Abort

[Gjest uønsket graviditet]

Har dessverre kommet i den situasjon at jeg er blitt uønsket gravid i en alder av 35 år. Abort er eneste løsning pr.nå og jeg søker info om hvordan praksis på dette er nå.

Har forstått at det nå i disse dager er mulig å få en abortpille.

Noen som har vært igjennom dette og kan fortelle meg prosessen i det hele?

Må man på sykehus? Er det nødvendig med utskraping osv?

Rent følelsesmessig er jeg ok med dette, ønsker kun å vite hvordan det foregår. Om det har noen betydning er jeg fra Rogaland og tilhører UiS

[Gjest overstått]

Jeg har gjort det to ganger. Dro til fastlegen, tissa i glass og fikk bekrefta graviditet, legen bestilte time hos gyn.pol. på sykehuset. Møtte opp der, prata litt med gynekologen om at dette var en ok avgjørelse og at jeg sto ved mitt valg, så gjorde hun en ultralydundersøkelse for å se at alt var ok og hvor langt på vei jeg var. Så snakka jeg litt med sykepleieren der, fikk en pille jeg tok der og da, og vi fant ut at hjemmeabort var ok for meg. Jeg fikk med meg noen stikkpiller og noen sterke smertestillende, og dro hjem. To dager etter sto jeg opp,tok smertestillende, spiste frokost, satte stikkpillene i skjeden og la meg igjen(skulle ligge i to timer tror jeg?), hadde smerter men ikke for ille. Blødde en del og merket når "massen" kom ut. Rusla rundt i huset og hadde det ganske ok, ikke verre enn menssmerter. Trengte ikke ta smertestillende annet enn akkurat ved utdrivelsen, blødde avtagende i ca ei uke, og syns det gikk ganske greit. Hadde sykemelding for dagen for utdrivelsen og dagen etter.

Men det var min opplevelse, fullstendig klar over at ikke alle opplever det sånn! Har hørt fra andre om piller som ikke virker så utdrivelsen ikke kommer igang, mye smerter og blødning, og at de har vært nødt til å få utskrapning på sykehus til slutt. Om man velger å ta hjemmeabort bør man ha noen sammen med seg, men man kan også velge å være på sykehuset under utdrivelsen. Gjør man det hjemme vil gyn.sykepleier ringe på et gitt tidspunkt for å høre hvordan det går, så man er ikke overlatt til seg selv. Jeg gjorde det hjemme fordi jeg foretrekker å være for meg selv når jeg er sårbar, fremfor på sykehus med andre. Det var også helt ok å ha fri tilgang til sitt eget bad:-)

[Lillemus]

For meg hadde fastlegen vært et naturlig sted å starte - med en akuttime selvfølgelig, du kan jo ikke vente på time med dette. Ta en telefon til fastlegekontoret ditt og hør hva som er standard prosedyre.

[Gjest uønsket graviditet]

Jeg har gjort det to ganger. Dro til fastlegen, tissa i glass og fikk bekrefta graviditet, legen bestilte time hos gyn.pol. på sykehuset. Møtte opp der, prata litt med gynekologen om at dette var en ok avgjørelse og at jeg sto ved mitt valg, så gjorde hun en ultralydundersøkelse for å se at alt var ok og hvor langt på vei jeg var. Så snakka jeg litt med sykepleieren der, fikk en pille jeg tok der og da, og vi fant ut at hjemmeabort var ok for meg. Jeg fikk med meg noen stikkpiller og noen sterke smertestillende, og dro hjem. To dager etter sto jeg opp,tok smertestillende, spiste frokost, satte stikkpillene i skjeden og la meg igjen(skulle ligge i to timer tror jeg?), hadde smerter men ikke for ille. Blødde en del og merket når "massen" kom ut. Rusla rundt i huset og hadde det ganske ok, ikke verre enn menssmerter. Trengte ikke ta smertestillende annet enn akkurat ved utdrivelsen, blødde avtagende i ca ei uke, og syns det gikk ganske greit. Hadde sykemelding for dagen for utdrivelsen og dagen etter.

Men det var min opplevelse, fullstendig klar over at ikke alle opplever det sånn! Har hørt fra andre om piller som ikke virker så utdrivelsen ikke kommer igang, mye smerter og blødning, og at de har vært nødt til å få utskrapning på sykehus til slutt. Om man velger å ta hjemmeabort bør man ha noen sammen med seg, men man kan også velge å være på sykehuset under utdrivelsen. Gjør man det hjemme vil gyn.sykepleier ringe på et gitt tidspunkt for å høre hvordan det går, så man er ikke overlatt til seg selv. Jeg gjorde det hjemme fordi jeg foretrekker å være for meg selv når jeg er sårbar, fremfor på sykehus med andre. Det var også helt ok å ha fri tilgang til sitt eget bad:-)

Takk for svar. Greit at du hadde mulighet til å gjøre det hjemme, håper det også kan være mulig for meg.

Hvor lenge måtte du vente for å komme inn til gynekologen?

Har fått legetime på mandag for henvisning videre, ønsker å få det overstått så fort som mulig.

En venninne av meg sier at de drøyer det så lenge som mulig og gjerne opp til 9. uke..noe som er rimelig sent, synes jeg.

[Gjest uønsket graviditet]

For meg hadde fastlegen vært et naturlig sted å starte - med en akuttime selvfølgelig, du kan jo ikke vente på time med dette. Ta en telefon til fastlegekontoret ditt og hør hva som er standard prosedyre.

Time hos lege er bestilt og skal inn på mandag :-)

Ønsket å vite litt mer detaljert hvordan selve prosessen foregikk ved/eller utenfor sykehuset ifm med selve aborten.

[Sør]

Takk for svar. Greit at du hadde mulighet til å gjøre det hjemme, håper det også kan være mulig for meg.

Hvor lenge måtte du vente for å komme inn til gynekologen?

Har fått legetime på mandag for henvisning videre, ønsker å få det overstått så fort som mulig.

En venninne av meg sier at de drøyer det så lenge som mulig og gjerne opp til 9. uke..noe som er rimelig sent, synes jeg.

Hei,

"Tablett-abort" utføres frem til 8 uker og 6 dager.

Kirurgisk ("vanlig") abort utføres vanligvis fra 8. uke og til 12. uke (noen ganger senere).

For "tablett-abort" bør det altså skje jo før jo heller.

Med vennlig hilsen

[laban]

Det ligger en del slik info på nett, selv om det kan være fra "feil" sykehus. Her er et eksempel:

http://www.ahus.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=1842&I=23945

[Gjest uønsket graviditet]

Hei,

"Tablett-abort" utføres frem til 8 uker og 6 dager.

Kirurgisk ("vanlig") abort utføres vanligvis fra 8. uke og til 12. uke (noen ganger senere).

For "tablett-abort" bør det altså skje jo før jo heller.

Med vennlig hilsen

Håper det ikke er lang ventetid for å komme inn på sykehuset da. Ønsker det gjennomfort så snart som mulig.

[ingoen]

Hei!

Leit at du er kommet i denne situasjonen!

Jeg har aldri ønsket meg abort, men har 3 ganger opplevd at fosteret jeg bar døde uten å komme ut. To ganger har jeg hatt narkose og utskrapning, en gang hadde jeg abortpille hjemme.

For min del var det helt grusomt å gå igjennom hjemmeaborten. Tok pillen og ventet på at noe skulle skje. Hadde klar smertestillende og fri fra jobb. Da det først satte inn, var det veldig vondt ( som åpningsrier). Det værste var midlertidig den kraftige blødningen, det fosset ut i timesvis. Kunne ikke anstrenge en muskel før det plasket i gulvet. Husker at jeg skreik av skrekk.

Etter noen timer var jeg så svak, svimmel og kald at jeg ringte sykehuset og ble innlagt. Slapp heldigvis utskrapning i tillegg, men mistet altfor mye blod og var slapp og pjusk lenge etter på. Det følelsesmessige var ikke som å ta en paracet, for å si det sånn. Det bør du være obs på!

Jeg har veldig positiv opplevelse med utskrapning. Man sovner, våkner en liten stund etterpå og VET at alt er over. Narkosen er lett, så ingen hangover der. Sparsom blødning noen dager etterpå og ingen/lite smerter. Mer som en litt "sår" menstruasjon.

Lykke til med valget ditt... håper det ordner seg til det beste for deg!

PS: sikker på at du ikke ønsker barnet? Jeg sliter med å sette meg inn i en situasjon med frivillig abort, og det henger nok sammen med at jeg er over gjennomsnittlig glad i barn + har mistet 3 stk og alltid måttet kjempe for å beholde graviditetene...

[Gjest Noen ganger er abort det eneste valget]

Jeg har hørt så mye negativt om abortpillen at hvis jeg skulle tatt abort ville jeg valgt kirurgisk.

Jeg har hatt en kirurgisk abort. Fikk en lett narkose. Ingen smerter, nesten ikke blødning etterpå. Var på butikken på vei hjem ffra sykehuset.

Fikk mens som vanlig etter ca seks uker.

[Gjest uønsket graviditet]

Hei!

Leit at du er kommet i denne situasjonen!

Jeg har aldri ønsket meg abort, men har 3 ganger opplevd at fosteret jeg bar døde uten å komme ut. To ganger har jeg hatt narkose og utskrapning, en gang hadde jeg abortpille hjemme.

For min del var det helt grusomt å gå igjennom hjemmeaborten. Tok pillen og ventet på at noe skulle skje. Hadde klar smertestillende og fri fra jobb. Da det først satte inn, var det veldig vondt ( som åpningsrier). Det værste var midlertidig den kraftige blødningen, det fosset ut i timesvis. Kunne ikke anstrenge en muskel før det plasket i gulvet. Husker at jeg skreik av skrekk.

Etter noen timer var jeg så svak, svimmel og kald at jeg ringte sykehuset og ble innlagt. Slapp heldigvis utskrapning i tillegg, men mistet altfor mye blod og var slapp og pjusk lenge etter på. Det følelsesmessige var ikke som å ta en paracet, for å si det sånn. Det bør du være obs på!

Jeg har veldig positiv opplevelse med utskrapning. Man sovner, våkner en liten stund etterpå og VET at alt er over. Narkosen er lett, så ingen hangover der. Sparsom blødning noen dager etterpå og ingen/lite smerter. Mer som en litt "sår" menstruasjon.

Lykke til med valget ditt... håper det ordner seg til det beste for deg!

PS: sikker på at du ikke ønsker barnet? Jeg sliter med å sette meg inn i en situasjon med frivillig abort, og det henger nok sammen med at jeg er over gjennomsnittlig glad i barn + har mistet 3 stk og alltid måttet kjempe for å beholde graviditetene...

Trist å høre om din erfaring og håper at det jeg slipper å oppleve det samme som du.

Mentalt har jeg ingen problemer med dette, er klar over at jeg er og kan bli noe mer hormonell, men jeg har min måte og takle det på.

Det er ikke noe tvil ved mitt valg, og jeg handler ut fra fornuft nå og ikke følelser, fordi det er det eneste riktige å gjøre.

Etikken i det kan diskuteres, men jeg ser det hele utfra min nåværende livssituasjon ift familie og det faktum at jeg har kjent barnets far i knappe 2 mnd og aner ikke om dette er et holdbart forhold ennå.

Jeg har barn fra før, vet hva det innebærer og vet også hva det innebærer å være alene om ansvaret. Det er noe jeg ikke ønsker å gjenta og her er sjansen stor for at det vil skje. I mine øyne er det dumskap ift den situasjonen jeg befinner meg i akkurat nå.

Det jeg frykter mest er egentlig om smerter/komplikasjoner som kan sette meg ut av spill. Jeg ønsker ikke å sykemelde meg, så håper at jeg kan time det slik at det kan gjøre ila en helg f.eks og jeg da kan gå på jobb på mandagen igjen. Jeg har et krevende yrke, som krever tilstedeværelse, samt det er også det som holder meg i gang og forhindrer at jeg sitter hjemme og depper.

[Gjest uønsket graviditet]

Det ligger en del slik info på nett, selv om det kan være fra "feil" sykehus. Her er et eksempel:

http://www.ahus.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=1842&I=23945

Takk for link :-)

[Gjest Been there done that]

Man kan ringe gynekolisk på sykehuset selv og bestille time. Man trenger ikke å gå via fastlegen sin.

Dersom man får tatt abort så tidlig som mulig er medisinsk abort helt greit. Jeg tok det i uke syv. Selve udrivelsen hjemme var ikke så smertefull. Jeg fikk dobbelt sett tabletter for at det skulle komme ut. Og de første tre hjalp ikke så da måtte jeg gjøre det en gang til. Da var jeg så trett at jeg sovnet, og kjente ikke mye til aborten. Som menssmerter. Det kom bare blod ut så vidt jeg kunne se. Jeg fikk utrolig mye smertestillende med meg hjem. Tror det var åtte stikkpiller. Jeg tok en paralgin major så vidt jeg kunne huske, og det var vel derfor jeg sov.

Fysisk ingen problemer, men psykisk var det verre. Jeg angret eller var i tvil, og følte at mannen min på det tidspunktet ikke var veldig støttende. Og heller ikke kunne sette seg inn i hvor utrolig gravid man kan kjenne seg fra første stund.

[Persille1365381127]

Var med en venninne som tok medisinsk abort for noen uker siden, og det gikk så greit at jeg nesten trodde det bare var tull...

Hun fikk time på sykehuset for samtale og utdeling av pille, og satt den selv hjemme samme kveld. Etter ca 30-40 minutter fikk hun litt smerter, som sterke menssmerter - men i likhet med mange her hadde jo vi også hørt mye rart, så vi ventet at det skulle bli verre.

Så gikk hun på do (kjente det presset litt), og mens hun satt der kastet hun opp én gang (ble plutselig veldig kvalm) - og så kom alt ut. Det tok kanskje fem minutter til sammen. Etter dette følte hun seg helt fin, og kom ut og satt seg i sofaen igjen. Etter to timer til dro jeg, for da hadde det fortsatt ikke vært noe vondt, ikke noe kvalme, ingenting - etter de minuttene hun brukte på toalettet hvor alt kom ut.

Jeg har en annen venninne som har gjort det også, som sier det var vondt - men ikke kjempevondt, og ikke noen stor krise på noen måte.

Så jeg hadde valgt pille om jeg var deg, og om det noen gang skjer meg.

[Persille1365381127]

Takk for svar. Greit at du hadde mulighet til å gjøre det hjemme, håper det også kan være mulig for meg.

Hvor lenge måtte du vente for å komme inn til gynekologen?

Har fått legetime på mandag for henvisning videre, ønsker å få det overstått så fort som mulig.

En venninne av meg sier at de drøyer det så lenge som mulig og gjerne opp til 9. uke..noe som er rimelig sent, synes jeg.

Du trenger ikke henvisning. Du kan bare reise rett på kvinneklinikken på sykehuset der du bor, evnt ringe dem. I begge tilfeller får du time så fort de har ledig time.

Her i Oslo er det som oftest maks 48 timer til neste ledige time.

[Persille1365381127]

Trist å høre om din erfaring og håper at det jeg slipper å oppleve det samme som du.

Mentalt har jeg ingen problemer med dette, er klar over at jeg er og kan bli noe mer hormonell, men jeg har min måte og takle det på.

Det er ikke noe tvil ved mitt valg, og jeg handler ut fra fornuft nå og ikke følelser, fordi det er det eneste riktige å gjøre.

Etikken i det kan diskuteres, men jeg ser det hele utfra min nåværende livssituasjon ift familie og det faktum at jeg har kjent barnets far i knappe 2 mnd og aner ikke om dette er et holdbart forhold ennå.

Jeg har barn fra før, vet hva det innebærer og vet også hva det innebærer å være alene om ansvaret. Det er noe jeg ikke ønsker å gjenta og her er sjansen stor for at det vil skje. I mine øyne er det dumskap ift den situasjonen jeg befinner meg i akkurat nå.

Det jeg frykter mest er egentlig om smerter/komplikasjoner som kan sette meg ut av spill. Jeg ønsker ikke å sykemelde meg, så håper at jeg kan time det slik at det kan gjøre ila en helg f.eks og jeg da kan gå på jobb på mandagen igjen. Jeg har et krevende yrke, som krever tilstedeværelse, samt det er også det som holder meg i gang og forhindrer at jeg sitter hjemme og depper.

Jeg glemte å skrive da jeg var med venninnen på dette satt hun pillen i 22.30-tiden onsdag kveld, og gikk på jobb både torsdag og fredag uten problemer.

Så det kan gå helt fint også

[Gjest Been there done that]

Du trenger ikke henvisning. Du kan bare reise rett på kvinneklinikken på sykehuset der du bor, evnt ringe dem. I begge tilfeller får du time så fort de har ledig time.

Her i Oslo er det som oftest maks 48 timer til neste ledige time.

Det stemmer ikke. Det kan godt være at du må vente en uke på time.

[Gjest Been there done that]

Var med en venninne som tok medisinsk abort for noen uker siden, og det gikk så greit at jeg nesten trodde det bare var tull...

Hun fikk time på sykehuset for samtale og utdeling av pille, og satt den selv hjemme samme kveld. Etter ca 30-40 minutter fikk hun litt smerter, som sterke menssmerter - men i likhet med mange her hadde jo vi også hørt mye rart, så vi ventet at det skulle bli verre.

Så gikk hun på do (kjente det presset litt), og mens hun satt der kastet hun opp én gang (ble plutselig veldig kvalm) - og så kom alt ut. Det tok kanskje fem minutter til sammen. Etter dette følte hun seg helt fin, og kom ut og satt seg i sofaen igjen. Etter to timer til dro jeg, for da hadde det fortsatt ikke vært noe vondt, ikke noe kvalme, ingenting - etter de minuttene hun brukte på toalettet hvor alt kom ut.

Jeg har en annen venninne som har gjort det også, som sier det var vondt - men ikke kjempevondt, og ikke noen stor krise på noen måte.

Så jeg hadde valgt pille om jeg var deg, og om det noen gang skjer meg.

Utdrivningspillene skal tas tre dager etter at man har fått pillen på sykehusetsom gjør at embryoet dør.

[Persille1365381127]

Det stemmer ikke. Det kan godt være at du må vente en uke på time.

Jeg skrev "som oftest".

[Persille1365381127]

Utdrivningspillene skal tas tre dager etter at man har fått pillen på sykehusetsom gjør at embryoet dør.

Ja, hun var der to ganger, sist gang for å hente pillene hun satt samme kveld - første gangen for den første pillen.