Dårlig hukommelse og paranoide følelser

[bibben]

Jeg har dårlig hukommelse. Mye av fortiden er bare uigjennomtrengelig tåke. Hverdagene er også preget av denne tåken. Dette plager meg veldig.

Jeg blir usikker og redd ved tanken om at andre kan huske hva jeg har sagt og gjort. Ja, jeg merker tilløp til paranoide tendenser når jeg tenker at andre kan konfrontere meg med ting som jeg selv ikke har noe bevisst forhold til. Jeg tenker at andre kan ta "innersvingen" på meg.

Jeg tar meg i å være misunnelig på andres hukommelse. Jeg blir provosert når andre refererer til ting som har skjedd med stor innlevelse og sikkerhet. Sikkert veldig barnslig og umodent av meg. Særlig er jeg misunnelig på min søsters gode hukommelse. Hun forteller meg ofte om ting jeg har sagt og gjort. Det er som om jeg mister eierskap til min egen fortid på den måten...ja, for å sette det litt på spissen.

Vel, jeg sitter akkurat og føler meg litt småparanoid i forhold til at andre rundt meg vet så mye om meg som jeg ikke vet hva er. Jeg føler meg utenfor og usikker.

Det var bare det.

[Gjest Matariki]

''Jeg tar meg i å være misunnelig på andres hukommelse. ''

Jeg og, kjenner igjen det du skriver. Klarer ikke holde styr på hva jeg har sakt og gjort, men andre får til og med det med seg. Har funnet ut at det får være som det er, ellers må jeg skrive opp alt. Går ikke det heller, og alt er ikke like viktig å huske. Dessuten er det nåtiden og fremtiden som teller

[XbellaX]

Hei bibben, er din dårlige hukommelse relatert til medikamenter og/eller sykdom/lidelse?

[bibben]

Hei bibben, er din dårlige hukommelse relatert til medikamenter og/eller sykdom/lidelse?

Jeg vet ærlig talt ikke helt hva det er som er den mest dominerende årsak.

Noen vil kanskje si sykdommen, andre vil kanskje si at det å leve under stress i seg selv ødelegger hukommelsen for noen. NHD har en gang kalt stresshormonet kortisol for "glemmehormonet". Det synes jeg er en god beskrivelse.

Jeg tror selv, i tillegg til det jeg har nevnt, at medisinene også har en del skyld. Jeg går på Lamictal og Zyprexa.

Jeg er veldig fortvilet over at det er slik. Jeg føler at jeg har mistet kontakten med mye av meg selv og min historie, og så føler jeg meg gjennomgående som "underdog" fordi jeg ikke kan, og tørr, slå i bordet. Jeg kan ikke tilbakevise det andre påstår. De kan hevde alt de bare vil uten at jeg kan si: hør nå her, det var ikke slik det var...osv.

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med dette. Kanskje ingenting. Jeg føler at tankene mine er rotete og jeg klarer ikke å tenke i rette linjer. Det er som om en muskel i hodet ikke fungerer. Jeg klarer ikke å fokusere.

Vel, det var bare det...

[bibben]

''Jeg tar meg i å være misunnelig på andres hukommelse. ''

Jeg og, kjenner igjen det du skriver. Klarer ikke holde styr på hva jeg har sakt og gjort, men andre får til og med det med seg. Har funnet ut at det får være som det er, ellers må jeg skrive opp alt. Går ikke det heller, og alt er ikke like viktig å huske. Dessuten er det nåtiden og fremtiden som teller

Godt å høre at vi er flere i samme båt! Det er en liten trøst selvom det ikke forandrer virkeligheten.

Jeg merker at jeg blir mistenksom og kan lett føle at andre er ute etter å ta meg eller sette meg fast. Det er jo ikke noen gode følelser å slepe rundt på i sitt sosiale liv...

Takk for svar fra deg )

[Gjest Matariki]

Godt å høre at vi er flere i samme båt! Det er en liten trøst selvom det ikke forandrer virkeligheten.

Jeg merker at jeg blir mistenksom og kan lett føle at andre er ute etter å ta meg eller sette meg fast. Det er jo ikke noen gode følelser å slepe rundt på i sitt sosiale liv...

Takk for svar fra deg )

Blir oppgitt jeg, bare later som jeg husker og jatter med. Men egentlig er det helt svart. Og tenker "hva er det med meg"?

Hvis jeg sier jeg ikke husker kan de si jeg har sakt og gjort ting jeg ikke har gjort og sakt. Sikkert moro det, for dem. Men noen ganger tar jo folk meg i å ikke huske, men syns ikke det er noe poeng i å huske alt. Er fullt i hodet fra før, kanskje derfor vi ikke husker?

[bibben]

Blir oppgitt jeg, bare later som jeg husker og jatter med. Men egentlig er det helt svart. Og tenker "hva er det med meg"?

Hvis jeg sier jeg ikke husker kan de si jeg har sakt og gjort ting jeg ikke har gjort og sakt. Sikkert moro det, for dem. Men noen ganger tar jo folk meg i å ikke huske, men syns ikke det er noe poeng i å huske alt. Er fullt i hodet fra før, kanskje derfor vi ikke husker?

Godt sagt!

Jeg bruker ofte ordet "over load" for meg selv når jeg skal beskrive følelsen jeg har inni hodet. Særlig når jeg snakker med andre går det i hundre oppi hodet på meg.

Det jeg er aller mest redd for er å bli avslørt og at de jeg bryr meg om skal mene og si at det ikke er noe vits i å fortelle meg noe, jeg husker det jo ikke allikevel.

Dette har jeg hørt fra venner et par ganger i det siste. Det sårer meg mer enn jeg kan forklare.

Det var godt å lese at du kjenner deg igjen. Det er godt å ikke være alene vett'u...!

[Gjest Matariki]

Godt sagt!

Jeg bruker ofte ordet "over load" for meg selv når jeg skal beskrive følelsen jeg har inni hodet. Særlig når jeg snakker med andre går det i hundre oppi hodet på meg.

Det jeg er aller mest redd for er å bli avslørt og at de jeg bryr meg om skal mene og si at det ikke er noe vits i å fortelle meg noe, jeg husker det jo ikke allikevel.

Dette har jeg hørt fra venner et par ganger i det siste. Det sårer meg mer enn jeg kan forklare.

Det var godt å lese at du kjenner deg igjen. Det er godt å ikke være alene vett'u...!

Ja, godt å ikke være alene