste er det utrolig vanskelig, hvis ikke umulig, å bare ta et valg uten i tillegg få profesjonelle støtte og hjelp.''

Hver og en av oss, må ta ansvar for det vi kan ta ansvar for i våre egne liv. For meg blir det meningsløst å si at hans mor er skyld i hans atferd, men det kan godt hende han trenger profesjonell hjelp for sin alkoholisme mm. I såfall må han selv søke denne hjelpen.

Er ikke enig. Det er ikke like lett for alle å ta valg.

[mariaflyfly]

Alkoholiker med litt for sterk morsbinding?

Dump ham!

''Dump ham!''

Du kom meg i forkjøpet!

[Gjest vet ikke hva jeg heter her]

Kjæresten min kysset sin mor noen ganger på munnen når hun var dødssyk.. Jeg syntes det var upassende og sa i fra.. Nå er mora hans død. Kjæresten min er verdens beste mann.. Arbeider hardt, stiller opp for meg og barna alltid og er god og kjærlig sa den kyssinga fører jeg opp på "tabbekvoten"...

[EnolaGay]

Kjæresten min kysset sin mor noen ganger på munnen når hun var dødssyk.. Jeg syntes det var upassende og sa i fra.. Nå er mora hans død. Kjæresten min er verdens beste mann.. Arbeider hardt, stiller opp for meg og barna alltid og er god og kjærlig sa den kyssinga fører jeg opp på "tabbekvoten"...

....når hun var dødssyk.. Du, det er faktisk sånn at det finnes unntak fra regelen. Og her synes jeg du gikk over streken.

[Gjest vet ikke hve jeg heter her]

....når hun var dødssyk.. Du, det er faktisk sånn at det finnes unntak fra regelen. Og her synes jeg du gikk over streken.

Synes du? Hadde vært fint å vite hva andre mener om den saken...