Kjæresten avslørte graviditet

[Gjest Wolverina]

Hei! Er utrolig lei meg idag... Er førstegangsgravid og igår ville vi fortelle det (litt før tiden) til hans bror og fruen. Idet han forteller det sier hun at hun allerede vet det. Det har hun fått vite av sin venninne som er min kjærestes ex (hun hadde snakket om barn med ham da de var et par.) Da jeg var 8 uker på vei var kjæresten min kjempefull på en pub. Han fortalte meg dagen derpå at han hadde fortalt det til den ene sønnen sin. Jeg tenkte ok, men ble litt redd for at andre kan ha hørt det og at famile og venner skulle høre det "fra bygda" og ikke fra oss. Og sånn har det altså blitt takket være kjæresten min. Jeg hadde ikke fortalt det til foreldrene mine engang. Igår kom det altså frem at han hadde fortalt det til denne dama også og kjæresten min begynte å le da de sa at de visste det mens jeg satt der helt paff. Gud så dum jeg følte meg da. Har jeg grunn til å føle meg skuffet, sint og trist? Eller? Hva ville dere jenter/damer følt?

[Lillemus]

Det samme skjedde meg i begge svangerskap med samme person! Første gangen klarte ikke den ene søstra mi å holde kjeft til en felles venninne av oss som jeg gjerne ville fortelle det til selv. Andre gangen sa jeg det til søstra mi at hun ikke fikk si det for jeg ville si det selv - bare for å få høre "Ja, det har XXX alt sagt!" da jeg fortalte det. *sukk*

Ikke noe å bry seg om. I ditt tilfelle var det jo den blivende far som fortalte det, han var sikkert så stolt at han ikke klarte å holde tett lenger.

[stromme]

Nei, gjort er gjort.

Kunne skjedd mage verre ting

Gå videre.

[stromme]

Nei, gjort er gjort.

Kunne skjedd mage verre ting

Gå videre.

Uff, mente å skrive mange verre ting, ikke mage..

[Helmi]

Skjønner at det er leit, men ikke mer enn det, vel? Dette kommer du over

Du var jo til og med litt forberedt på at akkurat dette kunne skje.''Han fortalte meg dagen derpå at han hadde fortalt det til den ene sønnen sin. Jeg tenkte ok, men ble litt redd for at andre kan ha hørt det''

[jubalong70]

Jeg tenker at det er litt svangerskapshormoner ute å går her

Joda, jeg forstår at du blir litt lei deg. Men det er jo ikke verdens undergang. Han var sikkert kjempeglad for at dere skal ha barn, og klarte ikke å holde tett.

Glem det, og nyt resten av svangerskapet

[Dorthe]

Hvorfor har du ikke fortalt det før da? Jeg ringte rundt til alle jeg kjente alle tre gangene og fortalte det med en gang jeg fikk vite det. Foreldrene mine fikk vite det dagen etter fordi jeg synes det var vanskelig å fortelle og fordi jeg visste at de ikke kom til å like det.

[Gjest togli]

Fordi jeg selv har vært gravid og vet hvor forferdelig hormonell jeg var i starten, så skjønner jeg godt at du ble lei deg Hadde jeg aldri opplevd dette selv, så hadde jeg syntes du overreagerte noe voldsomt.... så du kan nok ikke forvente at kjæresten din skal forstå deg her

For deg er dette livets største happening - for andre er det bare en av mange happeninger..... Legg dette bak deg og nyt svangerskapet

[PieLill]

Jeg forstår godt at du blir både sskuffet og lei deg. Ikke minst når de er taktløse nok til å le av deg når du forteller det.

Synes kjæresten din skylder deg en solid unnskyldning. Blir for billig å afeie deg med at du er hormonell.

Ikke lett å være førstegangs gravid i sladrehull/-miljø der svangerskap og andre ting som kan være dyrebart er offentlig eiendom og forlystelse.

På den andre siden er det nok mest hensiksmessig for deg å konstatere at det var råttent gjort av alle plaprerne og du har grunn til og bli sur. Men samtidig velge å rette ryggen og legge dette bak deg. Det er ikke verdt å forpeste sitt første svangerskap med.

Gratulerer med nurket!

Mvh

[PieLill]

Hvorfor har du ikke fortalt det før da? Jeg ringte rundt til alle jeg kjente alle tre gangene og fortalte det med en gang jeg fikk vite det. Foreldrene mine fikk vite det dagen etter fordi jeg synes det var vanskelig å fortelle og fordi jeg visste at de ikke kom til å like det.

Jeg forstår godt at noen foretrekker å holde kortene tett til brystet i forhold til svangerskap og andre viktige og sårbare begivenheter.

Heller ikke vanskelig å forstå at man ønsker å fortelle selv.

Derimot er det vanskelig å fatte hvilken sadistisk glede folk har i å være overdommere over andres grenser og frarøve dem sine hemmeligheter. I noen miljøer ser det ut til å gå sport i og være den første til å annonsere andres svangerskap.

Mvh

[Dorthe]

Jeg forstår godt at noen foretrekker å holde kortene tett til brystet i forhold til svangerskap og andre viktige og sårbare begivenheter.

Heller ikke vanskelig å forstå at man ønsker å fortelle selv.

Derimot er det vanskelig å fatte hvilken sadistisk glede folk har i å være overdommere over andres grenser og frarøve dem sine hemmeligheter. I noen miljøer ser det ut til å gå sport i og være den første til å annonsere andres svangerskap.

Mvh

Ja, jeg er absolutt for at man skal fortelle det sjøl. Men jeg var så overveldet egentlig at jeg bare måtte fortelle det med en gang.

[PieLill]

Ja, jeg er absolutt for at man skal fortelle det sjøl. Men jeg var så overveldet egentlig at jeg bare måtte fortelle det med en gang.

Noen blir så overveldet at de absolutt ikke ønsker at det annonseres med en gang.

:-)

Mange vil også vente til etter de første kritiske 12 ukene for å se at det går bra, før de annonserer begivenheten.

mvh

[Gjest Elextra]

Noen blir så overveldet at de absolutt ikke ønsker at det annonseres med en gang.

:-)

Mange vil også vente til etter de første kritiske 12 ukene for å se at det går bra, før de annonserer begivenheten.

mvh

En ting jeg ikke forstår er hvorfor så mange velger å "porsjonere" ut nyheten om graviditeten til noen få omgangen, med på legg om ikke å s i det til andre. Dermed legger de ansvaret for ikke-spredningen av nyheten på venner og familie.

Vi valgte å holde nyheten om graviditeten helt for oss selv til jeg var 9-10 uker på vei. Da fortalte vi det til alle, uten at pålegg om hemmelighold trengte å medfølge. vat såpass lenge fordi jeg v

Men hadde jo ikke blitt blid om min kjære lakk ut til enkelte før vi hadde sagt noe til f.eks. foreldre, og i sær ikke om han startet lekkasjen overfor eksjæresten!

[PieLill]

En ting jeg ikke forstår er hvorfor så mange velger å "porsjonere" ut nyheten om graviditeten til noen få omgangen, med på legg om ikke å s i det til andre. Dermed legger de ansvaret for ikke-spredningen av nyheten på venner og familie.

Vi valgte å holde nyheten om graviditeten helt for oss selv til jeg var 9-10 uker på vei. Da fortalte vi det til alle, uten at pålegg om hemmelighold trengte å medfølge. vat såpass lenge fordi jeg v

Men hadde jo ikke blitt blid om min kjære lakk ut til enkelte før vi hadde sagt noe til f.eks. foreldre, og i sær ikke om han startet lekkasjen overfor eksjæresten!

''En ting jeg ikke forstår er hvorfor så mange velger å "porsjonere" ut nyheten om graviditeten til noen få omgangen, med på legg om ikke å s i det til andre. Dermed legger de ansvaret for ikke-spredningen av nyheten på venner og familie.''

Dette har, slik jeg oppfatter det, med hvor fortrolig man er med ulike personer. Man kan ønske å dele med noen, samtidig som man vil ha litt distanse til andre og ikke ha hele bygda engasjert.

Voksne mennesker burde kunne forventes å klare og la være å plapre om et svangerskap uten at de knekker under byrden. Det er en smal sak, om man vil.

mvh

[PieLill]

Jeg tenker at det er litt svangerskapshormoner ute å går her

Joda, jeg forstår at du blir litt lei deg. Men det er jo ikke verdens undergang. Han var sikkert kjempeglad for at dere skal ha barn, og klarte ikke å holde tett.

Glem det, og nyt resten av svangerskapet

Det største problemet er ikke hormoner, men folk som mangler en del på området grunnleggende respekt og folkeskikk.

I en del miljøer går det nærmest sport i å være den første til å utbasunere andres svangerskap og med triumf kunne fortelle den gravide at dette visste jeg fra før.

Og når noen reagerer på det, er de bare hormonelle og nærtagende.

Folk har ulike grenser, også på dette området. Grenser er til for å respekteres, ikke krenkes.

mvh

[Gjest Elextra]

''En ting jeg ikke forstår er hvorfor så mange velger å "porsjonere" ut nyheten om graviditeten til noen få omgangen, med på legg om ikke å s i det til andre. Dermed legger de ansvaret for ikke-spredningen av nyheten på venner og familie.''

Dette har, slik jeg oppfatter det, med hvor fortrolig man er med ulike personer. Man kan ønske å dele med noen, samtidig som man vil ha litt distanse til andre og ikke ha hele bygda engasjert.

Voksne mennesker burde kunne forventes å klare og la være å plapre om et svangerskap uten at de knekker under byrden. Det er en smal sak, om man vil.

mvh

''Dette har, slik jeg oppfatter det, med hvor fortrolig man er med ulike personer. Man kan ønske å dele med noen, samtidig som man vil ha litt distanse til andre og ikke ha hele bygda engasjert.''

Jeg synes ikke man skal pålegge andre et ansvar for å holde ens egen hemmelighet skjult. Og dette gjelder ikke bare graviditeter.

[PieLill]

''Dette har, slik jeg oppfatter det, med hvor fortrolig man er med ulike personer. Man kan ønske å dele med noen, samtidig som man vil ha litt distanse til andre og ikke ha hele bygda engasjert.''

Jeg synes ikke man skal pålegge andre et ansvar for å holde ens egen hemmelighet skjult. Og dette gjelder ikke bare graviditeter.

''Jeg synes ikke man skal pålegge andre et ansvar for å holde ens egen hemmelighet skjult. Og dette gjelder ikke bare graviditeter.''

Det er helt klart en del mennesker jeg aldri ville være så dum å betro et slikt ansvar, å holde på en eneste hemmelighet. De er vandrende nyhetsbyråer 24/7.

Heldigvis har jeg både slekt og venner som det går an å være fortrolig med og som ikke oppfatter det som et urimelig ansvar å holde på noen hemmeligheter.

Det er selvsagt grenser for hvilke hemmeligheter man skal pålegge andre. Om noen f.eks. hadde fortalt meg at de hadde en dødelig sykdom og at jeg var den eneste som fikk vite om det både på kort og lang sikt, ville sannsynligvis protestert.

Men en gladnyhet som et svangerskap er det da ingen kunst å holde kjeft om i noen uker eller måneder.

mvh

[tonie]

Tja, jeg vet ikke helt. Jeg lever etter regelen "det jeg absolutt ikke vil skal komme ut holder jeg HELT for meg selv", men når det gjelder graviditet bør man vel helst dele hemmeligheten med samboer eller ektemann;)

Jeg tror jeg hadde blitt litt skuffet og litt irritert først, men så hadde jeg ristet det av meg og tenkt at sånt skjer, og tatt en ringerunde til de som ikke burde få høre det fra andre enn oss.

[Gjest Elextra]

Tja, jeg vet ikke helt. Jeg lever etter regelen "det jeg absolutt ikke vil skal komme ut holder jeg HELT for meg selv", men når det gjelder graviditet bør man vel helst dele hemmeligheten med samboer eller ektemann;)

Jeg tror jeg hadde blitt litt skuffet og litt irritert først, men så hadde jeg ristet det av meg og tenkt at sånt skjer, og tatt en ringerunde til de som ikke burde få høre det fra andre enn oss.

'', men når det gjelder graviditet bør man vel helst dele hemmeligheten med samboer eller ektemann;)''

Hehe, forhåpentlig er man to om svangerskapet, så å dele det med samboer eller ektemann går ikke under kategorien "fortelle" :-).

[PieLill]

Tja, jeg vet ikke helt. Jeg lever etter regelen "det jeg absolutt ikke vil skal komme ut holder jeg HELT for meg selv", men når det gjelder graviditet bør man vel helst dele hemmeligheten med samboer eller ektemann;)

Jeg tror jeg hadde blitt litt skuffet og litt irritert først, men så hadde jeg ristet det av meg og tenkt at sånt skjer, og tatt en ringerunde til de som ikke burde få høre det fra andre enn oss.

Så har man åpenhetsgestapoen som driver nitidig overvåkning av potensielle mødre for å kunne avdekke et hvert tegn på svangerskap.

De har dessuten utviklet finurlige forhørsmetoder av både de potensielle mødrene og deres pårørende for å kunne fritte ut dem som ikke selv tilstår ved første dobbel blå.

;-)

Ikke alltid like kjekt for førstegangsgravide.

mvh