De mørke sidene mine

[FGT]

Hei!

Nei jeg blir aldri skjelven av mitt eget sinne.

Jeg fikk høre av min psykiater at å skyte noen i sine drømmer er vanlig og ikke noe å bli bekymret for, derfor er den saken grei

Nå må jeg legge meg

Tenkte ikke spesielt ditt eget sinne, men selve situasjonen. Du blir redd når noen truer deg, tror jeg, men så forsvinner redselen bort når du blir en "Goliat" i hodet ditt, ( som du selv sier ) altså du blir sint og det gir effekt, for han venter kanskje at du trekker deg sammen, og opptrer helt hjelpeløs, og ber om nåde eller noe slikt. Så han bare smiler for å redde ansikt på en måte, siden han oppnådde ikke det han var innstilt på, og trekker seg bort for for å finne et annet ofre. Egentlig veldig dyrisk fra hans side, men ikke du, det er mennesklig, ikke noen mørk side, men det krever mot.

Det kan minne meg om små hunder som kan skremme bort dtore hunder med sit sinne og mot, noen kanger domdristighet., men det pleier å vikre.

[Madelenemie]

Tenkte ikke spesielt ditt eget sinne, men selve situasjonen. Du blir redd når noen truer deg, tror jeg, men så forsvinner redselen bort når du blir en "Goliat" i hodet ditt, ( som du selv sier ) altså du blir sint og det gir effekt, for han venter kanskje at du trekker deg sammen, og opptrer helt hjelpeløs, og ber om nåde eller noe slikt. Så han bare smiler for å redde ansikt på en måte, siden han oppnådde ikke det han var innstilt på, og trekker seg bort for for å finne et annet ofre. Egentlig veldig dyrisk fra hans side, men ikke du, det er mennesklig, ikke noen mørk side, men det krever mot.

Det kan minne meg om små hunder som kan skremme bort dtore hunder med sit sinne og mot, noen kanger domdristighet., men det pleier å vikre.

Hei!

Jeg blir ikke redd.

Kan ikke huske at jeg har følt med redd noen gang, litt urolig når vi får gjester det er alt.

[tonie]

Å bli sint eller voldelig når man blir angrepet/antastet er like normalt som å bli livredd. Det kan være et utmerket forsvar, som du jo har erfart.

Jeg stusser mer over enkelte mørke sider du har skrevet om før, som å straffe folk som ikke har gjort så veldig mye galt, men som du ikke liker, ved å hacke dem (var det ikke det?), og andre ondsinnede ting. Det høres ganske sykt ut i mine ører, hvis det er sånn at du faktisk gjør det, og ikke bare leker med tanken.

Det ser for meg ut som du har et til tider voldsomt temperament.

[Madelenemie]

Å bli sint eller voldelig når man blir angrepet/antastet er like normalt som å bli livredd. Det kan være et utmerket forsvar, som du jo har erfart.

Jeg stusser mer over enkelte mørke sider du har skrevet om før, som å straffe folk som ikke har gjort så veldig mye galt, men som du ikke liker, ved å hacke dem (var det ikke det?), og andre ondsinnede ting. Det høres ganske sykt ut i mine ører, hvis det er sånn at du faktisk gjør det, og ikke bare leker med tanken.

Det ser for meg ut som du har et til tider voldsomt temperament.

Hei!

Ja jeg skal spørre min psykiater, men sist jeg nevnte dette med å skyte andre dvs tenke slike tanker, gjorde hun det til noe ufarlig så lenge det bare var en tanke.

Jeg ble beroliget, for min psykiater mente alle kunne tenke slike ting. Jeg tror mest sannsylig det blir ved tanken, jeg liker ikke blod og derfor kunne jeg nok neppe skutt noen selv om jeg syns jeg til tider har rett til det. (det betyr ikke at jeg mener det er riktig) Nå vil jeg ikke skrive mere om det for jeg blir kvalm av det.

[FGT]

Hei!

Jeg blir ikke redd.

Kan ikke huske at jeg har følt med redd noen gang, litt urolig når vi får gjester det er alt.

Ok, det kan være noe kobler seg ut ut eller inn i hjernen, men noe må jo ha fått deg til å reagere slik, altså slik du gjorde under den sterke trusselen som du opplevde ?

[Madelenemie]

Ok, det kan være noe kobler seg ut ut eller inn i hjernen, men noe må jo ha fått deg til å reagere slik, altså slik du gjorde under den sterke trusselen som du opplevde ?

Hei!

Jeg vet ikke av noe annet.

Jeg var så rasene sint på innesperringen av mennesker i en by at jeg bare rett og slett begynte å gå mot byen.

Jeg tenkte "dette er en god sak å dø for", men da endelig kom bilene med forsyninger kjørende etter, jeg hadde ikke kommet dit for å diskutere min egen/vår sikkerhet, alle vet jo at krig innebærer risiko, men for å få medisiner og mat inn til mennesker som sultet , koste hva det koste ville av kamp.

Jeg var ikke redd bare sikker på at jeg handlet riktig.

Jeg var ubevæpnet, men sintere enn noe soldat med kalasnikov, så redsel kjente jeg ikke et øyeblikk. Jeg tok til og med geværet til en soldat og dyttet han bakover.. Det var fordi han ikke ville slippe oss gjennom en sperring, men han ble sint, men jeg ble også sint (nå må jeg tenke litt for dette skal jeg spørre min psykiater om det er jo ekstremt?)

Lurer på om dette er et symptom på asperger syndrom eller en menneskelig egenskap? Har du vært redd?

Jeg har vært "redd" for rare ting som lyder, barn, ungdommer og psykisk syke, men jeg tror dette skyldes at det er noe uforutsigbart ved dem, og det er jo håndterbar redsel.

Og ikke der man normalt bør kjenne redsel?

Takk for at du satte meg på denne tanken, jeg skal spørre min psykiater om jeg mangler frykt? har lest at mange med asperger mangler følelser som misunnelse, sjalusi, kanskje jeg er av de som mangler frykt?

Ellers kommer jeg ikke til å skrive så mye her inne da jeg har mye å jobbe med nå, men vil du ha tak i meg, spør Bella Dotte.

Ja ja nå vet du litt for mye om meg.

Men jeg vet jo en god del om deg også.

[FGT]

Hei!

Jeg vet ikke av noe annet.

Jeg var så rasene sint på innesperringen av mennesker i en by at jeg bare rett og slett begynte å gå mot byen.

Jeg tenkte "dette er en god sak å dø for", men da endelig kom bilene med forsyninger kjørende etter, jeg hadde ikke kommet dit for å diskutere min egen/vår sikkerhet, alle vet jo at krig innebærer risiko, men for å få medisiner og mat inn til mennesker som sultet , koste hva det koste ville av kamp.

Jeg var ikke redd bare sikker på at jeg handlet riktig.

Jeg var ubevæpnet, men sintere enn noe soldat med kalasnikov, så redsel kjente jeg ikke et øyeblikk. Jeg tok til og med geværet til en soldat og dyttet han bakover.. Det var fordi han ikke ville slippe oss gjennom en sperring, men han ble sint, men jeg ble også sint (nå må jeg tenke litt for dette skal jeg spørre min psykiater om det er jo ekstremt?)

Lurer på om dette er et symptom på asperger syndrom eller en menneskelig egenskap? Har du vært redd?

Jeg har vært "redd" for rare ting som lyder, barn, ungdommer og psykisk syke, men jeg tror dette skyldes at det er noe uforutsigbart ved dem, og det er jo håndterbar redsel.

Og ikke der man normalt bør kjenne redsel?

Takk for at du satte meg på denne tanken, jeg skal spørre min psykiater om jeg mangler frykt? har lest at mange med asperger mangler følelser som misunnelse, sjalusi, kanskje jeg er av de som mangler frykt?

Ellers kommer jeg ikke til å skrive så mye her inne da jeg har mye å jobbe med nå, men vil du ha tak i meg, spør Bella Dotte.

Ja ja nå vet du litt for mye om meg.

Men jeg vet jo en god del om deg også.

Ja sterk rettferdighetsans kan være en sterk drivkraft, men den må stå i forhold til hva som nytter, og er hensiktsmessig. Tror det har noe med AS også gjøre, akkurat som å finne sannheten. ADHD mennesker har visst også forterket denne sansen sies det. Ja jeg skal kontakte Bella dotte hvis det er noe :-)

[Madelenemie]

Ja sterk rettferdighetsans kan være en sterk drivkraft, men den må stå i forhold til hva som nytter, og er hensiktsmessig. Tror det har noe med AS også gjøre, akkurat som å finne sannheten. ADHD mennesker har visst også forterket denne sansen sies det. Ja jeg skal kontakte Bella dotte hvis det er noe :-)

Hei!

Fint

Lykke til med foredraget ditt forresten.

[FGT]

Hei!

Fint

Lykke til med foredraget ditt forresten.

Takk for det.