Katten min agriper meg

[Gjest Kittykatten]

Hun kan ligge i armkroken min mens jeg kjæler med henne, og så plutselig blir hun helt gal og biter slik at jeg begynner å blø på hånden. Hun er gal et par minutter før hun roer seg og så vil hun kose igjen.

[Gjest katteelsker]

Jeg ville dyttet katten straks vekk hvis hun biter på den måten. Det må hun bare lære seg til at ikke er greit.

[Lillemus]

Hun har ikke vondt et sted og blir fra seg av smerte når du kommer borti der da? Følger du med på kroppsspråket hennes, vanligvis sier de jo fra før de går til angrep ved å legge ørene bakover, vifte med halen osv.

[Gjest Kittykatten]

Jeg ville dyttet katten straks vekk hvis hun biter på den måten. Det må hun bare lære seg til at ikke er greit.

Er det jeg gjør, men hun lærer visst aldri.

[Gjest Kittykatten]

Hun har ikke vondt et sted og blir fra seg av smerte når du kommer borti der da? Følger du med på kroppsspråket hennes, vanligvis sier de jo fra før de går til angrep ved å legge ørene bakover, vifte med halen osv.

Hun kan ligge og la meg kjæle meg henne i 10 minutter før hun plutselig angriper. Hvis det var et vondt punk burde jeg ha berørt det mange ganger før hun agrep.

[Gjest bare noen teorier]

Jeg har hørt at om katter blir overstimulert kan de bli aggressive.

Det er vel deres måte å si fra at nå er det nok.

Det kan kanskje sammenlignes med å bli kilet?

Kan hende du traff et ømt punkt?

Jeg hadde en katt som var litt sånn.

Han likte ikke å bli klappet på magen, da sparket han, fortsatte jeg ble han rasende og sparket fra og løp av sted.

Ellers kunne jeg godt klappe han ellers, men klappet jeg han for lenge sa han fra.

Senere fikk han en kul på magen, trolig kreft....

da kunne han finne på å angripe uten grunn. Lå i senga mi en gang,

plutselig ble han helt rabiat, jeg gjemte meg under dyna og ropte på mor om å jage ut katten.... Det var nok smertene som gjorde at han ble sånn.

Jeg tenker litt at det ligger i instinktene til kattene,

om de kjenner smerte så vil de "tro" at de blir angrepet, og deres reaksjon er derfor å gå til motangrep.... selvom det ikke er jeg som forårsaker smerten.

[Mirabell]

Gir hun ingen signaler før angrepene? Vår katt viser misnøye først (1-vifter med halen, 2-ørene bakover, 3-slår med labben med klørne inne 4-klorer og sparker med klørne ute 5-biting og full kamp).

[Gjest Kittykatten]

Gir hun ingen signaler før angrepene? Vår katt viser misnøye først (1-vifter med halen, 2-ørene bakover, 3-slår med labben med klørne inne 4-klorer og sparker med klørne ute 5-biting og full kamp).

Det har jeg ikke lagt merke til, man skal se opp for det neste gang.

[Gjest prust]

En katt vi hadde, likte ikke at vi tok henne på magen. Da kunne hun bite, uten forvarsel.

Vet ikke om hun var kilen, eller om hun bare syntes det var ubehagelig.

Bortsett fra det, kunne vi lese kroppsprsåket hennes godt (ørene, øynene osv) dersom det var noe hun ikke likte at vi gjorde.

[brilleslangen]

Helt normal reaksjon hos katt. Men de tre kattene jeg har hatt har alle gitt forsignaler, og lærer man seg dem kan man unngå de verste kløn og bittene. Min 15 år gamle katt gir ikke så mange forsignaler. Men halen begynner å vifte svakt. Ho vil fortsatt kose og om jeg avslutter på det tidspunktet kommer ho å gnir seg for å få mer kos, men ettersom jeg kjenner tegnene om at ho snart når et opphisselsespunkt som medfører at ho biter er jeg på vakt, og i det ho plutselig hogger etter meg er jeg forberedt og rekker stort sett å trekke til meg hånden. Og da er det bare å la ho være i fred et par minutter og så kan det være at ho kommer og gnir seg for å få mer kos igjen. Sånn har ho alltid vært. Å avbryte kosen for å unngå "angrepet"nytter ikke med min katt, ettersom ho ikke blir fornøyd med avbrutt kos, men jeg har lært ho å kjenne og vet sånn omtrent når det kommer.

[brilleslangen]

Helt normal reaksjon hos katt. Men de tre kattene jeg har hatt har alle gitt forsignaler, og lærer man seg dem kan man unngå de verste kløn og bittene. Min 15 år gamle katt gir ikke så mange forsignaler. Men halen begynner å vifte svakt. Ho vil fortsatt kose og om jeg avslutter på det tidspunktet kommer ho å gnir seg for å få mer kos, men ettersom jeg kjenner tegnene om at ho snart når et opphisselsespunkt som medfører at ho biter er jeg på vakt, og i det ho plutselig hogger etter meg er jeg forberedt og rekker stort sett å trekke til meg hånden. Og da er det bare å la ho være i fred et par minutter og så kan det være at ho kommer og gnir seg for å få mer kos igjen. Sånn har ho alltid vært. Å avbryte kosen for å unngå "angrepet"nytter ikke med min katt, ettersom ho ikke blir fornøyd med avbrutt kos, men jeg har lært ho å kjenne og vet sånn omtrent når det kommer.

det er et instinkt som gjør at katten reagerer slik tror jeg, så jeg tror ikke det er mulig å avlære, men man kan altså lære seg å leve med. enten ved at man avbryter kosen før angrepet kommer eller at man lærer seg å lese katten såpass at man vet når det kommer og greier å reagere kjapt nok.

Katten kan faktisk ikke noe for det