Jeg har vært kjip..

[laguna1]

..mot en venninne, på et nivå som jeg ALDRI trodde jeg kunne få meg til, og lurer på om noen har noen råd for hvordan og om jeg kan gjøre dette bra igjen.

Altså, det har seg slik at denne venninnen ble voldtatt i høst en gang, og hun fortalte det til meg. Jeg har støttet henne.

Samtidig har jeg hatt en sånn ca halv prosent inni meg som ikke tror at historien er helt sann, selvom man selvsagt ikke tenker sånn. (dette kommer av at hun stadig utrykker at hun har dårlig samvittighet ovenfor voldtektsmannen og har tatt kontakt etter overgrepet for å snakke om det etc..Vil ikke anmelde, har trukket anmeldelse sånne ting..Ja jeg VET alle reagerer forskjellig på slike ting, men uansett, det fikk meg til å tvile litt sånn lengst inni meg)

Jeg kom også i satanisk trøbbel, med politi og greier, fordi hun stakk opp til ham i fylla og sånn, og jeg var tilstede prøvde å hindre en arrest av ei psykisk opprørt jente, ble slengt på glatttcelle, vanskeligheter med politi i det hele tatt,men i det store og hele jeg har støttet både lurt og dumt, og det samme gjelder mannen min.

Han har feilaktig vært anklaget for en voldtekt en gang, så jeg har desverre vært litt ambivalent til sånne saker innimellom, og desverre altså kommet i fare for å tenke mitt, i mine mørkeste stunder. Tenkt at jeg kommer til å bli kjempesint, hvis det skulle vise seg å være løgn, og på hvordan jeg skulle takle det om det var det.

MEN. I går tenkte jeg det desverre ikke, jeg SA det! :o

Fordi vi hadde drukket øl, og hun begynte å fortelle meg om at hun syntes så synd på meg som hadde kommet i så mye trøbbel på grunn av henne, og at hun haddde kjempe dårlig samvittighet ovenfor meg, mannen min OG voldtektsmannen.

Da kom jeg i fare for å si "Hvorfor det?" Er det noe du trenger å fortelle meg, så gjør det nå osv, osv" Dette er jo å anklage henne direkte for løgn i en så alvorlig sak, og jeg angrer meg så fryktelig.

En ting er jo å ha litt tvil i hjertet, en annen ting er jo å si noe som helt garantert oppleves som superbelastende for en som allerede er i en dårlig situasjon og trenger støtte.

Jeg har selvsagt ringt og bedt om unnskyldning fra dypet av min sjel, og forklart meg så godt jeg kunne.

Det skal også sies, at inne i mitt fulle, dumme hode, tenkte jeg at jeg liksom skulle gi henne en sjanse til å innrømme det, og forklare at jeg ikke var evig pisst off om det viste seg at det ikke var sant, og at jeg forstår at sånne løgner, de gangene det ER løgner, kan være nesten helt umulige å trekke tilbake, fordi man er redd for reaksjonene.

(Det har jeg nemlig opplevd en gang. Ei jente jeg kjenner løy på fylla om at en vi kjenner hadde banket henne, og jeg tror hun brukte ca et år i sjelekval på å få til å fortelle meg at hun hadde løyet..Og jeg gjorde det jo ikke lett, for hver gang hun brakte temaet på bane repliserte jeg med ting som Ja, fy faen for en kjempedrittsekk..Skulle ha skutt ham etc..;p Også ville hun egentlig bare være modig å tilstå en dritfarlig løgn som hadde festa seg som sannhet for oss)

Så på et skrudd promillevis innbilte jeg meg at jeg egentlig var skvær og snakket fra levra, og ville bare si at jeg ikke kom til å bli hennes uvenn, selv om det skulle vise seg at hun hadde gjort noe fælt.

Vel, men så sitter jeg her med kjeften min og lurer på hvordan det er mulig å bli så slem og taktløs. Riktignok er jeg fortsatt bare ørlitte granne i tvil, men det burde jeg da pokker meg klare å holde for meg sjæl!

Er det noen måter man kan gjøre sånne kardinaltabber og direkte slemme ting godt igjen på?

[Mandolaika]

''Jeg har selvsagt ringt og bedt om unnskyldning fra dypet av min sjel, og forklart meg så godt jeg kunne.''

Hvordan tok hun unnskyldningen din da? Du kan forklare henne at det kom i fra at hun driver og har dårlig samvittighet for han som voldtok, for den biten forstår ikke jeg helt altså.

[laguna1]

''Jeg har selvsagt ringt og bedt om unnskyldning fra dypet av min sjel, og forklart meg så godt jeg kunne.''

Hvordan tok hun unnskyldningen din da? Du kan forklare henne at det kom i fra at hun driver og har dårlig samvittighet for han som voldtok, for den biten forstår ikke jeg helt altså.

Hun aksepterte unnskyldningen, men var lei seg

Jeg skjønner heller ikke den biten med at hun har så dårlig samvittighet for voldtektsmannen, og er så bekymra for hans ve og vel (hun vil ikke at han skal i fengsel og sånn), de kjente hverandre ikke særlig godt fra før, så det er jo ikkeno gammelt vennskapsfølelser der, det var blandt annet dette som har fått meg til å tvile. Men alle reagerer jo forskjellig, så jeg har jo ikke noe med å komme viftende med kjipe anklager av den grunn.

[Mandolaika]

Hun aksepterte unnskyldningen, men var lei seg

Jeg skjønner heller ikke den biten med at hun har så dårlig samvittighet for voldtektsmannen, og er så bekymra for hans ve og vel (hun vil ikke at han skal i fengsel og sånn), de kjente hverandre ikke særlig godt fra før, så det er jo ikkeno gammelt vennskapsfølelser der, det var blandt annet dette som har fått meg til å tvile. Men alle reagerer jo forskjellig, så jeg har jo ikke noe med å komme viftende med kjipe anklager av den grunn.

Kanskje hun har begynt å tenke litt på om hennes egen oppførsel gjorde at hun ble voldtatt eller noe. Det er jo ganske vanlig at voldtektsofre tar på seg skylda selv for at de ble voldtatt.

Bra at hun aksepterte unnskyldningen din, selv om hun ble lei seg. Jeg synes du skal fortsette å støtte henne og ikke snakke mer om den saken i fylla. :-)

Hvis det skulle vise seg at noe ikke er sant her, så tror jeg vi kan konkludere med at hun uansett i alle fall trenger støtte.

[jubalong70]

Hun aksepterte unnskyldningen, men var lei seg

Jeg skjønner heller ikke den biten med at hun har så dårlig samvittighet for voldtektsmannen, og er så bekymra for hans ve og vel (hun vil ikke at han skal i fengsel og sånn), de kjente hverandre ikke særlig godt fra før, så det er jo ikkeno gammelt vennskapsfølelser der, det var blandt annet dette som har fått meg til å tvile. Men alle reagerer jo forskjellig, så jeg har jo ikke noe med å komme viftende med kjipe anklager av den grunn.

Jeg tenker at det ikke er noe farlig at hun fortsatt er lei seg. Det hun opplever som vanskelig fra din side, trenger hun tid på å fordøye.

Og når det er sagt, så forstår jeg deg også...

[XbellaX]

Hun aksepterte unnskyldningen, men var lei seg

Jeg skjønner heller ikke den biten med at hun har så dårlig samvittighet for voldtektsmannen, og er så bekymra for hans ve og vel (hun vil ikke at han skal i fengsel og sånn), de kjente hverandre ikke særlig godt fra før, så det er jo ikkeno gammelt vennskapsfølelser der, det var blandt annet dette som har fått meg til å tvile. Men alle reagerer jo forskjellig, så jeg har jo ikke noe med å komme viftende med kjipe anklager av den grunn.

''Fordi vi hadde drukket øl, og hun begynte å fortelle meg om at hun syntes så synd på meg som hadde kommet i så mye trøbbel på grunn av henne, og at hun haddde kjempe dårlig samvittighet ovenfor meg, mannen min OG voldtektsmannen.

Da kom jeg i fare for å si "Hvorfor det?" Er det noe du trenger å fortelle meg, så gjør det nå osv, osv" Dette er jo å anklage henne direkte for løgn i en så alvorlig sak, og jeg angrer meg så fryktelig.''

Det er i mange tilfeller "vanlig" at hun er usikker på om hun feks har "oppmuntret" til voldtekt og/eller føler skyld. Det er også helt naturlig og ok at du spør når hun sier det hun sier. Det er realt av deg å be om unnskyldning etterpå, og jeg forstår at du spurte.

[nick]

Og antyde at du dikter opp en hel masse drama her på dol. Det er ikke måte på hva du hva du opplever, så jeg tviler sterkt på det du skriver.

[EnolaGay]

Hun aksepterte unnskyldningen, men var lei seg

Jeg skjønner heller ikke den biten med at hun har så dårlig samvittighet for voldtektsmannen, og er så bekymra for hans ve og vel (hun vil ikke at han skal i fengsel og sånn), de kjente hverandre ikke særlig godt fra før, så det er jo ikkeno gammelt vennskapsfølelser der, det var blandt annet dette som har fått meg til å tvile. Men alle reagerer jo forskjellig, så jeg har jo ikke noe med å komme viftende med kjipe anklager av den grunn.

Et eller annet sted på veien må også voldtektsofre begynne å tenke på å gå videre. Det er som å brenne ned kirka å si det høyt. Men selv der er det grenser for hvor mye man kan herje og utagere med folk rundt seg, som etter beste evne forsøker å forstå og hjelpe.

Kanskje du faktisk har gjort henne en tjeneste... hun må begynne å se seg selv litt objektivt, og forstå at det ikke er særlig konstruktivt å henge på en mann som har voldtatt henne. Eller løpe skrikende rundt i verden for den saks skyld..

I`m just sayin..

Tror du er ei veldig god venninne jeg. ;0)

[Gjest Elextra]

Og antyde at du dikter opp en hel masse drama her på dol. Det er ikke måte på hva du hva du opplever, så jeg tviler sterkt på det du skriver.

Nja, jeg tror heller det er fortellermåten som er dramatisk .

[Dark-Angel 82]

Jeg leste nedover, at hun ble lei seg, hvilket er forstålig.

Det eneste du kan gjøre nå er å være der for henne, og ikke bringe dette opp igjen. Kjipt å tråkke slik i salaten, men gjort er gjort. .

Det ordner seg nok. *klem*

[laguna1]

Og antyde at du dikter opp en hel masse drama her på dol. Det er ikke måte på hva du hva du opplever, så jeg tviler sterkt på det du skriver.

Ja, jeg skal jo ikke nekte for at det skjer ting rundt meg..Det har vært et helvetes år!

Men finne på, det gjør jeg nå ikke.

Jeg skriver vel mere her når det faktisk har skjedd noe, enn når det er stilt og fredelig.

[Gjest Nickløsheletida]

''Jeg kom også i satanisk trøbbel, med politi og greier, fordi hun stakk opp til ham i fylla og sånn, og jeg var tilstede prøvde å hindre en arrest av ei psykisk opprørt jente, ble slengt på glatttcelle, vanskeligheter med politi i det hele tatt,men i det store og hele jeg har støttet både lurt og dumt, og det samme gjelder mannen min''

Tror jeg ville vært mer bekymret for dette. Kanskje ikke lurt å drikke så mye at du begynner å krangle med politiet?

Hilsen reservesvigermor ;-)

[Katt-ja]

''Jeg kom også i satanisk trøbbel, med politi og greier, fordi hun stakk opp til ham i fylla og sånn, og jeg var tilstede prøvde å hindre en arrest av ei psykisk opprørt jente, ble slengt på glatttcelle, vanskeligheter med politi i det hele tatt,men i det store og hele jeg har støttet både lurt og dumt, og det samme gjelder mannen min''

Tror jeg ville vært mer bekymret for dette. Kanskje ikke lurt å drikke så mye at du begynner å krangle med politiet?

Hilsen reservesvigermor ;-)

''Hilsen reservesvigermor ;-)''

Hehe :-)

[laguna1]

''Jeg kom også i satanisk trøbbel, med politi og greier, fordi hun stakk opp til ham i fylla og sånn, og jeg var tilstede prøvde å hindre en arrest av ei psykisk opprørt jente, ble slengt på glatttcelle, vanskeligheter med politi i det hele tatt,men i det store og hele jeg har støttet både lurt og dumt, og det samme gjelder mannen min''

Tror jeg ville vært mer bekymret for dette. Kanskje ikke lurt å drikke så mye at du begynner å krangle med politiet?

Hilsen reservesvigermor ;-)

Jeg er bekymra for det også..Men det skjedde jo ikke i går da, og jeg har bekymret meg MERE enn plenty siden det skjedde, for å si det sånn..;p

[laguna1]

Jeg leste nedover, at hun ble lei seg, hvilket er forstålig.

Det eneste du kan gjøre nå er å være der for henne, og ikke bringe dette opp igjen. Kjipt å tråkke slik i salaten, men gjort er gjort. .

Det ordner seg nok. *klem*

Håper det! Takk. Det var ikke fint det der altså.

men plutselig ble jeg overbevist om at det ikke var sant, også snakket munnnen min før hodet fikk fulgt opp. Uff.

[laguna1]

Et eller annet sted på veien må også voldtektsofre begynne å tenke på å gå videre. Det er som å brenne ned kirka å si det høyt. Men selv der er det grenser for hvor mye man kan herje og utagere med folk rundt seg, som etter beste evne forsøker å forstå og hjelpe.

Kanskje du faktisk har gjort henne en tjeneste... hun må begynne å se seg selv litt objektivt, og forstå at det ikke er særlig konstruktivt å henge på en mann som har voldtatt henne. Eller løpe skrikende rundt i verden for den saks skyld..

I`m just sayin..

Tror du er ei veldig god venninne jeg. ;0)

Takk for det jeg prøver å være hyggelig venninne, men saboterte det imaget ganske kraftig i går.

Jeg synes hun har oppført seg mye irrasjonellt rundt det, men det er jo ikke min sak å synes det!

Men jeg har hørt veldig, veldig, veldig mye om det, og hun vil IKKE ha hjelp, bare snakke, så jeg skulle kanskje ha sagt litt tidligere at det ble litt mye og at jeg ikke skjønner alt av det her og hvorfor, og jeg skulle jo i allefall ikke ha kastet av meg en slik anklage.

for å forklare, ikke forsvare, så TRODDE jeg faktisk at hun hadde tenkt å komme med noen innrømmelser der, og det vippa meg litt av pinnen, kan en si.

[laguna1]

''Fordi vi hadde drukket øl, og hun begynte å fortelle meg om at hun syntes så synd på meg som hadde kommet i så mye trøbbel på grunn av henne, og at hun haddde kjempe dårlig samvittighet ovenfor meg, mannen min OG voldtektsmannen.

Da kom jeg i fare for å si "Hvorfor det?" Er det noe du trenger å fortelle meg, så gjør det nå osv, osv" Dette er jo å anklage henne direkte for løgn i en så alvorlig sak, og jeg angrer meg så fryktelig.''

Det er i mange tilfeller "vanlig" at hun er usikker på om hun feks har "oppmuntret" til voldtekt og/eller føler skyld. Det er også helt naturlig og ok at du spør når hun sier det hun sier. Det er realt av deg å be om unnskyldning etterpå, og jeg forstår at du spurte.

Jeg synes jeg spurte på en jævla kjip måte, men takk for hyggelig og oppmuntrende svar.

Jeg skjønner den greia med skyldfølelse, egentlig, men jeg fikk en fryktelig mistanke, som promillehode ikke klarte å holde inni munnen, men altså slippe ut. Huff.

[Gjest alvende]

Takk for det jeg prøver å være hyggelig venninne, men saboterte det imaget ganske kraftig i går.

Jeg synes hun har oppført seg mye irrasjonellt rundt det, men det er jo ikke min sak å synes det!

Men jeg har hørt veldig, veldig, veldig mye om det, og hun vil IKKE ha hjelp, bare snakke, så jeg skulle kanskje ha sagt litt tidligere at det ble litt mye og at jeg ikke skjønner alt av det her og hvorfor, og jeg skulle jo i allefall ikke ha kastet av meg en slik anklage.

for å forklare, ikke forsvare, så TRODDE jeg faktisk at hun hadde tenkt å komme med noen innrømmelser der, og det vippa meg litt av pinnen, kan en si.

Hvis det faktisk har skjedd og du sier du tviler, så skjønner jeg godt hun blir forbanna.

Men hun kan ikke bare bruke deg og snakke med deg. Hun sliter ut de rundt seg, og må sikkert ha hjelp fra profesjonelle til å komme videre. Tror du må sette en grense der hvis du klarer. Én ting er å være forståelsesfull og lyttende når det trengs, en annen ting er å bruke venner som behandler.

[laguna1]

Jeg tenker at det ikke er noe farlig at hun fortsatt er lei seg. Det hun opplever som vanskelig fra din side, trenger hun tid på å fordøye.

Og når det er sagt, så forstår jeg deg også...

Takk for det. Jeg ble helt sjokkert over selv. Jeg pleier å være relativt grei, så det kom brått på meg også. Men jeg ble plutselig så sikker på at hun skulle fortelle meg at det ikke var sant, for det hørtes ut som hun begynte på det (og det har hørtes litt sånn ut før også), også plutselig hadde munnen min pratet mye uten at jeg egentlig hadde gitt tilatelse til det.

[mrxx]

Du har vel ikke annet å gjøre enn å be om unnskyldning og være der for henne. Har du dummet deg ut så er bare å legge seg flat.

Men det dummeste jeg hører er de som forsøker å hindre politiet i arbeidet sitt, da ber du rett og slett om bråk og fortjener både glattcelle og bot, kraftig sådan.

Du fikk garantert flere advarsler før de tok deg med seg.