Gjest Psyk av alt Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 For meg er det tiden og livet som passerer. Og angst. Angst er forferdelig. Hvordan er det med deg? 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 ''For meg er det tiden og livet som passerer. Og angst. Angst er forferdelig.'' Enig! 0 Siter
Nøtteskall Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 Det er leit å tenke på alt en går glipp av ja. Det å være trist/deprimert over dette plager meg veldig. Jeg prøver å ta vare på de små gode opplevelsene som dukker opp innimellom for å kunne huske på de gode opplevelsene når ting ikke er så bra. Livet er ikke lett. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 Det er leit å tenke på alt en går glipp av ja. Det å være trist/deprimert over dette plager meg veldig. Jeg prøver å ta vare på de små gode opplevelsene som dukker opp innimellom for å kunne huske på de gode opplevelsene når ting ikke er så bra. Livet er ikke lett. Nei, livet er ikke alltid lett. Godt å høre at du tar vare på de små øyeblikkene, at du klarer å glede deg over dem. 0 Siter
Gondor Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 Jeg er heldig og er godt medisinert og føler meg frisk. Allikevel plages jeg med angst for andre mennesker. Jeg har et vell av følelser jeg må hanskes med i løpet av en dag. Jeg er bipolar, har eupf, unnvikende og paranoid pf. Kanskje ikke medisinene fungerer mot dette? Her jeg sitter nå gruer jeg meg til å gå ned i kjelleren for å hente tørt tøy. Tenk om jeg treffer noen naboer? Grøss og gru. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 Jeg er heldig og er godt medisinert og føler meg frisk. Allikevel plages jeg med angst for andre mennesker. Jeg har et vell av følelser jeg må hanskes med i løpet av en dag. Jeg er bipolar, har eupf, unnvikende og paranoid pf. Kanskje ikke medisinene fungerer mot dette? Her jeg sitter nå gruer jeg meg til å gå ned i kjelleren for å hente tørt tøy. Tenk om jeg treffer noen naboer? Grøss og gru. Hehe, må jo le litt av deg og Og kjenner meg så inderlig godt igjen. Det er slitsomt å måtte manne seg opp til de grader for å gå på butikken. Nei, tror nok du har rett i at det ikke finnes meds for personlighetsforstyrrelser. Godt du er bra medisinert for det andre da! 0 Siter
Gondor Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 Hehe, må jo le litt av deg og Og kjenner meg så inderlig godt igjen. Det er slitsomt å måtte manne seg opp til de grader for å gå på butikken. Nei, tror nok du har rett i at det ikke finnes meds for personlighetsforstyrrelser. Godt du er bra medisinert for det andre da! Viktig med humor. Jeg har sittet hos en venninne nå og bare tullet og tøyset. Men så var det å komme seg hjem da. Jeg måtte innom en butikk for å poste et brev men der har jeg en taktikk. Skylapper og transe. Jeg ser ingenting, hører ingenting. Er helt i min egen verden. Kommer det noen kjente hopper jeg opp i hyllen der brødene er og gjemmer meg i en av posene. Kan anbefales. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 Viktig med humor. Jeg har sittet hos en venninne nå og bare tullet og tøyset. Men så var det å komme seg hjem da. Jeg måtte innom en butikk for å poste et brev men der har jeg en taktikk. Skylapper og transe. Jeg ser ingenting, hører ingenting. Er helt i min egen verden. Kommer det noen kjente hopper jeg opp i hyllen der brødene er og gjemmer meg i en av posene. Kan anbefales. Hehe! Den skal jeg huske du! Det er fælt når man er et sted og ikke ønsker å møte noen kjente. da gjør man det selvfølgelig. Gjerne noen man ikke har sett på en stund som vil slå av en laang prat. Og jeg vil jo prate, ønsker å høre hvordan det går etc. Men det eneste jeg tenker på er å komme meg vekk, vekk, vekk. 0 Siter
Bookworm Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Du tenker kanskje på psykisk sykdom, men jeg fikk likevel lyst til å svare på dette:-) Har en kronisk, somatisk sykdom, og det jeg synes er verst er alt det jeg ikke får gjort. Alle planene jeg hadde med livet, som nå ikke blir noe av. At jeg ikke får bidra på den måten jeg mener jeg skulle... og smertene og utmattelsen... 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Du tenker kanskje på psykisk sykdom, men jeg fikk likevel lyst til å svare på dette:-) Har en kronisk, somatisk sykdom, og det jeg synes er verst er alt det jeg ikke får gjort. Alle planene jeg hadde med livet, som nå ikke blir noe av. At jeg ikke får bidra på den måten jeg mener jeg skulle... og smertene og utmattelsen... Huff, det ble en litt trist tråd dette, men det er interessant å se at det er likhetstrekk, det var kanskje ingen bomde. Jeg skrev syk og ikke psyk fordi jeg vet at det er en del, bl.a.deg, med somatisk sykdom her inne. Utmattelse kjenner jeg igjen, heldigvis ingen fysiske smerter. Men den psykiske smerten er der. Hvordan takler du smertene? 0 Siter
Bookworm Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Huff, det ble en litt trist tråd dette, men det er interessant å se at det er likhetstrekk, det var kanskje ingen bomde. Jeg skrev syk og ikke psyk fordi jeg vet at det er en del, bl.a.deg, med somatisk sykdom her inne. Utmattelse kjenner jeg igjen, heldigvis ingen fysiske smerter. Men den psykiske smerten er der. Hvordan takler du smertene? ''Hvordan takler du smertene?'' Bruker en del medisiner, smertestillende som holder smertene litt i sjakk, trener også regelmessig som også hjelper. Ellers har det nok mye å si og godta at det er slik. Smertene er konkrete, og jeg kan legge meg, varmebehandle ol. Jeg synes utmattelsen er verre jeg, den får jeg ikke overvunnet på samme måte som smertene (da kan jeg bite tennene sammen og gjennomføre), men når energien renner ut av kroppen er det ikke noe å gjøre, bare vente og håpe at det anfallet ikke varer så altfor lenge. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 ''Hvordan takler du smertene?'' Bruker en del medisiner, smertestillende som holder smertene litt i sjakk, trener også regelmessig som også hjelper. Ellers har det nok mye å si og godta at det er slik. Smertene er konkrete, og jeg kan legge meg, varmebehandle ol. Jeg synes utmattelsen er verre jeg, den får jeg ikke overvunnet på samme måte som smertene (da kan jeg bite tennene sammen og gjennomføre), men når energien renner ut av kroppen er det ikke noe å gjøre, bare vente og håpe at det anfallet ikke varer så altfor lenge. Det kan jeg forstå. Mangel på energi, utmattelse er forferdelig. absolutt alt blir et ork. T.o.m. det å ligge på sofaen er slitsomt fordi man kjenner utmattelsen som en slags værk eller slitenhet som river i kroppen. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 ''Hvordan takler du smertene?'' Bruker en del medisiner, smertestillende som holder smertene litt i sjakk, trener også regelmessig som også hjelper. Ellers har det nok mye å si og godta at det er slik. Smertene er konkrete, og jeg kan legge meg, varmebehandle ol. Jeg synes utmattelsen er verre jeg, den får jeg ikke overvunnet på samme måte som smertene (da kan jeg bite tennene sammen og gjennomføre), men når energien renner ut av kroppen er det ikke noe å gjøre, bare vente og håpe at det anfallet ikke varer så altfor lenge. Du burde tatt deg en tur til min psykolog. Hun er beinhard. Hun mener at absolutt alt til en viss grad er psykosomatisk. Jeg forstår hva hun mener. Man er jo både kropp og sjel (psyke). Hun memer man ALLTID kan ta kontroll selv, at viljens vei er uransakelig. Uansett om mn er deprimert, misshandlet, har hatt infarkt eller fibromyalgi. Jeg har epilepsi og migrene i tillegg til det psyke. Hun mener at også epilepsin, og ihvertfall migrenen, har en bit psykosomatikk i seg. Nå skal jeg snart ned til rivjernet. Jeg skal fortelle henne nøyaktig hva jeg har skrevet her. Da kommer hun til å bli oppriktig glad og fornøyd. Jeg vet ikke helt om hun egentlig tror jeg har forstått dette. Men det har jeg. 0 Siter
Bookworm Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Du burde tatt deg en tur til min psykolog. Hun er beinhard. Hun mener at absolutt alt til en viss grad er psykosomatisk. Jeg forstår hva hun mener. Man er jo både kropp og sjel (psyke). Hun memer man ALLTID kan ta kontroll selv, at viljens vei er uransakelig. Uansett om mn er deprimert, misshandlet, har hatt infarkt eller fibromyalgi. Jeg har epilepsi og migrene i tillegg til det psyke. Hun mener at også epilepsin, og ihvertfall migrenen, har en bit psykosomatikk i seg. Nå skal jeg snart ned til rivjernet. Jeg skal fortelle henne nøyaktig hva jeg har skrevet her. Da kommer hun til å bli oppriktig glad og fornøyd. Jeg vet ikke helt om hun egentlig tror jeg har forstått dette. Men det har jeg. Jeg tror definitivt IKKE at jeg skal ta en tur til din psykolog:-) 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Jeg tror definitivt IKKE at jeg skal ta en tur til din psykolog:-) Hvordan tror du at du hadde reagert? (hvis vi nå leker med tanken på at du hadde hatt en time med henne). 0 Siter
Olav Femte Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Ja, jeg er syk av alt : Går på cellegift (Imurel), Prednisolon, Entocort, Xanor, Nexium, Alendronat, B 12 sprøyter. Det værste med å være kronisk syk - er å ikke fungere - misunne de friske...Det er genene, det er jeg sikker på. Naboen min røkte 60 om dagen - han ble 95 år. 0 Siter
Olav Femte Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Ja, jeg er syk av alt : Går på cellegift (Imurel), Prednisolon, Entocort, Xanor, Nexium, Alendronat, B 12 sprøyter. Det værste med å være kronisk syk - er å ikke fungere - misunne de friske...Det er genene, det er jeg sikker på. Naboen min røkte 60 om dagen - han ble 95 år. Men angst er jævlig.... 0 Siter
jubalong70 Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Etter å ha vært sykemeldt i 4,5 mnd synes jeg det aller verste er å ikke kunne delta i "livet" på samme måte som før. Det å ikke kunne være på jobb og utvikle meg profesjonsmessig. Det å ikke kunne delta sosialt og vedlikeholde vennskap på den måten jeg ønsker. Det å ikke klare å være med ungene på det vi ønsker. Men, jeg er klar over at jeg er heldig tross alt 0 Siter
Bookworm Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Hvordan tror du at du hadde reagert? (hvis vi nå leker med tanken på at du hadde hatt en time med henne). Først vil jeg bare presisere at jeg overhodet ikke undervurderer psykens rolle når det gjelder somatisk sykdom. Jeg har selv erfart at jeg har mye dårligere perioder når psyken også slår seg vrang og jeg får depresjoner. Så lenge jeg "tenker positive tanker", "tar meg sammen" og forsøker å holde psyken i sjakk, har jeg det _bedre_. Nøkkelordet her er _bedre_. Jeg tror ikke at man kan tenke seg frisk fra sykdom. Hvordan jeg hadde reagert - det kommer an på hvordan hun hadde lagt fram saken og hva hun egentlig mener om saken. Men hvis hun hadde lagt frem løsningen på min fibromyalgi som at jeg ved å endre tankegang og jobbe kun med psyken, så hadde jeg nok kommet inn i en slags agressiv forsvarsposisjon... Men jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg nok hadde lukket meg inne, sittet og hørt på henne og med kropp og ansiktsuttrykk vist at jeg ikke var enig med henne, men hadde vel neppe gått inn i en videre debatt med henne. Hadde heller droppet neste time (jeg er ikke så tøff som jeg kan fremstår her inne)... 0 Siter
Bookworm Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Etter å ha vært sykemeldt i 4,5 mnd synes jeg det aller verste er å ikke kunne delta i "livet" på samme måte som før. Det å ikke kunne være på jobb og utvikle meg profesjonsmessig. Det å ikke kunne delta sosialt og vedlikeholde vennskap på den måten jeg ønsker. Det å ikke klare å være med ungene på det vi ønsker. Men, jeg er klar over at jeg er heldig tross alt Heldig er du kanskje, men likevel ille nok for deg selv... Men det merkelige er å se hvor likelydende svar en får av mennesker med forskjellige diagnose og tidsforløp på sykdommen:-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.