Kjæresten avslørte graviditet

[Gjest Wolverina]

Til alle sammen som synes det ikke var noen big deal så kan jeg "glede dere" med at jeg har snakket med samboeren min og lagt dette bak meg. Han husker ikke at han gjorde det, men tror han vet hvorfor han gjorde det. Han burde ikke sagt det, men er stolt og det rant over som noen her sier. Til deg som mente at jeg ikke kunne forvente at han skulle forstå hvorfor dette var drøyt, du tok feil. Han har beklaget seg og det gjør han ikke om han ikke mener det. Jeg fikk til og med en bukett roser da han kom hjem fra jobb *dån* That's a first

En stor takk til PieLill og et fåtall andre som forstår hva dette dreier seg om uten å måtte skylde på hormoner. I dette tilfellet blir det for dumt. Tro det eller ei, men jeg er faktisk jamnt over i godt humør, så lenge jeg ikke får en stein nedover tærne. I det daglige så koser vi oss og gleder oss veldig over å skulle bli foreldre. Ingen skriker, gråter eller krangler. Det overrasker meg veldig hvor snusfornuftige, kalde og kyniske mange på dol fremstår, både denne og andre ganger man har det vanskelig. Dette blir nok siste gangen jeg søker råd på dette og noe annet forum. Takk for meg. Klem til PieLill

[Gjest Wolverina]

Fordi jeg selv har vært gravid og vet hvor forferdelig hormonell jeg var i starten, så skjønner jeg godt at du ble lei deg Hadde jeg aldri opplevd dette selv, så hadde jeg syntes du overreagerte noe voldsomt.... så du kan nok ikke forvente at kjæresten din skal forstå deg her

For deg er dette livets største happening - for andre er det bare en av mange happeninger..... Legg dette bak deg og nyt svangerskapet

Bare for meg? Ikke for barnefaren og de som skal bli besteforeldre og oldeforeldre for første gang? Det var trist.....

[Gjest Wolverina]

Hvorfor har du ikke fortalt det før da? Jeg ringte rundt til alle jeg kjente alle tre gangene og fortalte det med en gang jeg fikk vite det. Foreldrene mine fikk vite det dagen etter fordi jeg synes det var vanskelig å fortelle og fordi jeg visste at de ikke kom til å like det.

Hvorfor jeg ikke fortalte det til alle med èn gang? Hvorfor fortalte du det til alle med èn gang? Dette må jo være dagens.

[Gjest Wolverina]

Ja, jeg er absolutt for at man skal fortelle det sjøl. Men jeg var så overveldet egentlig at jeg bare måtte fortelle det med en gang.

Så du forstår at noen velger å vente til det nærmer seg 12 uker eller ganske nøyaktig 12 uker? Hva om du skulle miste barnet før den mest usikre perioden var over....synes du det var greit at alle visste det da? Det synes faktisk ikke jeg hadde vært noe stort. Familie og nære venner først. Ikke tilfeldige personer på en pub. Burde ikke være så vanskelig å forstå.

[Gjest Wolverina]

En ting jeg ikke forstår er hvorfor så mange velger å "porsjonere" ut nyheten om graviditeten til noen få omgangen, med på legg om ikke å s i det til andre. Dermed legger de ansvaret for ikke-spredningen av nyheten på venner og familie.

Vi valgte å holde nyheten om graviditeten helt for oss selv til jeg var 9-10 uker på vei. Da fortalte vi det til alle, uten at pålegg om hemmelighold trengte å medfølge. vat såpass lenge fordi jeg v

Men hadde jo ikke blitt blid om min kjære lakk ut til enkelte før vi hadde sagt noe til f.eks. foreldre, og i sær ikke om han startet lekkasjen overfor eksjæresten!

Nei, det var jo nettopp dette. Vi skulle _iallefall_ ikke fortelle andre enn familie og nære nære venner dette på dette tidspunkt. Jeg var jo bare 8 uker på vei (!) Jeg synes det bare er rett og rimelig at iallefall foreldre vet dette før tilfeldige på en bar får vite det. Uansett, det er et tilbakelagt tema nå.

[Gjest Wolverina]

''Dette har, slik jeg oppfatter det, med hvor fortrolig man er med ulike personer. Man kan ønske å dele med noen, samtidig som man vil ha litt distanse til andre og ikke ha hele bygda engasjert.''

Jeg synes ikke man skal pålegge andre et ansvar for å holde ens egen hemmelighet skjult. Og dette gjelder ikke bare graviditeter.

Så trasig å aldri kunne betro seg til noen og stole på at de kan holde på det tenker nå jeg. Glad for at jeg har noen sånne personer i livet mitt.

[Gjest Wolverina]

Jeg tenker at det er litt svangerskapshormoner ute å går her

Joda, jeg forstår at du blir litt lei deg. Men det er jo ikke verdens undergang. Han var sikkert kjempeglad for at dere skal ha barn, og klarte ikke å holde tett.

Glem det, og nyt resten av svangerskapet

Hm, må nok bare fortelle deg at humøret mitt ikke er noe annerledes enn før svangerskapet. Dette kan min samboer også signere på. Om noe så er jeg mer glad enn før fordi jeg endelig er gravid og vi fikk det til etter å ha prøvd en stund. Er verken mer deppa, grinete eller kranglete og håper det holder seg sånn. Om du ikke klarer å se at dette var et tillitsbrudd og over streken, så ditt problem. Skulle likt å se/høre deg i samme situasjon. Det er lett å sitte her og skrive om det perfekte atferdsmønster....noe annet å leve det ut selv Ikke alle er sure og sinte uten grunn i svangerskapet vet du. Vi er heldigvis forskjellige.

[Gjest Wolverina]

Hm, må nok bare fortelle deg at humøret mitt ikke er noe annerledes enn før svangerskapet. Dette kan min samboer også signere på. Om noe så er jeg mer glad enn før fordi jeg endelig er gravid og vi fikk det til etter å ha prøvd en stund. Er verken mer deppa, grinete eller kranglete og håper det holder seg sånn. Om du ikke klarer å se at dette var et tillitsbrudd og over streken, så ditt problem. Skulle likt å se/høre deg i samme situasjon. Det er lett å sitte her og skrive om det perfekte atferdsmønster....noe annet å leve det ut selv Ikke alle er sure og sinte uten grunn i svangerskapet vet du. Vi er heldigvis forskjellige.

P.S Takk, jeg kommer til å nyte svangerskapet...det kan du være helt trygg på

[EnolaGay]

''Dette har, slik jeg oppfatter det, med hvor fortrolig man er med ulike personer. Man kan ønske å dele med noen, samtidig som man vil ha litt distanse til andre og ikke ha hele bygda engasjert.''

Jeg synes ikke man skal pålegge andre et ansvar for å holde ens egen hemmelighet skjult. Og dette gjelder ikke bare graviditeter.

Enig. Og det skal være temmelig sikkert at dette er kvinnfolk på sitt verste!

Jeg vet om folk som har blitt så blodig fornærma over å ikke være den første til å få vite (venninner) at hele vennskapet gikk i dass. Og folk som har holdt hele svangerskapet hemmelig til termin. Med samme resultat, vennskapet over.

[Gjest togli]

Bare for meg? Ikke for barnefaren og de som skal bli besteforeldre og oldeforeldre for første gang? Det var trist.....

Klart det er spennende for dem også, men for deg er det helt spesielt... Jeg skjønner godt du er skuffa, men blir skuffelsen mindre av å gå rundt og kverne videre på det? Du burde også vært forberedt på at det kunne komme ut siden det var andre som visste om det...

Jeg tror det sunneste både for deg og for barnet du venter (fostere merker mors sinnssteming - hvis ikke ny forskning viser noe annet...) er at du vender blikket framover og ser for en fantastisk tid du nå går i møte:) Du vil oppleve hundrevis av nye anledninger til å fortelle om fødsel, babyens fremskritt osv. - og da er du den første som kan fortelle det

[Gjest Kayia]

''Jeg synes ikke man skal pålegge andre et ansvar for å holde ens egen hemmelighet skjult. Og dette gjelder ikke bare graviditeter.''

Det er helt klart en del mennesker jeg aldri ville være så dum å betro et slikt ansvar, å holde på en eneste hemmelighet. De er vandrende nyhetsbyråer 24/7.

Heldigvis har jeg både slekt og venner som det går an å være fortrolig med og som ikke oppfatter det som et urimelig ansvar å holde på noen hemmeligheter.

Det er selvsagt grenser for hvilke hemmeligheter man skal pålegge andre. Om noen f.eks. hadde fortalt meg at de hadde en dødelig sykdom og at jeg var den eneste som fikk vite om det både på kort og lang sikt, ville sannsynligvis protestert.

Men en gladnyhet som et svangerskap er det da ingen kunst å holde kjeft om i noen uker eller måneder.

mvh

''Men en gladnyhet som et svangerskap er det da ingen kunst å holde kjeft om i noen uker eller måneder'' Man skulle tro det, men på en annen side hadde vi ikke hatt denne tråden om du hadde rett i dette ;-)

[PieLill]

''Men en gladnyhet som et svangerskap er det da ingen kunst å holde kjeft om i noen uker eller måneder'' Man skulle tro det, men på en annen side hadde vi ikke hatt denne tråden om du hadde rett i dette ;-)

''Man skulle tro det, men på en annen side hadde vi ikke hatt denne tråden om du hadde rett i dette ;-)''

Tror slike ting stort sett handler mer om vilje enn om evne.

;-)

mvh

[PieLill]

Klart det er spennende for dem også, men for deg er det helt spesielt... Jeg skjønner godt du er skuffa, men blir skuffelsen mindre av å gå rundt og kverne videre på det? Du burde også vært forberedt på at det kunne komme ut siden det var andre som visste om det...

Jeg tror det sunneste både for deg og for barnet du venter (fostere merker mors sinnssteming - hvis ikke ny forskning viser noe annet...) er at du vender blikket framover og ser for en fantastisk tid du nå går i møte:) Du vil oppleve hundrevis av nye anledninger til å fortelle om fødsel, babyens fremskritt osv. - og da er du den første som kan fortelle det

''Jeg tror det sunneste både for deg og for barnet du venter (fostere merker mors sinnssteming - hvis ikke ny forskning viser noe annet...) ''

Det siste jeg kan huske å ha lest er at en viss grad av stress hos moren skal være bra for nurkets utvikling.

:-)

mvh

[PieLill]

Til alle sammen som synes det ikke var noen big deal så kan jeg "glede dere" med at jeg har snakket med samboeren min og lagt dette bak meg. Han husker ikke at han gjorde det, men tror han vet hvorfor han gjorde det. Han burde ikke sagt det, men er stolt og det rant over som noen her sier. Til deg som mente at jeg ikke kunne forvente at han skulle forstå hvorfor dette var drøyt, du tok feil. Han har beklaget seg og det gjør han ikke om han ikke mener det. Jeg fikk til og med en bukett roser da han kom hjem fra jobb *dån* That's a first

En stor takk til PieLill og et fåtall andre som forstår hva dette dreier seg om uten å måtte skylde på hormoner. I dette tilfellet blir det for dumt. Tro det eller ei, men jeg er faktisk jamnt over i godt humør, så lenge jeg ikke får en stein nedover tærne. I det daglige så koser vi oss og gleder oss veldig over å skulle bli foreldre. Ingen skriker, gråter eller krangler. Det overrasker meg veldig hvor snusfornuftige, kalde og kyniske mange på dol fremstår, både denne og andre ganger man har det vanskelig. Dette blir nok siste gangen jeg søker råd på dette og noe annet forum. Takk for meg. Klem til PieLill

Så bra at dette har løst seg på en god måte.

Flott å høre at du har hatt et godt svangerskap så langt. Vi skåler i Olden på at det fortsetter.

:-)

Klem til deg også!

[Gjest togli]

''Jeg tror det sunneste både for deg og for barnet du venter (fostere merker mors sinnssteming - hvis ikke ny forskning viser noe annet...) ''

Det siste jeg kan huske å ha lest er at en viss grad av stress hos moren skal være bra for nurkets utvikling.

:-)

mvh

Hehe, ante jeg det ikke

[morsan]

En ting jeg ikke forstår er hvorfor så mange velger å "porsjonere" ut nyheten om graviditeten til noen få omgangen, med på legg om ikke å s i det til andre. Dermed legger de ansvaret for ikke-spredningen av nyheten på venner og familie.

Vi valgte å holde nyheten om graviditeten helt for oss selv til jeg var 9-10 uker på vei. Da fortalte vi det til alle, uten at pålegg om hemmelighold trengte å medfølge. vat såpass lenge fordi jeg v

Men hadde jo ikke blitt blid om min kjære lakk ut til enkelte før vi hadde sagt noe til f.eks. foreldre, og i sær ikke om han startet lekkasjen overfor eksjæresten!

Det beste med å utporsjonere var å kunne fortelle selv, direkte/face-to-face, med så mange som mulig.

''Men hadde jo ikke blitt blid om min kjære lakk ut til enkelte før vi hadde sagt noe til f.eks. foreldre, og i sær ikke om han startet lekkasjen overfor eksjæresten! :P''

Enig

[PieLill]

Hehe, ante jeg det ikke

Det ville vært en heller elendig konstruksjon om alle former for stress var katastrofe for fosteret.

;-)

Så skjørt som et foster er, er svangerskap likevel en utrolig robust affære. Forholdsvis lite går galt i forhold til alt som kunne gått skrekkelig ille.

mvh

[Mrs. Wallace]

Klart det er spennende for dem også, men for deg er det helt spesielt... Jeg skjønner godt du er skuffa, men blir skuffelsen mindre av å gå rundt og kverne videre på det? Du burde også vært forberedt på at det kunne komme ut siden det var andre som visste om det...

Jeg tror det sunneste både for deg og for barnet du venter (fostere merker mors sinnssteming - hvis ikke ny forskning viser noe annet...) er at du vender blikket framover og ser for en fantastisk tid du nå går i møte:) Du vil oppleve hundrevis av nye anledninger til å fortelle om fødsel, babyens fremskritt osv. - og da er du den første som kan fortelle det

''Jeg tror det sunneste både for deg og for barnet du venter (fostere merker mors sinnssteming - hvis ikke ny forskning viser noe annet...) er at du vender blikket framover og ser for en fantastisk tid du nå går i møte:) ''

Snakker om å legge utidig press på gravide som ikke er rolige og glade hele tida, togli! *streng*

[Gjest Wolverina]

Klart det er spennende for dem også, men for deg er det helt spesielt... Jeg skjønner godt du er skuffa, men blir skuffelsen mindre av å gå rundt og kverne videre på det? Du burde også vært forberedt på at det kunne komme ut siden det var andre som visste om det...

Jeg tror det sunneste både for deg og for barnet du venter (fostere merker mors sinnssteming - hvis ikke ny forskning viser noe annet...) er at du vender blikket framover og ser for en fantastisk tid du nå går i møte:) Du vil oppleve hundrevis av nye anledninger til å fortelle om fødsel, babyens fremskritt osv. - og da er du den første som kan fortelle det

Det var ingen andre som visste om det ser du. Han fortalte det til sin sønn og denne damen samme kvelden. Og iom at min kjære var sikker på at det bare var sønnen han hadde fortalt det til var jeg da altså ikke forberedt på dette nei. Det virker som innlegget mitt skal vries i alle mulige himmelretninger. Jeg har OGSÅ siden første innlegg skrevet at vi har snakket om det og lagt det bak oss. Jeg må da vel kunne svare her fordi om, eller? Min sinnsstemning kommer ikke alltid til å være i skyene likevel og det tåler nok barnet helt fint. Jeg verken drikker, røyker eller spiser usunt....og har ellers ingen bekymringer for at dette ikke skal gå veien.

Å si at dette bare er en "vanlig happening" for mine aller nærmeste er helt på jordet. Men for andre utenforstående, ja. Skulle jeg forvente at de jeg ikke bryr meg om bryr seg om meg og mitt? Det er jo nettopp derfor jeg mener de ikke har noe med å vite det FØR de som betyr noe for meg gjør det.

[Gjest Wolverina]

''Jeg tror det sunneste både for deg og for barnet du venter (fostere merker mors sinnssteming - hvis ikke ny forskning viser noe annet...) er at du vender blikket framover og ser for en fantastisk tid du nå går i møte:) ''

Snakker om å legge utidig press på gravide som ikke er rolige og glade hele tida, togli! *streng*

Helt enig Mrs. Wallace.