Mobbing i hjemmet og på jobb

[Gjest Cinematic]

Hei Vet ikke helt hvor jeg skal poste dette, men kanskje du kan videresende det til den aktuelle som kan gi meg råd. Er ei dame på 40 år som føler meg mobbet både innen familien og på jobben. Her hjemme føler jeg meg helt overkjørt. Er vi sammen med andre blir jeg stadig avbrutt av mannen min som gjerne skifter tema i samtalen. Han drikker ganske mye når han er hjemme (er hjemme annenhver måned, på sjøen annenhver) da er det en kompis av han her eller svigers er her. Jeg har aldri blitt respektert når jeg har sagt fra at jeg ikke ønsker all denne drikkingen, vi har tross alt to jenter som ofte ser både far og besteforeldre fulle. Jeg er vokst opp med en far som er alkoholiker, så kanskje jeg er ekstra følsom på dette, men holder fast på min mening om barn i nærheten av folk som drikker. Det andre er jobben. Her har jeg verdens "snilleste" men dessverre feigeste sjef. Han er eneste hane i kurven, med en gjeng sterke personligheter. Spesielt en av mine kolleger er ekstrem. Om noen spør etter meg på jobb får de vite at nei hun er jo ikke her når mannen er hjemme!! Dette i full offentlighet så andre kunder er tilhørere. (Jeg jobber i en dagligvareforretning på et lite sted der alle kjenner alle). Jeg er ansvarlig for en av avdelingene på jobben, der jeg da også har innkjøpsansvar. Til tider kan jeg komme på jobb på varedag for å oppdage at hun har vært inne på intranettet og avbestilt varer som jeg har bestilt. For så høylytt å fortelle at "ja! du bestiller jo alltid for mye". Noe som ender med at vi blir utsolgt for denne varen, som da resulterer i at kundene klager. Og klager de til henne, jo da kan hun fortelle at jeg har bestilt for lite, for det gjør jeg jo hele tiden! Har vært en del sykemeldt de siste årene, er plaget med astma og er følgelig borte fra jobb i de verste periodene. Dette blir sett på som latskap, selv om jeg har godkjent kronisk sykdomsfravær fra NAV. Har mistet to gode kollegaer på grunn av henne, de var heldige og fikk seg nye jobber. Er selvsagt dette jeg også ønsker å gjøre, men på en liten plass er det vanskelig å finne seg noe nytt. Ble sikkert rotete skrevet dette, men jeg er så fortvilet og nedfor og på randen av desperasjon. MVH Fortvilet

[Gjest dnsafas]

Du har det vanskelig på jobb og hjemme og det å ha det slik begge steder gjør det ekstra vanskelig. Er du i tillegg litt følsom og forsiktig så blir dette ekstra trøblete.

Må du bo med denne mannen dersom han ikke er villig til å endre på drikkingen slik at det er akseptabelt for deg?

Og kan du inngå noen avtaler med sjefen om dette med bestillinger, enten får du ta ansvaret for varekjøp - eller din kollega? Å drive slik som dere gjør er jo litt håpløst. Dessverre blir det fort mobbing og småsjefer på arbeidsplasser med svak ledelse. Om mulig må en prøve å ikke la seg engasjere for mye av dette. Bare gjøre jobben sin og gå igjen. Ikke la seg bli påvirket av andres drama. Skjønner det ikke er så lett, men..

Prøv å les artikkelen under flere ganger. Du vil nok syns det er provoserende å lese og enkelt sagt og at en del er på "kanten", men hovedbudskapet er bra. http://www.gpo.no/index.php?option=com_content&view=article&id=150:lar-du-deg-krenke-&catid=58:artikler&Itemid=118

Psykologen som har skrevet dette er ganske kontroversiell på mange måter og en kan gjerne mene at han er litt for banal, men i forhold til mobbing og voksne så syns jeg han har et fornuftig fokus. Han sier noe om at en bare kan ta ansvar for seg selv, sine følelser og sin atferd. Andre får en gjort svært lite med. Sånn er det nok med deg og de du omgås også. Du har makt over dine følelser og atferd og må ta valg. Andres atferd og valg kan du trolig i liten grad påvirke. Du kan alltids prøve å få til en fruktbar dialog som kan føre til refleksjon og endring,- men kan hende det er totalt bortkasta å prøve også. Du har lite å tape uansett hva du gjør, siden situasjonen uansett er såpass ille.

[Shadow 650]

Towandaaaa, girl

Hva med å ikke ta imot med "crap" fra andre, og ta affere?

Ny dag nye muligheter, til å vise gubben fingeren og finne et eget sted å bo.

Og hva med å skifte arbeidsplass? Hvis du er "nede" nå, kan fastlegen din kan henvise for tiltak på NAV, slik at du får hjelp til å bygge deg opp igjen. Men da må du være sykemeldt når fastlegen henviser.

Lykke til, jente. Ikke gi deg. Det blir bedre!

[Gjest gryntgrynt]

Jeg hadde byttet både gubbe og jobb. Startet med ny frisk giv og tatt vare på barna mine.