viktig med diagnose?

[Gjest grublendeikveld]

hvor viktig er det å få en diagnose? har en datter med store sosiale vansker. og er under utredning nå, og vi som foreldre skal jo fortelle alt om barndom og ungdomstid osv. men hvis min datter får diagnosen asperger eller add, hva vil det si for henne? hun er 15 år. og sliter, ikke bare på skolen, men også hjemme. får vi besøk, så bor hun på rommet til de har gått igjen. og hun blir mer og mer værende på rommet. leser, ser tv og spiller på pc, i sin egen verden. vil ha henne med på ting; turer, besøk hos forskjellige, kafebesøk osv. hun nekter. hun vil kun være i sin egen verden, men er ensom. har kun en venn, som også har fått diagnosen asperger nylig. men denne vennen sliter enda mer enn min datter, da hun sover mesteparten av døgnet, og går aldri på skolen...noen som vet hva en diagnose kan hjelpe henne med?

[Bella Dotte]

Diagnose Asperger var avgjørende for at jeg kunne finne ut av meg selv og verden, for å si det enkelt. Jeg fikk diagnosen da jeg var i slutten av 30-årene etter å ha slitt i alle år. Men for en ungdom er det neppe like fantastisk å få en diagnose - papirer på at en er annerledes vil nok oppfattes som noe krenkende... Det må avveies, fordeler og ulemper, men jeg ville tippe at vektskåla tipper til fordel for utredning. Bedre å vite enn å ikke vite.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fordi behandlingen er ulik for de to diagnoser, er det viktig å finne ut om det er det ene eller det andre.

[Gjest Pilka]

Diagnose i seg selv hjelper henne ikke, men ut fra utredningen og evt. diagnose kan hun få riktig hjelp videre.

[Bookworm]

Diagnose i seg selv er ikke viktig, men i forhold til behandling er det avgjørende:-)

[Madelenemie]

Hei!

Hvis hun får diagnosen asperger syndrom så er det en del som trives i grupper der man samtaler om emner andre ikke finner vanskelig. Eks. hva er venner, hvem er venner, når blir man venn. jeg har fortsatt ikke noe svar på dette, men bare å treffe mennesker som tenker likt er fint.

Jeg har gått lei av grupper, men mange trives godt med dette tilbudet. På voksenhabiliteringen har de grupper og sikkert på BUP og på Nordvoll.

mange får venner der, og det arangereres mer styrte aktiviteter, jeg likte en gruppe som var veldig forutsigbar der jeg kunne forberede alt jeg skulle si skriftlig før jeg kom, altså vite tema på forhånd var viktig for meg/ de andre.

Jeg holdt meg mest for meg selv da jeg var barn, tenåring som din datter, jeg følte meg sjelden ensom, noen ganger, men jeg glemte det fort da jeg har det hyggelig i mitt eget selskap, mange har det utrolig hyggelig bare ved å drive med det man liker, og en venn holder for de fleste.

Når alle snakket om festen til helgen, og jeg aldri ble invitert, så husker jeg at jeg ble lei meg, men dette forsvant fort når jeg kom inn i mine ting, på den tiden hadde jeg tilhold på veterinærhøyskolen hver dag etter skolen. Hyggeligere kunne jeg knapt ha det.

[Madelenemie]

Diagnose Asperger var avgjørende for at jeg kunne finne ut av meg selv og verden, for å si det enkelt. Jeg fikk diagnosen da jeg var i slutten av 30-årene etter å ha slitt i alle år. Men for en ungdom er det neppe like fantastisk å få en diagnose - papirer på at en er annerledes vil nok oppfattes som noe krenkende... Det må avveies, fordeler og ulemper, men jeg ville tippe at vektskåla tipper til fordel for utredning. Bedre å vite enn å ikke vite.

Hei!

Min sønn har det helt bra med sin diagnose, han tenker lite på det i hverdagen på skolen med venner, de spør ikke, han er glad, men han har sagt det til de nærmeste.

Likevel er han glad han har den for han får jo feks tilrettelegging, som være inne ved behov, skjerming for støy, og hjemmestudiedager ved behov. Ingen stiller spørsmål ved dette.