Psykologi;Foreldre og barn:

[Gjest HHP58]

Hva kommer det av at jeg altid elsket men mor høyere enn min far.Far var strafferen og sto for disiplin,mens mor var den kjærlige og forståelsesfulle.Husker bare at mor var sinna 2 ganger på nesten 50 år.Far kunne bli skikkelig forbannet,og lot som han skulle slå meg,men flathånda stoppet 10 cm før kinnet mitt! Dette glemmer jeg aldri.Jeg var vel 14-16 og hadde kanskje ødelagt en vaskemaskin.

Hvorfor er det ofte slik at fedre elsker døttrene sine høyere enn sine sønner,og at mødre elsker sinne sønner høyere enn sine døtre? Er det fordi det ofte kan bli konflikt mellom de av samme kjønn?

Er det fordi barna er litt "forelsket" i sine foreldre av motsatt kjønn? 5 år gamle gutter kan si at de vil gifte seg med sin mor når de blir gamle nok,fordi de elsker dem og ikke vet hva ekteskap er.

Som 15 åring var jeg forelsket i både en tante og 2-3 kusiner eller tremeninnger.De var ca på min egen alder +/- 3 år.

Er dette helt normalt?

Er det også normalt å ha rimelig god hukommelse,så man kan ramse opp hva som skjedde for 30-40 år siden? Men kanskje glemme det man sa i forrige uke eller måned?

1958 modell.

[serenity777]

Hva bygger du det på att motsatt kjønn elskes høyere? Jeg har ett bedre forhold til min far enn til min mor, og jeg er mann. Det har jeg alltid hatt.

[Gjest HHP58]

Hva bygger du det på att motsatt kjønn elskes høyere? Jeg har ett bedre forhold til min far enn til min mor, og jeg er mann. Det har jeg alltid hatt.

Kanskje det bare er meg da?

[Lillemus]

Jeg tror alt det du sier her er normalt. )

[laban]

''Far var strafferen og sto for disiplin, mens mor var den kjærlige og forståelsesfulle.''

Det er vel ikke så rart om barna da får varmere følelser for moren? Men slik er det jo ikke alltid. I våre dager (også) finnes det massevis av "pappajenter" og "mammagutter" (uten å legge noe negativt i noen av betegnelsene).

Jeg tror ikke nødvendigvis foreldre føler større kjærlighet for sine barn av motsatt kjønn, enn for de med samme kjønn. Men akkurat i ungdomsårene er det vel lett at f.eks. menns "beskytterrolle" blir tydeligere overfor halvvoksne døtre enn overfor sønnene - og at tenåringsgutter lettere klarer å sjarmere seg ut av situasjoner der mor er oppgitt, enn hva søstrene deres slipper unna med. Ikke fordi mor eller far er forelsket, men fordi forventningene og egne erfaringer tilsammen gjør at ungdommene behandles litt ulikt (det der ble veldig tåkete...)

[Gjest HHP58]

''Far var strafferen og sto for disiplin, mens mor var den kjærlige og forståelsesfulle.''

Det er vel ikke så rart om barna da får varmere følelser for moren? Men slik er det jo ikke alltid. I våre dager (også) finnes det massevis av "pappajenter" og "mammagutter" (uten å legge noe negativt i noen av betegnelsene).

Jeg tror ikke nødvendigvis foreldre føler større kjærlighet for sine barn av motsatt kjønn, enn for de med samme kjønn. Men akkurat i ungdomsårene er det vel lett at f.eks. menns "beskytterrolle" blir tydeligere overfor halvvoksne døtre enn overfor sønnene - og at tenåringsgutter lettere klarer å sjarmere seg ut av situasjoner der mor er oppgitt, enn hva søstrene deres slipper unna med. Ikke fordi mor eller far er forelsket, men fordi forventningene og egne erfaringer tilsammen gjør at ungdommene behandles litt ulikt (det der ble veldig tåkete...)

Mor eller far er ikke forelsket,men små barn.,jenter eller gutter på 5 år vil kanskje si at de vil gifte seg med mor eller far når de blir store.Når de er 7-12 tror de at de er "forelsket" i sine foreldre.

(Sønn i mor og datter i far)

[laban]

Mor eller far er ikke forelsket,men små barn.,jenter eller gutter på 5 år vil kanskje si at de vil gifte seg med mor eller far når de blir store.Når de er 7-12 tror de at de er "forelsket" i sine foreldre.

(Sønn i mor og datter i far)

OK, jeg leste innlegget ditt litt for fort, jeg ser nå at du skrev det samme ovenfor.

Jeg tror ikke det er disse "jeg skal gifte meg med mamma / pappa"-følelsene som kommer tilbake dersom foreldre føler kjærligheten sterkere til barn av motsatt kjønn enn av samme kjønn.

[Gjest HHP58]

OK, jeg leste innlegget ditt litt for fort, jeg ser nå at du skrev det samme ovenfor.

Jeg tror ikke det er disse "jeg skal gifte meg med mamma / pappa"-følelsene som kommer tilbake dersom foreldre føler kjærligheten sterkere til barn av motsatt kjønn enn av samme kjønn.

Det var 2 helt adskilte tanker fra min side.Hva barnet føler som 5 åring har ikke noe med hva foreldrene føler.

Jeg sa flere ganger når barna var små at han yngste som lignet mest på meg var min "yndligssønn".Det blir helt feil å bare si dette til den ene.Jeg skulle også ha sagt dette til han eldste, men under 4 øyne.De var under 10 år begge,kansjge 5-7.

Helt feil ser jeg nå.