Hva synes du er det verste med å være syk?

[Olav Femte]

Heldig er du kanskje, men likevel ille nok for deg selv...

Men det merkelige er å se hvor likelydende svar en får av mennesker med forskjellige diagnose og tidsforløp på sykdommen:-)

Det skal jeg være enig i. Alle reagerer forskjellig - og det er psyken som spiller en rolle der...

[Gjest Psyk av alt]

Etter å ha vært sykemeldt i 4,5 mnd synes jeg det aller verste er å ikke kunne delta i "livet" på samme måte som før.

Det å ikke kunne være på jobb og utvikle meg profesjonsmessig. Det å ikke kunne delta sosialt og vedlikeholde vennskap på den måten jeg ønsker.

Det å ikke klare å være med ungene på det vi ønsker.

Men, jeg er klar over at jeg er heldig tross alt

Ja, skjønner absolutt hva du sier.

Og skjønner at du er heldig tross alt

Tenk, du har en jobb å gå tilbake til, det er kun et spørsmål om tid.

[Gjest Psyk av alt]

Heldig er du kanskje, men likevel ille nok for deg selv...

Men det merkelige er å se hvor likelydende svar en får av mennesker med forskjellige diagnose og tidsforløp på sykdommen:-)

Ja, det synes jeg og, veldig interessant!

[Gjest Psyk av alt]

Ja, jeg er syk av alt : Går på cellegift (Imurel), Prednisolon, Entocort, Xanor, Nexium, Alendronat, B 12 sprøyter.

Det værste med å være kronisk syk - er å ikke fungere - misunne de friske...Det er genene, det er jeg sikker på.

Naboen min røkte 60 om dagen - han ble 95 år.

Huff, hørtes ille ut du.

Det mener jeg virkelig

Jeg tror også genene spiller en stor rolle. Mye psykdom på morssiden i min familie. (jeg får ikke lov av psykologen min å kalle meg psyk lenger. Så da sa jeg til henne at hun fikk bytte tittel til sykolog)

[Gjest Psyk av alt]

Først vil jeg bare presisere at jeg overhodet ikke undervurderer psykens rolle når det gjelder somatisk sykdom. Jeg har selv erfart at jeg har mye dårligere perioder når psyken også slår seg vrang og jeg får depresjoner. Så lenge jeg "tenker positive tanker", "tar meg sammen" og forsøker å holde psyken i sjakk, har jeg det _bedre_. Nøkkelordet her er _bedre_. Jeg tror ikke at man kan tenke seg frisk fra sykdom.

Hvordan jeg hadde reagert - det kommer an på hvordan hun hadde lagt fram saken og hva hun egentlig mener om saken. Men hvis hun hadde lagt frem løsningen på min fibromyalgi som at jeg ved å endre tankegang og jobbe kun med psyken, så hadde jeg nok kommet inn i en slags agressiv forsvarsposisjon...

Men jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg nok hadde lukket meg inne, sittet og hørt på henne og med kropp og ansiktsuttrykk vist at jeg ikke var enig med henne, men hadde vel neppe gått inn i en videre debatt med henne. Hadde heller droppet neste time (jeg er ikke så tøff som jeg kan fremstår her inne)...

Du mener og erfarer i utgangspunktet det sammen som henne.

Refererer da til den første delen av innlegget ditt.

Nå skjedde det noe rart her. Alt falt bort og jeg får en error melding.

Dol har nok brutt sammen. Slitsomt kanskje, i lengden. Skal anbefale min psykolog.

[jubalong70]

Ja, skjønner absolutt hva du sier.

Og skjønner at du er heldig tross alt

Tenk, du har en jobb å gå tilbake til, det er kun et spørsmål om tid.

Tja, akkurat det vet jeg jo ikke. Vikariatet mitt går ut 29/2-12... Vi får se hvor mye de ønsker at jeg skal være der.

Men, om jeg nå ikke har en jobb å gå tilbake til, så vil jeg alltids få en jobb når jeg blir frisk

[Gjest Psyk av alt]

Tja, akkurat det vet jeg jo ikke. Vikariatet mitt går ut 29/2-12... Vi får se hvor mye de ønsker at jeg skal være der.

Men, om jeg nå ikke har en jobb å gå tilbake til, så vil jeg alltids få en jobb når jeg blir frisk

Lykke til!