PF og AS

[FGT]

Hei!

Se til litteratur om asperger og ikke til venninner du måtte ha med asperger syndrom.

Ser ingen grunn til å betvile det verdens ledende ekspertise på asperger mener, samt psykiatere i Norge,

Ja jeg har de siste årene undersøkt en god del om asperger hos voksne, både igjennom forskjellige dyktige fagfolk og voksne med diagnosen, og det slår meg hvor forskjellige vi er. Det er skrevett mye som ikke har noe med selve diagnosen som sådann å gjøre, men tileggsvansker, tilleggsdiagnoser, ikke minst personligheten, og så kan miljøet ikke rundt en være med på å skape vanskligheter, nettopp fordi vi ikke rager slik de forventer blant annet.

Har du noen tilleggsdiagnoser til AS ?

[FGT]

Hei!

Se til litteratur om asperger og ikke til venninner du måtte ha med asperger syndrom.

Ser ingen grunn til å betvile det verdens ledende ekspertise på asperger mener, samt psykiatere i Norge,

Ja jeg har de siste årene undersøkt en god del om asperger hos voksne, både igjennom forskjellige dyktige fagfolk og voksne med diagnosen, og det slår meg hvor forskjellige vi er. Det er skrevett mye som ikke har noe med selve diagnosen som sådann å gjøre, men tileggsvansker, tilleggsdiagnoser, ikke minst personligheten, og så kan miljøet ikke rundt en være med på å skape vanskligheter, nettopp fordi vi ikke rager slik de forventer blant annet.

Har du noen tilleggsdiagnoser til AS ?

[FGT]

Hei!

Se til litteratur om asperger og ikke til venninner du måtte ha med asperger syndrom.

Ser ingen grunn til å betvile det verdens ledende ekspertise på asperger mener, samt psykiatere i Norge,

skrev til feil som du sikker forstå, det at miløet rundt deg, kan være med på å skape mange vansligheter, men også lindringer selvfølgelig, men da må de kjenne til hva de grunnleggende er med med diagnosen.

[FGT]

Hei!

Ja men noe passer bedre til EUPF og da bør de få den diagnosen.

Jeg kjenner ikke ved litteraturen en eneste kvinne med autisme som furter, er pysete og ikke tåler å høre sannheten, man liker sannheten, fordi man ikke forstår det usagte, dette er selve grunnproblematikken ved autisme, "theory of mind"

Mange ting kan logne, men takk Gud for de som ser nyansene mellom autisme og alt mulig annet.

Det opprører meg i blant å møte så mye "rart" så mye fremmed , da er jeg glad for min psykiater og voksenhabiliteringen på sykehuset som sier, "det er for mye feildiagnostisering av asperger syndrom".

Hvor er det blitt av særinteressene?

Mangelen på empati?

Den brutale ærligheten?

Det er autisme i sin sanne natur.

Jeg syns min mann egentlig burde skrive boken om hva autisme er, han som lever med sitt savn og sin sorg og min ærlighet.

Han som også har evne til perspektiv.

Kunne sikkert bli en intressang bok fra din mann, men du vet, som du også kjenner til, "har du sett en Asperger, så har du bare sett en asperger" med andre ord vi er veldige forskjellige av både interesser, måten å være på, men vi har noe der inn hjernen som fungerer noe annerledes, og dette kommer frem i våre raksjoner og hvordan vi bearbeider innpulser og signaler fra omverden, og igjen hvordan de kommer til utrykk fra oss selv. Når jeg holder foredrag, så tar jeg bare emn liten bit med fra meg, nettopp for å vise at vi er så forskjellige med AS, men noe felles har vi jo siden vi har fått den samme diagnosen.

[Madelenemie]

Ja jeg har de siste årene undersøkt en god del om asperger hos voksne, både igjennom forskjellige dyktige fagfolk og voksne med diagnosen, og det slår meg hvor forskjellige vi er. Det er skrevett mye som ikke har noe med selve diagnosen som sådann å gjøre, men tileggsvansker, tilleggsdiagnoser, ikke minst personligheten, og så kan miljøet ikke rundt en være med på å skape vanskligheter, nettopp fordi vi ikke rager slik de forventer blant annet.

Har du noen tilleggsdiagnoser til AS ?

Hei!

Ingen ting i tillegg.

Jeg er et skoleeksempel

Jeg syns ikke det selv, men andre syns det div. psykiatere, psykologer, derfor aksepterer jeg det.

Det er fint når man bare har asperger syndrom egentlig, for mange blir vist veldig deprimerte av å ikke strekke til.

Er stort sett alltid glad, og er jeg lei meg glemmer jeg det fort, når jeg ser noe jeg liker, lett å avlede det er nesten komisk.

[Madelenemie]

skrev til feil som du sikker forstå, det at miløet rundt deg, kan være med på å skape mange vansligheter, men også lindringer selvfølgelig, men da må de kjenne til hva de grunnleggende er med med diagnosen.

Hei!

Jeg syns kanskje ikke miljøet har skapt så mange vanskeligheter, men asperger sydnrom har vist beskyttet meg en del for lever litt i min egen boble/verden sier min psykiater. (derfor får jeg ikke med meg alt som skjer rundt meg)

Men det er fint når miljøet tar hensyn og det opplever jeg, veldig, det er snilt og gjør meg glad i hjertet også lurer jeg enda mer på hva er det med disse menneskene?

[Madelenemie]

Kunne sikkert bli en intressang bok fra din mann, men du vet, som du også kjenner til, "har du sett en Asperger, så har du bare sett en asperger" med andre ord vi er veldige forskjellige av både interesser, måten å være på, men vi har noe der inn hjernen som fungerer noe annerledes, og dette kommer frem i våre raksjoner og hvordan vi bearbeider innpulser og signaler fra omverden, og igjen hvordan de kommer til utrykk fra oss selv. Når jeg holder foredrag, så tar jeg bare emn liten bit med fra meg, nettopp for å vise at vi er så forskjellige med AS, men noe felles har vi jo siden vi har fått den samme diagnosen.

Hei!

Ja vist vi har bare noen ting felles, så jeg kan absolutt ikke "henge" med aspergere, jeg liker mer å være med mennesker med felles interesser.

Men jeg har en asperger venn nå og det holder rikelig. (det er forresten hyggelig, men uten felles interesser i tillegg hadde jeg ikke orket det)

Men grunnproblemene gir seg ofte karakteristiske uttrykk som vi deler, derfor ler min mann av filmer om asperger og sier det er som å se meg. (jeg godtar nå dette selv om jeg ikke ser det slik selv) min mann syns jeg er et skoleeksempel, jeg syns det er et rart ord, men siden min psykiater sier det samme er det vel et ord mange forstår.

[FGT]

Hei!

Ja vist vi har bare noen ting felles, så jeg kan absolutt ikke "henge" med aspergere, jeg liker mer å være med mennesker med felles interesser.

Men jeg har en asperger venn nå og det holder rikelig. (det er forresten hyggelig, men uten felles interesser i tillegg hadde jeg ikke orket det)

Men grunnproblemene gir seg ofte karakteristiske uttrykk som vi deler, derfor ler min mann av filmer om asperger og sier det er som å se meg. (jeg godtar nå dette selv om jeg ikke ser det slik selv) min mann syns jeg er et skoleeksempel, jeg syns det er et rart ord, men siden min psykiater sier det samme er det vel et ord mange forstår.

Jeg tror ikke at en må ha særinteresser, tror det heller er snakk om tendensen, og ikke minst evnen til å fokusere på et tema. Jeg fler meg tilltrykket av AS mennesker, for det er som vi er tilhører en egen stamme, så stammefrender er et ord jeg har brukt til noe av dem jeg kjenner.

[FGT]

Hei!

Jeg syns kanskje ikke miljøet har skapt så mange vanskeligheter, men asperger sydnrom har vist beskyttet meg en del for lever litt i min egen boble/verden sier min psykiater. (derfor får jeg ikke med meg alt som skjer rundt meg)

Men det er fint når miljøet tar hensyn og det opplever jeg, veldig, det er snilt og gjør meg glad i hjertet også lurer jeg enda mer på hva er det med disse menneskene?

Nei ikke før det blir stilt krav av forventninger som er vankelig å i møte komme, nettopp for dette kan skape sterss og taper en for energi. eller s føler jeg også at en kan være mer beskyttet en andre, siden en ikke er så på vikelig hvordan andre kan ha det. Men det betyr ikke at en selv kan være særbar for hvordan andre behandler deg, er det ikke slik med deg også ? Hvis mennesker er mest tilstede for deg, så er det mye enklere, og særlig hvis det forstår dine begrensinger og hvordan du virker.

[FGT]

Hei!

Ingen ting i tillegg.

Jeg er et skoleeksempel

Jeg syns ikke det selv, men andre syns det div. psykiatere, psykologer, derfor aksepterer jeg det.

Det er fint når man bare har asperger syndrom egentlig, for mange blir vist veldig deprimerte av å ikke strekke til.

Er stort sett alltid glad, og er jeg lei meg glemmer jeg det fort, når jeg ser noe jeg liker, lett å avlede det er nesten komisk.

Da er du i en heldig situasjon, og kan til en viss grad være stolt av å være en asperger. Din mann som forstår deg godt tydligvis, har nok gjort det lettere for deg, stemmer det ?

Jeg har sansynligvis dystymi i tilleggsdiagnose, i hvertfall har jeg fått den diagnosen i tillegg. Jeg har vanskelig for å skille AS og dystymi, og derfor blir det følelser som blir vanskelig i nære relasjoner.

[Bella Dotte]

Hei!

Jeg syns kanskje ikke miljøet har skapt så mange vanskeligheter, men asperger sydnrom har vist beskyttet meg en del for lever litt i min egen boble/verden sier min psykiater. (derfor får jeg ikke med meg alt som skjer rundt meg)

Men det er fint når miljøet tar hensyn og det opplever jeg, veldig, det er snilt og gjør meg glad i hjertet også lurer jeg enda mer på hva er det med disse menneskene?

''Men det er fint når miljøet tar hensyn og det opplever jeg, veldig, det er snilt og gjør meg glad i hjertet også lurer jeg enda mer på hva er det med disse menneskene?''

Du er søt og snill og uskyldig, vennlig og velvillig og hjelpsom selv også, så det er ikke noe rart om folk gjerne vil hjelpe deg! Du er dessuten veldig lett å glede, du er takknemlig for lite. Folk merker det, og det blir en vekselvirkning - man gir og får. Hvis du skjønner hva jeg mener. Ikke sikkert jeg klarer å forklare det bedre :-)

[Madelenemie]

Nei ikke før det blir stilt krav av forventninger som er vankelig å i møte komme, nettopp for dette kan skape sterss og taper en for energi. eller s føler jeg også at en kan være mer beskyttet en andre, siden en ikke er så på vikelig hvordan andre kan ha det. Men det betyr ikke at en selv kan være særbar for hvordan andre behandler deg, er det ikke slik med deg også ? Hvis mennesker er mest tilstede for deg, så er det mye enklere, og særlig hvis det forstår dine begrensinger og hvordan du virker.

Hei!

Jo jeg vil selvfølgelig behandles pent

men jeg er ikke særlig flink til å ta signaler fra andre hvis de behandler meg nedlatende osv.. slett ikke sikkert jeg merker det.

Opplever alltid egentlig at mennesker er nesten utelukkende hyggelige, hjelpsomme, imltekommende og vennlige, det er sjelden jeg møter vanskelig mennesker.

[Madelenemie]

Jeg tror ikke at en må ha særinteresser, tror det heller er snakk om tendensen, og ikke minst evnen til å fokusere på et tema. Jeg fler meg tilltrykket av AS mennesker, for det er som vi er tilhører en egen stamme, så stammefrender er et ord jeg har brukt til noe av dem jeg kjenner.

Hei!

Slik opplever ikke jeg det.

grøsser ved tanken på stammefrender.

Jeg tilhører kun homo sapiens, og stammen min må i så fall være de som er interessert i vitenskap, de står meg nok nærmest.

Jeg kan klø i ørene fort av syndromsnakk, det er en hårfin balanse der og for mye irriterer meg.

[Angustia]

Hei!

Jo jeg vil selvfølgelig behandles pent

men jeg er ikke særlig flink til å ta signaler fra andre hvis de behandler meg nedlatende osv.. slett ikke sikkert jeg merker det.

Opplever alltid egentlig at mennesker er nesten utelukkende hyggelige, hjelpsomme, imltekommende og vennlige, det er sjelden jeg møter vanskelig mennesker.

''Opplever alltid egentlig at mennesker er nesten utelukkende hyggelige, hjelpsomme, imltekommende og vennlige, det er sjelden jeg møter vanskelig mennesker.''

Så bra! Og det er mest sannsynlig et resultat av din egen innstilling og adferd; tipper dine positive adjektiver om andre mennesker karakteriserer deg som person :-)

[Madelenemie]

Da er du i en heldig situasjon, og kan til en viss grad være stolt av å være en asperger. Din mann som forstår deg godt tydligvis, har nok gjort det lettere for deg, stemmer det ?

Jeg har sansynligvis dystymi i tilleggsdiagnose, i hvertfall har jeg fått den diagnosen i tillegg. Jeg har vanskelig for å skille AS og dystymi, og derfor blir det følelser som blir vanskelig i nære relasjoner.

Hei!

Ja min mann er unik, alltid vært det, men slik han har satt seg inn i ting er jo unikt av han.

han har lest mer om asperger syndrom enn meg, jeg syns fort det blir utrolig kjedelig å lese bøker om asperger syndrom.

Jeg er dårlig på å gjengjelde følelser, jeg er brutalt ærlig og klarer ikke "late som" det er så hyggelig med romantikk, jeg hater det, men skulle ønske jeg kunne likt det litt, slik at jeg kunne møtt min mann litt mer på det som også er viktig for han.

Men jeg stiller han nå daglig spørsmål hva angår hans arbeide, helsetilstand, samt om han har det bra. Jeg stiller også mer dyptgående spørsmål, det er lett, jeg trengte bare å bli gjort oppmerksom på at dette er viktig. jeg syns det er hyggelig ofte, ja for jeg bryr meg mye om han.

Han er mitt livs kjærlighet.

[Madelenemie]

''Men det er fint når miljøet tar hensyn og det opplever jeg, veldig, det er snilt og gjør meg glad i hjertet også lurer jeg enda mer på hva er det med disse menneskene?''

Du er søt og snill og uskyldig, vennlig og velvillig og hjelpsom selv også, så det er ikke noe rart om folk gjerne vil hjelpe deg! Du er dessuten veldig lett å glede, du er takknemlig for lite. Folk merker det, og det blir en vekselvirkning - man gir og får. Hvis du skjønner hva jeg mener. Ikke sikkert jeg klarer å forklare det bedre :-)

Hei!

Jo jeg tror jeg skjønner det for min psykiater har sagt noe lignende, tror det betydde noe slikt, min psykiater sa jeg er generøs, og behagelig, samt at hun er glad i meg.

Jeg svarte ikke på dette for det ble litt nært, men jeg skrev jeg ble glad inni meg, og takket for hjelpen min psykiater gir meg.

Takk for at du skriver dette til meg, det er hyggelig

[FGT]

Hei!

Slik opplever ikke jeg det.

grøsser ved tanken på stammefrender.

Jeg tilhører kun homo sapiens, og stammen min må i så fall være de som er interessert i vitenskap, de står meg nok nærmest.

Jeg kan klø i ørene fort av syndromsnakk, det er en hårfin balanse der og for mye irriterer meg.

He he, nei det er ikke noe i den retningen, men det er "følelse"av å ha noe felles med andre. Og jeg tror det har noe med å bli forstått igjennom andre, og at dette kan en tiltrekkes av, som det en skulle tilhøre en stamme der en ikke er slik utenfor som en ville ellers ville ha følt seg. Men på en annen side , så ville det i praksis være slitsomt å dilte rundt en slik jeng hele tiden. Jeg klarer med stort sett alene, men av og til så ønsker jeg å bli litt bedre kjen med en voksen med samme diagnose.

[FGT]

Hei!

Ja min mann er unik, alltid vært det, men slik han har satt seg inn i ting er jo unikt av han.

han har lest mer om asperger syndrom enn meg, jeg syns fort det blir utrolig kjedelig å lese bøker om asperger syndrom.

Jeg er dårlig på å gjengjelde følelser, jeg er brutalt ærlig og klarer ikke "late som" det er så hyggelig med romantikk, jeg hater det, men skulle ønske jeg kunne likt det litt, slik at jeg kunne møtt min mann litt mer på det som også er viktig for han.

Men jeg stiller han nå daglig spørsmål hva angår hans arbeide, helsetilstand, samt om han har det bra. Jeg stiller også mer dyptgående spørsmål, det er lett, jeg trengte bare å bli gjort oppmerksom på at dette er viktig. jeg syns det er hyggelig ofte, ja for jeg bryr meg mye om han.

Han er mitt livs kjærlighet.

slik har ikke jeg opplevd det, men livet har bestått mye av å takle ting, og leve på vent, å komme for seg selv for å få ro osv.

[Madelenemie]

''Opplever alltid egentlig at mennesker er nesten utelukkende hyggelige, hjelpsomme, imltekommende og vennlige, det er sjelden jeg møter vanskelig mennesker.''

Så bra! Og det er mest sannsynlig et resultat av din egen innstilling og adferd; tipper dine positive adjektiver om andre mennesker karakteriserer deg som person :-)

Hei!

jeg skjønte ikke helt hva du mente,

men jeg er et ganske positivt menneske, og det er kanskje ikke så rart når jeg møter såpass mye vennlighet. (tror jeg er heldig sånn)

Men Bella Dotte tror dette kan være noe med personlighet mener jeg/følte jeg vi var inne på? Dvs er man vennlig og blid, er ofte andre slik tilbake. (tror det er noe der, men dette er ting jeg ikke har tenkt så mye på, altså hvorfor andre er så veldig hyggelige mot meg, mens andre opplever mer det motsatte? Jeg har jo møtt ubehagelige mennesker jeg også, for en gang skulle en dame slå meg ned i asfalten hvis jeg ikke holdt kjeft, men siden jeg holdt kjeft, roet hun seg, men disse episodene er i et lite antall) ( Håper du skjønner)

[Madelenemie]

He he, nei det er ikke noe i den retningen, men det er "følelse"av å ha noe felles med andre. Og jeg tror det har noe med å bli forstått igjennom andre, og at dette kan en tiltrekkes av, som det en skulle tilhøre en stamme der en ikke er slik utenfor som en ville ellers ville ha følt seg. Men på en annen side , så ville det i praksis være slitsomt å dilte rundt en slik jeng hele tiden. Jeg klarer med stort sett alene, men av og til så ønsker jeg å bli litt bedre kjen med en voksen med samme diagnose.

Hei!

ja være alene er å foretrekke

Der er vi enige!

Og jeg avskyr snakk på telefon.

Men av og til er det jo hyggelig å møte noen, men da kun et menneske pr gang og ikke for mange totalt sett.

Jeg foretrekker å skrive med mennesker.

Jeg har som sagt en asperger venn i Bella Dotte og det har vært et viktig bekjentskap for meg, jeg har med dette skjønt at jeg nok har asperger syndrom. Ikke at hun er så hemmet, men jeg morer meg ved en høre henne snakke om detaljer ved ting som jeg bare har hørt henne gjøre, og jeg tenker da "så rart, hun snakker som meg". Det er fint. Jeg har til og med fridd

Det skal litt til.