lenge siden sist..og mere svigerfamilie!

[mariaflyfly]

''How cunning! :)''

Jeg har drevet en del atferdsregulering av svigermor, på ganske så snedige måter, om jeg skal si det selv. Men i rettferdighetens navn er min svigers lærenem og fin.

Da er du heldig!

Jeg har også gjort et heldig valg denne gangen. Det er grenser for hvor gal en psykolog kan bli, så jeg tror ikke det er noen fare. Min eks-svigermor var det verre med.

[ekte nick]

''Men svigerforeldrene har kanskje litt rett i at det er en avvisning at de ikke har nøkkel? Hadde svigerforeldrene(-mor) vært av et annet kaliber, hadde kanskje ikke laguna hatt problemer med å la dem oppbevare en nøkkel heller''

Avvisning? Jeg ville ikke gitt ekstranøkkel til verken svigerforeldre, egne foreldre eller noen andre.

Helt enig. Jeg ville aldri latt hverken mora mi eller svigermor ha nøkkel.

Det ville heller aldri ramlet meg inn å forvente at mine barn skulle gi meg kopi av nøkkel til sine leiligheter - det får de virkelig bestemme helt selv, når den tid kommer! Og skulle de ha en partner på den tid, vil jeg ikke ha noen ekstranøkkel hvis ikke partneren er enig.

[morsan]

Ja, jeg også tenker at det er en form for avvisning og det ikke er rart om svigerforeldrene oppfatter det slik også. Men hvis man får noia nok av svigermor har nøkkel (og det kan jeg ha en viss forståelse for i dette tilfellet), så er det sannsynligvis bedre å få ryddet problemet ut av verden enn å vente på neste katastrofe.

*Ser for meg laguna komme hjem fra jobb og finne svigermor i dobbeltsenga fordi svigermor ville ha seg en liten middagshvil etter å ha ryddet soverom og bad...*

uff... (men litt he he også av tanken:-))

[morsan]

Jeg orket ikke lese hele tråden. Mannen til laguna er veldig søt og snill så jeg tror ikke det.

Kanskje "for" søt og snill? Fare for at han ikke tør ta oppgjøret med mor? Eller kanskje også fare for at han ikke tør ta oppgjør med laguna ved eventuell uenighet om hvor grensene skal settes overfor foreldrene?

[Persille1365381127]

Men hvordan gikk det da? Jeg så ikke tråden før nå, så nå er jo eventuelle råd bortkastet

[morsan]

''I dette aktuelle tilfellet med nøkkelen, så ville jeg personlig hentet nøkkelen jeg ikke visste om. Takket så HJERTELIG for all hjelp. Låst meg inn og siden ringt en låsesmed og fått skiftet låsen. Uten å si noe. Så hadde jeg levert ekstranøkkelen pent tilbake... ;0P''

Veldig konkret og ikke minst snedig tips. Hvis svigermor reagerer etter dette, er det jo *hun* som kommer trekkende med en konflikt - og som ikke minst har prøvd å låse seg inn uten avtale.

''Veldig konkret og ikke minst snedig tips. Hvis svigermor reagerer etter dette, er det jo *hun* som kommer trekkende med en konflikt - og som ikke minst har prøvd å låse seg inn uten avtale.''

Lurt! :-)

[tonie]

Jeg tenker fortsatt at den beste løsningen vil være om dere bosetter dere forholdsvis langt unna svigersene. Forholdet mellom dere og dem høres forferdelig vanskelig ut. De ønsker seg en svigerdatter de kan styre helt, og hvis de får det er hun sikkert for veik og ryggradsløs.

[laguna1]

Takk for alle de gode rådene! Det hjalp hvertfall veldig å skrive litt med dere først!

Å snakke med svigersene om sånne ting er alltid vanskelig og absurd på grensen kafkaaktig, og jeg brukte vel ca tre kvarter bare på å få dem til å fortelle hvordan det hadde seg at de egentlig hadde den nøkkelen. (Jeg, fordi mann var i ferd med å la det passere som et faktum at de hadde den uten at de ville forklare det nærmere, selvom han gjorde det klart at det ikke var ok)

Og, jupp, de hadde tatt en og filt opp, uten å fortelle. Før vi hadde flyttet ordentelig inn var det noen håndverkere her og malte, og svigerfar hadde da lånt nøkkelen som håndverkeren hadde og filt opp en, uten å vurdere å spørre oss..grrrr!! Og de påsto at de hadde glemt at de hadde spurt oss og fått nei, både da, og en 5-6 ganger senere..Det er så drøyt!! :S

Men, på grunn av at mann, som ikke pleier å si mye i sånne sammenhenger, faktisk ble sint, ble det bedt motstrebende om unnskyldning.

Jeg måtte snakke mest, fordi det var jeg som ble bombardert med spørsmål og anklager. Men mann backa og forsvarte meg, og tok opp en de saker og ting på egenhånd også, så jeg synes han var modig og flink! Det var kanskje ikke den hardeste tilbakemeldinga jeg har sett, og jeg hadde tatt i LANGT mere, var det mine foreldre som behandlet ham sånn, men tatt i betraktning at han er oppvokst med dette, var det slett ikke dårlig! Jeg er stolt av ham for _endelig_ å tørre å grensesette litt, og å fortelle foreldrene litt om hvordan han vil ha det, og hva som _ikke er greit_!

Det er MYE lettere for meg å ha vanskelige svigerforeldre så lenge mannen min kan se at det har jeg faktisk ofte, og at han er villig til å gjøre litt med det.

Dette blir garantert ikke siste gangen, for noen særlig egentlig forståelse tror jeg neppe vi fikk, hun forandrer seg nok ALDRI, men hun MÅ grensesettes for at folk skal orke å bo i nærheten.

Vi flytter om det blir for mange sånne episoder fremover.

Svigermor prøvde å "skyldfordele" denne nøkkelen, (???) med å si at jeg ikke er noe bedre for de jeg "ropte og skrek" (jeg holdt hele veien stemmen i et mye lavere toneleie enn jeg pleier, bare fordi jeg visste jeg fikk den, trekke frem gammelt grums (Som forøvrig har vært _utelukkende_ hennes skyld da også..skjønner ikke at hun tør en gang..;p), hun prøvde å true med å "ta kåpa si å gå" om hun hørte "et ord mere om denne nøkkelen", som hun på et tiudlig punkt fant urelevant, selvom det jo var utelukkende den de kom for å diskutere..Og i det hele tatt! (Hun ville nok heller snakke om mine feil og mangler! )

Men, vi holdt oss beinhardt sakelige, sa at nå ville vi snakke ferdig om nøkkel, og om det var noe de ønsket å adressere etterpå var de velkomne til det, vi kunne gjerne diskutere ting om de ønsket det. Så det ble mest med løsrevne ville anklager her og der,(for eksempel var det galt av meg "å bruke fremmedord"..Det kom for tydelig frem at jeg har gått på skole og er fra Oslo" (!!!!) Ærlig talt, jeg har vanlig artium, og folk flest har ikke særlige vanskeligheter med å forstå hva jeg sier altså! ;D) men vi klarte å spore oss tilbake til den røde tråden, stort sett.

Jeg fikk tilbake denne småjobben (som jeg strengt talt synes er jævlig skummel å ha, menm allikevel), og vi skiltes som venner, selvom jeg ikke har tro på at budskapet gikk helt inn.

Etterpå feiret jeg og mann oss selv med 4 øl, som oppmuntring etter en bestått absurd kveld, og en skål for at mann var modig. Han syntes det var deilig å ha vært litt modig selv og.

Såh, intill videre, var det det

[Gjest Hulderen]

Takk for alle de gode rådene! Det hjalp hvertfall veldig å skrive litt med dere først!

Å snakke med svigersene om sånne ting er alltid vanskelig og absurd på grensen kafkaaktig, og jeg brukte vel ca tre kvarter bare på å få dem til å fortelle hvordan det hadde seg at de egentlig hadde den nøkkelen. (Jeg, fordi mann var i ferd med å la det passere som et faktum at de hadde den uten at de ville forklare det nærmere, selvom han gjorde det klart at det ikke var ok)

Og, jupp, de hadde tatt en og filt opp, uten å fortelle. Før vi hadde flyttet ordentelig inn var det noen håndverkere her og malte, og svigerfar hadde da lånt nøkkelen som håndverkeren hadde og filt opp en, uten å vurdere å spørre oss..grrrr!! Og de påsto at de hadde glemt at de hadde spurt oss og fått nei, både da, og en 5-6 ganger senere..Det er så drøyt!! :S

Men, på grunn av at mann, som ikke pleier å si mye i sånne sammenhenger, faktisk ble sint, ble det bedt motstrebende om unnskyldning.

Jeg måtte snakke mest, fordi det var jeg som ble bombardert med spørsmål og anklager. Men mann backa og forsvarte meg, og tok opp en de saker og ting på egenhånd også, så jeg synes han var modig og flink! Det var kanskje ikke den hardeste tilbakemeldinga jeg har sett, og jeg hadde tatt i LANGT mere, var det mine foreldre som behandlet ham sånn, men tatt i betraktning at han er oppvokst med dette, var det slett ikke dårlig! Jeg er stolt av ham for _endelig_ å tørre å grensesette litt, og å fortelle foreldrene litt om hvordan han vil ha det, og hva som _ikke er greit_!

Det er MYE lettere for meg å ha vanskelige svigerforeldre så lenge mannen min kan se at det har jeg faktisk ofte, og at han er villig til å gjøre litt med det.

Dette blir garantert ikke siste gangen, for noen særlig egentlig forståelse tror jeg neppe vi fikk, hun forandrer seg nok ALDRI, men hun MÅ grensesettes for at folk skal orke å bo i nærheten.

Vi flytter om det blir for mange sånne episoder fremover.

Svigermor prøvde å "skyldfordele" denne nøkkelen, (???) med å si at jeg ikke er noe bedre for de jeg "ropte og skrek" (jeg holdt hele veien stemmen i et mye lavere toneleie enn jeg pleier, bare fordi jeg visste jeg fikk den, trekke frem gammelt grums (Som forøvrig har vært _utelukkende_ hennes skyld da også..skjønner ikke at hun tør en gang..;p), hun prøvde å true med å "ta kåpa si å gå" om hun hørte "et ord mere om denne nøkkelen", som hun på et tiudlig punkt fant urelevant, selvom det jo var utelukkende den de kom for å diskutere..Og i det hele tatt! (Hun ville nok heller snakke om mine feil og mangler! )

Men, vi holdt oss beinhardt sakelige, sa at nå ville vi snakke ferdig om nøkkel, og om det var noe de ønsket å adressere etterpå var de velkomne til det, vi kunne gjerne diskutere ting om de ønsket det. Så det ble mest med løsrevne ville anklager her og der,(for eksempel var det galt av meg "å bruke fremmedord"..Det kom for tydelig frem at jeg har gått på skole og er fra Oslo" (!!!!) Ærlig talt, jeg har vanlig artium, og folk flest har ikke særlige vanskeligheter med å forstå hva jeg sier altså! ;D) men vi klarte å spore oss tilbake til den røde tråden, stort sett.

Jeg fikk tilbake denne småjobben (som jeg strengt talt synes er jævlig skummel å ha, menm allikevel), og vi skiltes som venner, selvom jeg ikke har tro på at budskapet gikk helt inn.

Etterpå feiret jeg og mann oss selv med 4 øl, som oppmuntring etter en bestått absurd kveld, og en skål for at mann var modig. Han syntes det var deilig å ha vært litt modig selv og.

Såh, intill videre, var det det

Så de hadde virkelig lurt seg til å file opp en ekstra nøkkel. Jeg er helt målløs!

Fantastisk bra at mannen din ble sint og satte grenser. Ikke helt ideelt at du måtte stå for mesteparten av pratingen, men jeg skjønner at det ikke var til å unngå når de hnvendte seg mest til deg.

De har sikkert enda en ekstranøkkel, så monter sikkerhetslås.

Totalt sett: Godt jobba, dere var flinke!

[laguna1]

Jeg tenker fortsatt at den beste løsningen vil være om dere bosetter dere forholdsvis langt unna svigersene. Forholdet mellom dere og dem høres forferdelig vanskelig ut. De ønsker seg en svigerdatter de kan styre helt, og hvis de får det er hun sikkert for veik og ryggradsløs.

FOR veik og ryggradsløs nok tror jeg ingen kan bli for svigermor..;p Hun eier familieryggraden, og trives godt med det!

Men seriøst, hun er ALT for glad i å detaljregulere altså. Mennene kommer ganske greit unna (bortsett fra hennes egen) mens damene burde aller helst være små, kaffeslurpende og enige.

Hvilket de ofte er, så hun må gremmes til skinnet over meg..;p

Og vi vurderer å flytte om det blir særlig mye mere av dette. Jeg har vært ganske skeptisk til å bo så nære hele veien, men tenkt at den som intet vover etc..Men jeg gidder jo ikke å ha et jævlig liv, om jeg kan slippe

[laguna1]

Så de hadde virkelig lurt seg til å file opp en ekstra nøkkel. Jeg er helt målløs!

Fantastisk bra at mannen din ble sint og satte grenser. Ikke helt ideelt at du måtte stå for mesteparten av pratingen, men jeg skjønner at det ikke var til å unngå når de hnvendte seg mest til deg.

De har sikkert enda en ekstranøkkel, så monter sikkerhetslås.

Totalt sett: Godt jobba, dere var flinke!

Takk!

Jeg har heller aldri hørt på makan, det må jo dessuten være forbudt for en maler og låne vekk nøkkel til noen som ikke bor der? (Nå visste sikkert ikke maleren nødvendigvis at den skulle på filing, men allikevel) Og det er INGENTING mot at de faktisk fikk seg til å gjøre dette uten å spørre. Hadde jeg hatt anlegg for å bli stum hadde jeg nok blitt det, jeg og Men trøtt det blir jeg, veldig.

Men deilig at mann backa meg, og selvfølgelig at han endelig sto litt opp for seg selv, og oss.

[EnolaGay]

Takk!

Jeg har heller aldri hørt på makan, det må jo dessuten være forbudt for en maler og låne vekk nøkkel til noen som ikke bor der? (Nå visste sikkert ikke maleren nødvendigvis at den skulle på filing, men allikevel) Og det er INGENTING mot at de faktisk fikk seg til å gjøre dette uten å spørre. Hadde jeg hatt anlegg for å bli stum hadde jeg nok blitt det, jeg og Men trøtt det blir jeg, veldig.

Men deilig at mann backa meg, og selvfølgelig at han endelig sto litt opp for seg selv, og oss.

Fantastisk.. jeg er stum.. Og misunnelig. For på tross av alt sammen, så HAR dere fått muligheten til å si fra! :0)

Jeg sliter med en del slike ting selv, ikke så håndfaste som nøkler, og ikke svigermor. Men familie. Og jeg vrenger og slår knute på meg for å greie å få til sivilisert samvær noen få timer i året. Der jeg har lyst til å bruke arsenikk og lyddemper...nnnghghhhh..

[Gjest Elextra]

Takk for alle de gode rådene! Det hjalp hvertfall veldig å skrive litt med dere først!

Å snakke med svigersene om sånne ting er alltid vanskelig og absurd på grensen kafkaaktig, og jeg brukte vel ca tre kvarter bare på å få dem til å fortelle hvordan det hadde seg at de egentlig hadde den nøkkelen. (Jeg, fordi mann var i ferd med å la det passere som et faktum at de hadde den uten at de ville forklare det nærmere, selvom han gjorde det klart at det ikke var ok)

Og, jupp, de hadde tatt en og filt opp, uten å fortelle. Før vi hadde flyttet ordentelig inn var det noen håndverkere her og malte, og svigerfar hadde da lånt nøkkelen som håndverkeren hadde og filt opp en, uten å vurdere å spørre oss..grrrr!! Og de påsto at de hadde glemt at de hadde spurt oss og fått nei, både da, og en 5-6 ganger senere..Det er så drøyt!! :S

Men, på grunn av at mann, som ikke pleier å si mye i sånne sammenhenger, faktisk ble sint, ble det bedt motstrebende om unnskyldning.

Jeg måtte snakke mest, fordi det var jeg som ble bombardert med spørsmål og anklager. Men mann backa og forsvarte meg, og tok opp en de saker og ting på egenhånd også, så jeg synes han var modig og flink! Det var kanskje ikke den hardeste tilbakemeldinga jeg har sett, og jeg hadde tatt i LANGT mere, var det mine foreldre som behandlet ham sånn, men tatt i betraktning at han er oppvokst med dette, var det slett ikke dårlig! Jeg er stolt av ham for _endelig_ å tørre å grensesette litt, og å fortelle foreldrene litt om hvordan han vil ha det, og hva som _ikke er greit_!

Det er MYE lettere for meg å ha vanskelige svigerforeldre så lenge mannen min kan se at det har jeg faktisk ofte, og at han er villig til å gjøre litt med det.

Dette blir garantert ikke siste gangen, for noen særlig egentlig forståelse tror jeg neppe vi fikk, hun forandrer seg nok ALDRI, men hun MÅ grensesettes for at folk skal orke å bo i nærheten.

Vi flytter om det blir for mange sånne episoder fremover.

Svigermor prøvde å "skyldfordele" denne nøkkelen, (???) med å si at jeg ikke er noe bedre for de jeg "ropte og skrek" (jeg holdt hele veien stemmen i et mye lavere toneleie enn jeg pleier, bare fordi jeg visste jeg fikk den, trekke frem gammelt grums (Som forøvrig har vært _utelukkende_ hennes skyld da også..skjønner ikke at hun tør en gang..;p), hun prøvde å true med å "ta kåpa si å gå" om hun hørte "et ord mere om denne nøkkelen", som hun på et tiudlig punkt fant urelevant, selvom det jo var utelukkende den de kom for å diskutere..Og i det hele tatt! (Hun ville nok heller snakke om mine feil og mangler! )

Men, vi holdt oss beinhardt sakelige, sa at nå ville vi snakke ferdig om nøkkel, og om det var noe de ønsket å adressere etterpå var de velkomne til det, vi kunne gjerne diskutere ting om de ønsket det. Så det ble mest med løsrevne ville anklager her og der,(for eksempel var det galt av meg "å bruke fremmedord"..Det kom for tydelig frem at jeg har gått på skole og er fra Oslo" (!!!!) Ærlig talt, jeg har vanlig artium, og folk flest har ikke særlige vanskeligheter med å forstå hva jeg sier altså! ;D) men vi klarte å spore oss tilbake til den røde tråden, stort sett.

Jeg fikk tilbake denne småjobben (som jeg strengt talt synes er jævlig skummel å ha, menm allikevel), og vi skiltes som venner, selvom jeg ikke har tro på at budskapet gikk helt inn.

Etterpå feiret jeg og mann oss selv med 4 øl, som oppmuntring etter en bestått absurd kveld, og en skål for at mann var modig. Han syntes det var deilig å ha vært litt modig selv og.

Såh, intill videre, var det det

Bra jobba!

Utrolig at de virkelig tok seg den frihet å file nøkkel. En _kunne_ jo tenkt at de gjorde det av rent praktiske hensyn og under antakelse av at dere ville samtykket (det kunne _kanskje_ min far funnet på å gjøre, men ville fortalt etterpå). Her hadde du imidlertid gjort det klart at du ikke ønsket at de skulle ha nøkkel, så det er helt utrolig at de gjorde det likevel.

[laguna1]

Det jeg ikke begriper er hvorfor din mann ikke tar skikkelig tak i dette, det er tross alt hans foreldre. Er du helt sikker på at han ikke har gitt dem en nøkkel? Hvis ikke så skjønner jeg ikke at det er mulig å være så frekk som dem.

De hadde jaggu meg fått filt en, lånt en av malerne, før vi hadde flytta ordentelig inn, og hadde noen håndverkere her. Jeg er litt stum.

mann var ganske flink og satte ned større grad av fot enn jeg har sett ham tørre før.

[laguna1]

Hvor har de fått nøkkelen fra da? Hvis de ikke har hatt den hele tida? Det er jo bare en som kan ha gitt dem den og det er ikke deg skjønner jeg.

Håndverkeren! Jeg har faktisk ikke hørt om lignende en gang. De er jævlig frekke. Men vi fikk nå snakka, og mann var ganske modig

[laguna1]

Oh, jeg skjønner godt at du er frustrert, jeg ville vært langt forbi den grensa om min svigermor hadde gjort noe sånt (noe jeg aldri kan se for meg at hun ville gjort, da).

Så inni hampen frekt å gå hen og file opp en nøkkel til _deres_ leilighet, jeg skjønner det rett og slett ikke om mannen din ikke sier klart fra til henne denne gangen altså. Det ville jeg både forventet og krevd faktisk, for det er ikke du som er vanskelig i denne saken.

Jeg synes så absolutt at dere burde skifte lås, for som flere har nevnt, så er det slett ikke utenkelig at hun har flere nøkler også. Og så forklare henne på en ryddig måte hvorfor dere reagerer, selv om det vel allerede er forsøkt - hun trenger det kanskje inn mer enn en gang Men seriøst, det er jo hun som burde be dere om unnskyldning.

Masse lykke til!

Hun burde det, men det skjønner hun ikke. Vel, vi fikk hvertfall sagt hva vi mener om saken - og - vi setter på sikkerhetslås om nødvendig.

[laguna1]

Jeg er blant dem som har husnøkkel plassert hos svigers og som synes det bare er kjekt, men de oppfører seg jo på en helt annen måte, så det er ikke sammenlignbart.

Jeg støtter deg 100% i at dere selv må få bestemme om svigers skal ha ekstranøkkel, og det er utrolig frekt av henne/dem å få filt en nøkkel uten deres samtykke eller viten, når dere har sgat fra på forhånd at det ikke var aktuelt å plassere ekstranøkkel hos dem.

Jeg er imidlertid usikker på hva jeg ville gjort hvis jeg var i dine sko. Veldig vanskelige folk som hele tiden avsporer og ikke kan holde seg til saken og som mistolker alt kan man sjelden vinne over ved argumentasjon, og det å "utfase" kontakten høres umiddelbart fristende ut. Det å sette skapet på plass kan imidlertid være nødvendig for ens egen del, og her kan jo bare du selv vite hva du kan klare å leve med av "ting som ikke sies".

Jeg hadde vært fristet til å bytte ut låsen og skylde på det nøkkelknippet som ble borte. Vi har selv byttet lås etter en slik episode.

Selvsagt ikke noe galt i å ha nøkkel hos foreldre eller svigerforeldre om alle er innefortåtte med at det er en god løsning Men sånn var det jo ikke her..Vi fikk snakka, og ja, det var deilig å, sammen med mann, sette foten ned.

selvfølgelig hjelper det ikkno på sikt, jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at det ikke går an å forandre på inngrodde synspunkter, men da vet de hvertfall hvordan vi føler det, og at vi faktisk mener dette begge to. Og at usakelige angrep på meg vil ble mislikt, og adressert, av mannen min, sånn at de hvertfall ikke kan ture frem HELT som de vil, selvom de vil akkurat det.

Og, det med å skylde på den manglende nøkkelen ved eventuelt låseskifte er jo smart! selvom den mindre diplomatiske siden av meg godt kunne tenke seg å fortelle den sannferdige årsaken rett ut om spørsmålet skulle melde seg!

[Dorthe]

Håndverkeren! Jeg har faktisk ikke hørt om lignende en gang. De er jævlig frekke. Men vi fikk nå snakka, og mann var ganske modig

Nei, noe så kjipt. Bra at mann fikk snakket da.

[morsan]

Takk for alle de gode rådene! Det hjalp hvertfall veldig å skrive litt med dere først!

Å snakke med svigersene om sånne ting er alltid vanskelig og absurd på grensen kafkaaktig, og jeg brukte vel ca tre kvarter bare på å få dem til å fortelle hvordan det hadde seg at de egentlig hadde den nøkkelen. (Jeg, fordi mann var i ferd med å la det passere som et faktum at de hadde den uten at de ville forklare det nærmere, selvom han gjorde det klart at det ikke var ok)

Og, jupp, de hadde tatt en og filt opp, uten å fortelle. Før vi hadde flyttet ordentelig inn var det noen håndverkere her og malte, og svigerfar hadde da lånt nøkkelen som håndverkeren hadde og filt opp en, uten å vurdere å spørre oss..grrrr!! Og de påsto at de hadde glemt at de hadde spurt oss og fått nei, både da, og en 5-6 ganger senere..Det er så drøyt!! :S

Men, på grunn av at mann, som ikke pleier å si mye i sånne sammenhenger, faktisk ble sint, ble det bedt motstrebende om unnskyldning.

Jeg måtte snakke mest, fordi det var jeg som ble bombardert med spørsmål og anklager. Men mann backa og forsvarte meg, og tok opp en de saker og ting på egenhånd også, så jeg synes han var modig og flink! Det var kanskje ikke den hardeste tilbakemeldinga jeg har sett, og jeg hadde tatt i LANGT mere, var det mine foreldre som behandlet ham sånn, men tatt i betraktning at han er oppvokst med dette, var det slett ikke dårlig! Jeg er stolt av ham for _endelig_ å tørre å grensesette litt, og å fortelle foreldrene litt om hvordan han vil ha det, og hva som _ikke er greit_!

Det er MYE lettere for meg å ha vanskelige svigerforeldre så lenge mannen min kan se at det har jeg faktisk ofte, og at han er villig til å gjøre litt med det.

Dette blir garantert ikke siste gangen, for noen særlig egentlig forståelse tror jeg neppe vi fikk, hun forandrer seg nok ALDRI, men hun MÅ grensesettes for at folk skal orke å bo i nærheten.

Vi flytter om det blir for mange sånne episoder fremover.

Svigermor prøvde å "skyldfordele" denne nøkkelen, (???) med å si at jeg ikke er noe bedre for de jeg "ropte og skrek" (jeg holdt hele veien stemmen i et mye lavere toneleie enn jeg pleier, bare fordi jeg visste jeg fikk den, trekke frem gammelt grums (Som forøvrig har vært _utelukkende_ hennes skyld da også..skjønner ikke at hun tør en gang..;p), hun prøvde å true med å "ta kåpa si å gå" om hun hørte "et ord mere om denne nøkkelen", som hun på et tiudlig punkt fant urelevant, selvom det jo var utelukkende den de kom for å diskutere..Og i det hele tatt! (Hun ville nok heller snakke om mine feil og mangler! )

Men, vi holdt oss beinhardt sakelige, sa at nå ville vi snakke ferdig om nøkkel, og om det var noe de ønsket å adressere etterpå var de velkomne til det, vi kunne gjerne diskutere ting om de ønsket det. Så det ble mest med løsrevne ville anklager her og der,(for eksempel var det galt av meg "å bruke fremmedord"..Det kom for tydelig frem at jeg har gått på skole og er fra Oslo" (!!!!) Ærlig talt, jeg har vanlig artium, og folk flest har ikke særlige vanskeligheter med å forstå hva jeg sier altså! ;D) men vi klarte å spore oss tilbake til den røde tråden, stort sett.

Jeg fikk tilbake denne småjobben (som jeg strengt talt synes er jævlig skummel å ha, menm allikevel), og vi skiltes som venner, selvom jeg ikke har tro på at budskapet gikk helt inn.

Etterpå feiret jeg og mann oss selv med 4 øl, som oppmuntring etter en bestått absurd kveld, og en skål for at mann var modig. Han syntes det var deilig å ha vært litt modig selv og.

Såh, intill videre, var det det

Så flinke dere var! :-)

Og jeg er omtrent målløs når det gjelder svigermonsteret!

[Gjest togli]

Herrlighet - jeg vet nesten ikke om jeg skal le eller grine her jeg sitter (jeg skoggerler faktisk.. sorry :/)

Er det dette man kaller svigermormonstre?

Ser tråden er lang, så jeg skal ikke komme med gode råd... virker som du gjør så godt du kan.... skal lese nedover her nå...