NHD-Hva er galt med meg?

[Gjest Dårlig mor]

Jeg føler meg virkelig som en dårlig mor og kanskje jeg er det..

Dattra på på 11 år (snart 12) har nylig fått mensen.. Jeg sliter psykisk etter forsømmelse i barndommen og går til behandling.. Problemet er at jeg får negative følelser inni meg overfor min datter nå hun har fått mensen...

Jeg VET at hun trenger meg, støtte, omsorg og kjærlighet. Jeg prøver virkelig å være tilstede for henne. Viser henne støtte og omsorg, og hjelp til praktiske ting.. Men inni meg er det "kaos".. Prøver virkelig ikke å vise dette overfor henne, og tror ikke hun merker noe..

Hadde et veldig negativt forhold til min egen mor i barndommen. Ble psykisk misbrukt og trakkasert..

Hva er galt med meg??

[motorPrøysen]

Følelser kan man ikke noe for, de i seg selv gjør deg ikke til en dårlig mor. Det avgjørende er adferden din overfor dattera di.

At du er klar over disse følelsene er positivt, det gjør det lettere for deg å styre adferden din overfor dattera di. Og så bør du selvsagt ta opp det du føler med behandleren du går til.

[Gjest Dårlig mor]

Følelser kan man ikke noe for, de i seg selv gjør deg ikke til en dårlig mor. Det avgjørende er adferden din overfor dattera di.

At du er klar over disse følelsene er positivt, det gjør det lettere for deg å styre adferden din overfor dattera di. Og så bør du selvsagt ta opp det du føler med behandleren du går til.

Takk for svar. Skulle gjerne tatt det opp med behandler men hun har 4 mnd studiepermisjon..

[Gjest trorjegforstårdegmenvetikke]

Det er ikke så mye en kan forandre alltid, selv om noen forståsegpåere her inne bestemt mener at alt handler om valg...

Jeg er selv psykisk misbrukt og har vært (og er) utsatt for utallige psykiske overgrep.

Tilslutt blir reaksjonsmønstrene, handlingsmønstrene og følelsene våre en integrert del av personligheten vår. Og da er det ikke bare å "ta seg sammen" eller å _velge_ at en ikke vil ha det sånn lenger. Jeg blir igrunnen kraftig provosert på folk som hevder det. Folk som aldri har opplevd noe i nærheten av slikt selv, skal stå der å si at alt handler om valg...

Jeg mener at en ikke greier å komme seg ut av slikt uten profesjonell hjelp, og det er det godt at du får.

Jeg kan ikke forstå dine følelser ovenfor dattera di pga at hun har fått mensen, men med god hjelp kommer du nok gjennom det også.

Husk; vi er sterke! Sterke som greier å skjule for omverdenen at vi sliter sånn at ingen egentlig merker noe.Vi gjør nok det fordi vi er vant til fra barnsbein av å ikke tørre å vise følelser og å skjule oss, smile og late som om alt er bra. Vi er vant til å være "snille piker".

Lykke til!

[Madelenemie]

Hei!

Kanskje må du aktivt tenke på hvor både fantastisk og livsnødvendig dette er

feks i India blant hinduer får jenter en stor fest, med gaver, flotte klær, penger osv... de dagen hun får mensen

Noe annet enn i kristen og muslimsk kultur der mensen blir gjemt bort som noe urent.

Logisk med en slik tenkning rundt jenters utvikling: Det gir jo muligheter for nytt liv og slik er jentene symbolet på kvinnen og livet til menneskeheten.

[Gjest Dårlig mor]

Hei!

Kanskje må du aktivt tenke på hvor både fantastisk og livsnødvendig dette er

feks i India blant hinduer får jenter en stor fest, med gaver, flotte klær, penger osv... de dagen hun får mensen

Noe annet enn i kristen og muslimsk kultur der mensen blir gjemt bort som noe urent.

Logisk med en slik tenkning rundt jenters utvikling: Det gir jo muligheter for nytt liv og slik er jentene symbolet på kvinnen og livet til menneskeheten.

Takk for fint innlegg. Ble litt rørt :-)

[Gjest Dårlig mor]

Det er ikke så mye en kan forandre alltid, selv om noen forståsegpåere her inne bestemt mener at alt handler om valg...

Jeg er selv psykisk misbrukt og har vært (og er) utsatt for utallige psykiske overgrep.

Tilslutt blir reaksjonsmønstrene, handlingsmønstrene og følelsene våre en integrert del av personligheten vår. Og da er det ikke bare å "ta seg sammen" eller å _velge_ at en ikke vil ha det sånn lenger. Jeg blir igrunnen kraftig provosert på folk som hevder det. Folk som aldri har opplevd noe i nærheten av slikt selv, skal stå der å si at alt handler om valg...

Jeg mener at en ikke greier å komme seg ut av slikt uten profesjonell hjelp, og det er det godt at du får.

Jeg kan ikke forstå dine følelser ovenfor dattera di pga at hun har fått mensen, men med god hjelp kommer du nok gjennom det også.

Husk; vi er sterke! Sterke som greier å skjule for omverdenen at vi sliter sånn at ingen egentlig merker noe.Vi gjør nok det fordi vi er vant til fra barnsbein av å ikke tørre å vise følelser og å skjule oss, smile og late som om alt er bra. Vi er vant til å være "snille piker".

Lykke til!

Takk for at du tok deg tid til å svare!

Ønsker deg alt godt, skjønner at du også har mye å stri med..

[Gjest Dårlig mor]

Følelser kan man ikke noe for, de i seg selv gjør deg ikke til en dårlig mor. Det avgjørende er adferden din overfor dattera di.

At du er klar over disse følelsene er positivt, det gjør det lettere for deg å styre adferden din overfor dattera di. Og så bør du selvsagt ta opp det du føler med behandleren du går til.

Takk for svar :-)

[Madelenemie]

Takk for fint innlegg. Ble litt rørt :-)

Hei!

Det er jeg glad for.

Slik måtte jeg selv tenke aktivt da min datter fikk mensen, ikke lett for meg, nei, men nå lettere for tenker positivt, men med bevisst valg.,

Jeg også ikke bra oppvekst, men vi skal klare være gode mammaer likevel

[Gjest Dårlig mor]

Hei!

Det er jeg glad for.

Slik måtte jeg selv tenke aktivt da min datter fikk mensen, ikke lett for meg, nei, men nå lettere for tenker positivt, men med bevisst valg.,

Jeg også ikke bra oppvekst, men vi skal klare være gode mammaer likevel

Jeg gjør det beste jeg kan og vet egentlig at jeg ikke er som min mor var.. Men av og til dukker spøkelset opp i hodet og forstyrrer meg.

Jeg elsker min datter over alt og vil henne bare vel.

Takk igjen for dine ord Madelenemie, det trøstet og gav meg ny styrke. :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva som er galt med deg kan jeg ikke svare på. Du må ta opp med din behandler dette med din datters mens. Du må finne ut hva dette er, og deretter hvordan det skal behandles.

Det er åpenbart for meg at hun merker dine følelser rundt dette. Storparten av vår kommunikasjon er nonverbal, så noe merker hun.