Gå til innhold

Kjæresten avslørte graviditet


Anbefalte innlegg

Og det gjør jeg også. Med disse påstandene gir jo togli en mer hodebry enn man noensinne hadde. Makan. Helt utrolig på meg at man faktisk presterer å påstå at man nærmest medvitent skader det mest dyrebare man har fordi man er ekstra tankefull en periode. Hva med de stakkars jenter og kvinner som virkelig er highstrung gjennom store deler av svangerskapet av forskjellige årsaker? Skal de i tillegg gå med en uutholdelig skyldfølelse for at de skader barnet sitt med noe de ikke kan noe for? Hinsides all sunn fornuft å i det hele tatt antyde noe slikt. Rett og slett ondskapsfullt.

Nå synes jeg du drar den i lengste laget. Man skal lese toglis svar med ganske feil briller for å få det til å virke ondskapsfullt.

Husk på at du stilte et spørsmål i startinnlegget. Man får ikke alltid bare svar av den typen man ønsker seg mest. Det er mange "feilkilder": Vi som svarer, vet bare akkurat det som står i hovedinnlegget og kan finne på å anta ting som absolutt ikke stemmer. Dessuten er det ofte slik at man føler man må komme med et eller annet "nytt" i svaret, ikke bare støtteerklæringer.

Og et siste punkt (som sikkert noen vil protestere på): Mange av gjengangerne her har ikke vært gravide på mange år og kan avfeie ting som en bagatell nå, som de selv gjorde til en stor DOL-sak i sin tid. Jeg påstår ikke at det er dette som har skjedd akkurat her. Men for den som ligger våken om kvelden og håper datteren skal komme helskinnet hjem fra fest, kan nok enkelte problemstillinger om fosterbevegelser, gulp og grøt virke som bagateller.

Derfor hadde det vært fint om du ble her, det er altfor få gravide og babyer på DOL etter at BarniMagen ble opprettet :-)

Fortsetter under...

  • Svar 76
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    19

  • morsan

    7

  • laban

    3

  • jubalong70

    3

Mest aktive i denne tråden

''Også til den glupe påstanden om at ein må passe på å ikkje vere lei seg under graviditeten for då kan ein skade bornet; hæ?! Der er ein sjangse for at bornet ikkje har så godt av sterkt psykisk og fysisk stress gjennom heile graviditeten, men ikkje om ein tenkjer og føler som eit normalt menneske. Hugs for all del at sterke, friske born vert fødde under krig og anna faenskap, så den kommentaren der var heller unødig og sikkert veldig provoserande for mange gravide. ''

Apropos dette temaet: Husker jeg i en sosial setting for mange år siden traff på en gravid dame som unnskyldte røykingen sin med nettopp det at dersom hun kuttet ut røyken ville hun bli så stresset og urolig at det ville være verre for fosteret enn røyk...

Det der er visstnok en vanlig unnskyldning for å la være å stumpe røyken.

Selv om det ikke er noen som helst tvil om hva fosteret ville velge.

Jeg ville reagert mer på at at kona til broren hans måtte poengtere at hun allerede hadde hørt det. Hun burde jo skjønt ut fra situasjonen at dere ville fortelle det sammen og burde da holdt kjeft om at hun hadde hørt det før.

Jeg ville reagert mer på at at kona til broren hans måtte poengtere at hun allerede hadde hørt det. Hun burde jo skjønt ut fra situasjonen at dere ville fortelle det sammen og burde da holdt kjeft om at hun hadde hørt det før.

Godt poeng!

mvh

''Jeg har ikke oppfattet 12-ukersregelen som noe universelt, men som noe mange foretrekker.''

Samme her. Personlig tenkte jeg litt slik at jeg ville at andre folk skulle vite, selv om det skulle gå galt. Jeg har aldri forstått hvorfor det er så viktig at ikke folk vet det i tilfelle det går galt.

Det eneste må være hvis det er så viden spredt at man risikerer å få lykkeønskninger/spørsmål fra noen som mange måneder senere ikke har fått med seg kontrabeskjeden. Men bortsett fra det ville jeg nok foretrukket at nære venner, familie og kanskje også kolleger visste om det.

Og dessuten skulle jeg på utenlandsreise med sjefen i ukene 8 og 10 eller deromkring og jeg ville han skulle vite dette før vi tilbrakte masse tid sammen flere dager i strekk :-) Da var lizm katt ute av sekken uansett ;-)

''Og dessuten skulle jeg på utenlandsreise med sjefen i ukene 8 og 10 eller deromkring og jeg ville han skulle vite dette før vi tilbrakte masse tid sammen flere dager i strekk :-) Da var lizm katt ute av sekken uansett ;-)''

Jeg var så dausjuk at jeg skulle jeg ha sjans til å fortelle noe som helst selv, måtte jeg gjøre det innen en time etter at jeg traff folk.

:-)

Utviklet etter hvert et heller anstrengt forhold til, "Men det har jeg skjønt for lenge siden!" Kunne de ikke i det minste holde sine detektivbragder for seg selv og late som de var overrasket!

:-)

mvh

Gjest Wolverina

Jeg oppfattet ikke det togli skrev på den måten. Både ut fra det hun skrev og hvilke synspunkter og holdninger hun pleier å gi uttrykk for.

I mine øyne var det mer som en kommentar om at 'Den aller beste løsningen er...' Ikke at alt går rett vest om du gjør noe annet.

Jeg er enig i at forslaget ikke kom i den beste innpakningen, men ganske sikker på at det ikke var ment som en variant av dommedagstale.

Tror jeg kan forstå litt av din frustrasjon over noen av svarene du har fått her. Kunne fått meg til å føle meg fratatt retten til å reagere på noe som var galt med henvisning til at problemet satt mellom mine ører.

Samtidig ser det fra mitt ståsted ut som du kanskje tillegger enkelte flere dårlige og vrange tanker en de faktisk er i besittelse av.

Denne tråden viser i alle fall hvor forskjellig man kan tenke og føle omkring dette temaet.

mvh

Ok, jeg har ikke lest alle de siste innleggene her nå men dere reagerer på at _jeg_ har reagert kraftig på det togli har skrevet til meg. Dere "kjenner" henne, hun har vært her lenge og er på sett og vis fredet. Det er greit, dere må gjerne "lynsje" meg av den grunn. Men er du gravid og ute av deg noen timer og får nærmest servert at "hvis du ikke skjerper deg nå så skader du barnet ditt" , da føler man seg meeget urettferdig behandlet. Etter man har kjent på litt fortvilelse...som jeg vil tro er ganske normalt gravid eller ikke gravid i ny og ne (uten at barnet får varige mèn av den grunn). Som frk.susa sa...barn ble født under krigen også. Den kommer til og med etter man har fortalt at man har "skværet opp" med kjæresten sin og det ikke er noe tema lenger. Jeg blir beskyldt for "å kverne". Ikke en sur tone? Hm. Det går an å lese seg frampå før man begynner i samme tralten igjen. Det er _meg_ hun peker på...husk det...ikke dere. Jeg var ikke den eneste som mente at dette var helt bak mål, men det er jeg som har gjort mest utav det...nettopp fordi det gjelder MEG.

Dere mener kanskje jeg ikke har grunn til å føle det som jeg gjør men sånn er det engang blitt. Jeg synes hun har en sur undertone i noe av det hun skriver til meg men prøver å dekke over det med noen smilefjes på slutten. Dere som er her mye vet bedre enn meg hvordan hun pleier å skrive ellers. Kanskje hun bare er dårlig på å formulere seg og har noen spesielle meninger. Det betyr i den store sammenhengen veldig lite for i september har vi et nurk å kose med...og dèt er helt uvurderlig..._også_ for barnefar. Og jeg synes faktisk det er veldig trist om ikke togli følte det på samme måte da hun gikk svanger og etter fødsel. At det betydde like mye for barnefar som for mor. Det er jo slik det skal være.

Nå avslutter jeg min karriere på dol. Dere må stå dere godt.

Annonse

Jeg ville reagert mer på at at kona til broren hans måtte poengtere at hun allerede hadde hørt det. Hun burde jo skjønt ut fra situasjonen at dere ville fortelle det sammen og burde da holdt kjeft om at hun hadde hørt det før.

Enig, lite gjennomtenkt fra hennes side. Vi har vel alle faket en overraskelse eller to i vårt liv.

''Og dessuten skulle jeg på utenlandsreise med sjefen i ukene 8 og 10 eller deromkring og jeg ville han skulle vite dette før vi tilbrakte masse tid sammen flere dager i strekk :-) Da var lizm katt ute av sekken uansett ;-)''

Jeg var så dausjuk at jeg skulle jeg ha sjans til å fortelle noe som helst selv, måtte jeg gjøre det innen en time etter at jeg traff folk.

:-)

Utviklet etter hvert et heller anstrengt forhold til, "Men det har jeg skjønt for lenge siden!" Kunne de ikke i det minste holde sine detektivbragder for seg selv og late som de var overrasket!

:-)

mvh

''Kunne de ikke i det minste holde sine detektivbragder for seg selv og late som de var overrasket!''

Sant nok! :-)

Ok, jeg har ikke lest alle de siste innleggene her nå men dere reagerer på at _jeg_ har reagert kraftig på det togli har skrevet til meg. Dere "kjenner" henne, hun har vært her lenge og er på sett og vis fredet. Det er greit, dere må gjerne "lynsje" meg av den grunn. Men er du gravid og ute av deg noen timer og får nærmest servert at "hvis du ikke skjerper deg nå så skader du barnet ditt" , da føler man seg meeget urettferdig behandlet. Etter man har kjent på litt fortvilelse...som jeg vil tro er ganske normalt gravid eller ikke gravid i ny og ne (uten at barnet får varige mèn av den grunn). Som frk.susa sa...barn ble født under krigen også. Den kommer til og med etter man har fortalt at man har "skværet opp" med kjæresten sin og det ikke er noe tema lenger. Jeg blir beskyldt for "å kverne". Ikke en sur tone? Hm. Det går an å lese seg frampå før man begynner i samme tralten igjen. Det er _meg_ hun peker på...husk det...ikke dere. Jeg var ikke den eneste som mente at dette var helt bak mål, men det er jeg som har gjort mest utav det...nettopp fordi det gjelder MEG.

Dere mener kanskje jeg ikke har grunn til å føle det som jeg gjør men sånn er det engang blitt. Jeg synes hun har en sur undertone i noe av det hun skriver til meg men prøver å dekke over det med noen smilefjes på slutten. Dere som er her mye vet bedre enn meg hvordan hun pleier å skrive ellers. Kanskje hun bare er dårlig på å formulere seg og har noen spesielle meninger. Det betyr i den store sammenhengen veldig lite for i september har vi et nurk å kose med...og dèt er helt uvurderlig..._også_ for barnefar. Og jeg synes faktisk det er veldig trist om ikke togli følte det på samme måte da hun gikk svanger og etter fødsel. At det betydde like mye for barnefar som for mor. Det er jo slik det skal være.

Nå avslutter jeg min karriere på dol. Dere må stå dere godt.

Som sagt kan jeg forstå at du reagerer, men oppfatter ikke de ulike utsagnene som så ekstreme som du ser ut til å oppfatte dem.

Ser ingen grunn til å lynsje noen som helst av den grunn.

mvh

Det der er visstnok en vanlig unnskyldning for å la være å stumpe røyken.

Selv om det ikke er noen som helst tvil om hva fosteret ville velge.

''Det der er visstnok en vanlig unnskyldning for å la være å stumpe røyken.

Selv om det ikke er noen som helst tvil om hva fosteret ville velge.''

Den føyer seg inn i rekken av ulike varianter over temaet når foreldrene har det bra, har barna det bra.

mvh

''Jeg tror det sunneste både for deg og for barnet du venter (fostere merker mors sinnssteming - hvis ikke ny forskning viser noe annet...) er at du vender blikket framover og ser for en fantastisk tid du nå går i møte:) ''

Snakker om å legge utidig press på gravide som ikke er rolige og glade hele tida, togli! *streng*

Vurderte dette før jeg skrev :P

Fant ut at jeg like godt kunne skrive det siden alle gravide uansett er supernervøse for alt som kan gå galt - en ting fra eller til lissom :P

Jeg ville reagert mer på at at kona til broren hans måtte poengtere at hun allerede hadde hørt det. Hun burde jo skjønt ut fra situasjonen at dere ville fortelle det sammen og burde da holdt kjeft om at hun hadde hørt det før.

Enig.... Det kalles vel å ha dårlige sosiale antenner...

Annonse

Hva legger du egentlig i at det sunneste for meg og barnet er å se fremover... At jeg kommer til å spontanabortere av å tenke på noe som ikke er fullt så hyggelig? I så tilfelle-VANVITTIG drøy påstand.

Var den til meg? Hvor sier jeg at du kommer til å spontanabortere fordi du har negative tanker?

Beklager at du har meg langt inni vrangstrupen nå, men du spurte hva vi syntes om dette... og jeg sa at jeg skjønte du ble lei deg (for det hadde også jeg blitt) - men jeg hadde ikke orka å gruble mer på noe som allerede hadde skjedd... En feil ble gjort, og jeg hadde valgt å lgge bort irritasjonen - noe jeg ser du nå har gjort (når jeg leser videre i tråden her). Lykke til videre med graviditeten - du har en spennende tid i møte :)

Og det gjør jeg også. Med disse påstandene gir jo togli en mer hodebry enn man noensinne hadde. Makan. Helt utrolig på meg at man faktisk presterer å påstå at man nærmest medvitent skader det mest dyrebare man har fordi man er ekstra tankefull en periode. Hva med de stakkars jenter og kvinner som virkelig er highstrung gjennom store deler av svangerskapet av forskjellige årsaker? Skal de i tillegg gå med en uutholdelig skyldfølelse for at de skader barnet sitt med noe de ikke kan noe for? Hinsides all sunn fornuft å i det hele tatt antyde noe slikt. Rett og slett ondskapsfullt.

Du verden.... nå tror jeg du tolker meg i aller verste mening her.... angrer på jeg skrev i denne tråden... men du spurte om vår mening, og jeg kom med min... Det var aldri min hensikt å være ekkel eller ondskapsfull mot deg.... Sorry :/

Jeg oppfattet ikke det togli skrev på den måten. Både ut fra det hun skrev og hvilke synspunkter og holdninger hun pleier å gi uttrykk for.

I mine øyne var det mer som en kommentar om at 'Den aller beste løsningen er...' Ikke at alt går rett vest om du gjør noe annet.

Jeg er enig i at forslaget ikke kom i den beste innpakningen, men ganske sikker på at det ikke var ment som en variant av dommedagstale.

Tror jeg kan forstå litt av din frustrasjon over noen av svarene du har fått her. Kunne fått meg til å føle meg fratatt retten til å reagere på noe som var galt med henvisning til at problemet satt mellom mine ører.

Samtidig ser det fra mitt ståsted ut som du kanskje tillegger enkelte flere dårlige og vrange tanker en de faktisk er i besittelse av.

Denne tråden viser i alle fall hvor forskjellig man kan tenke og føle omkring dette temaet.

mvh

Takk PieLill og Laban:) Ble litt sjokkert over at jeg ble tolka så feil ut fra det som var hensikten...

Det ville vært en heller elendig konstruksjon om alle former for stress var katastrofe for fosteret.

;-)

Så skjørt som et foster er, er svangerskap likevel en utrolig robust affære. Forholdsvis lite går galt i forhold til alt som kunne gått skrekkelig ille.

mvh

Ja, det er ganske så utrolig at det faktisk alltid som regel går bra :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...