mariaflyfly Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Takk for info Har bedt ham finne ut av alt dette... jeg orker det bare ikke... det er han som flytter, så kan han finne ut av det også ''Har bedt ham finne ut av alt dette... jeg orker det bare ikke... det er han som flytter, så kan han finne ut av det også ;)'' Bare vær sikker på at du får det du har krav på! Som jeg sa i går, det er bedre å overlate det til NAV - det kan bety mindre konflikter rundt det hele også, siden det er en nøytral part som avgjør hva som er rett. 0 Siter
Gjest i mitt tilfelle Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Må nok kontakte NAV, ja.. jeg tror den eldste vil takle dette best.. hun vil helst bo mest hos meg, og nå deler vi likt.. Jeg har lyst å komme med et lite innspill angående det å flytte bort. Etter skilsmissen, som var et resultat av hans utroskap og manglende vilje til å fortsette, så ble jeg likevel boende. Jeg hadde ikke på det tidspunktet en eneste venn, og resten av familien min var på den andre siden av landet. Etter fem år synes jeg at jeg i grunnen har gjort min plikt, og velger nå å reise til mine foreldre og søstre. Jeg er uføretrygdet, han tjener nesten en million. Nå får han bidrag og dobbel barnetrygd, og jeg synes det er helt greit at vi nå skal dele på utgiftene, alt ettersom det virkelig har kostet meg mye å være her. På det nye stedet har jeg fått muligheten til å kjøpe noe, mens her har jeg bodd i en liten leilighet og betalt nærmere 400 000 på noen andres hus. Det ville min eksmann aldri gjort. Jeg skriver dette for å vise at det ikke alltid er slik at den som flytter er den store stygge ulven. Han må gjerne bosette seg i nærheten av meg. Ingen av oss hører opprinnelig til på dette stedet, og jeg synes det er helt fair at vi skal dele på utgiftene. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 ''Har bedt ham finne ut av alt dette... jeg orker det bare ikke... det er han som flytter, så kan han finne ut av det også ;)'' Bare vær sikker på at du får det du har krav på! Som jeg sa i går, det er bedre å overlate det til NAV - det kan bety mindre konflikter rundt det hele også, siden det er en nøytral part som avgjør hva som er rett. Han er egentlig grei sånn, så jeg tror ikke jeg skal frykte noe... men enig i at det uansett bør være NAV som regner det ut. Jeg ville ta med ungene på hyttetur hos en venn av meg når det egentlig var pappahelg, og da ga han meg penger jeg kunne bruke på barna siden vi skulle i trekket osv..., så han er ikke egoistisk mht penger - og det er godt å vite 0 Siter
Gjest togli Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Jeg har lyst å komme med et lite innspill angående det å flytte bort. Etter skilsmissen, som var et resultat av hans utroskap og manglende vilje til å fortsette, så ble jeg likevel boende. Jeg hadde ikke på det tidspunktet en eneste venn, og resten av familien min var på den andre siden av landet. Etter fem år synes jeg at jeg i grunnen har gjort min plikt, og velger nå å reise til mine foreldre og søstre. Jeg er uføretrygdet, han tjener nesten en million. Nå får han bidrag og dobbel barnetrygd, og jeg synes det er helt greit at vi nå skal dele på utgiftene, alt ettersom det virkelig har kostet meg mye å være her. På det nye stedet har jeg fått muligheten til å kjøpe noe, mens her har jeg bodd i en liten leilighet og betalt nærmere 400 000 på noen andres hus. Det ville min eksmann aldri gjort. Jeg skriver dette for å vise at det ikke alltid er slik at den som flytter er den store stygge ulven. Han må gjerne bosette seg i nærheten av meg. Ingen av oss hører opprinnelig til på dette stedet, og jeg synes det er helt fair at vi skal dele på utgiftene. Jeg skjønner det ikke er så enkelt alltid.. Har ei venninne som valgte å gjøre det samme som deg, men hun tok med barna - heldigvis med farens velsignelse. Det er allikevel trist at han flytter fra barna sine...jeg frykter reaksjonen og synes det er fryktelig vondt at de skal måtte gå igjennom den sorgen det vil bli at pappa flytter langt bort. Har forøvrig sagt til ham at jeg kan forstå valget hans, men jeg hadde kanskje håpet at han ville vente et års tid for å se om det virkelig funker med ham og kjæresten han flytter til. 0 Siter
Angustia Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 ''Har bedt ham finne ut av alt dette... jeg orker det bare ikke... det er han som flytter, så kan han finne ut av det også ;)'' Bare vær sikker på at du får det du har krav på! Som jeg sa i går, det er bedre å overlate det til NAV - det kan bety mindre konflikter rundt det hele også, siden det er en nøytral part som avgjør hva som er rett. ''Som jeg sa i går, det er bedre å overlate det til NAV - det kan bety mindre konflikter rundt det hele også, siden det er en nøytral part som avgjør hva som er rett.'' Tja, i utgangspunktet er en privat avtale best. Blir man ikke enige, er NAV en løsning. Da må man ta høyde for rigide regler ift inntekt og samvær. Løsningen er sjelden optimal for foreldre eller barn, men "rettferdig".... 0 Siter
Gjest togli Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 ''Som jeg sa i går, det er bedre å overlate det til NAV - det kan bety mindre konflikter rundt det hele også, siden det er en nøytral part som avgjør hva som er rett.'' Tja, i utgangspunktet er en privat avtale best. Blir man ikke enige, er NAV en løsning. Da må man ta høyde for rigide regler ift inntekt og samvær. Løsningen er sjelden optimal for foreldre eller barn, men "rettferdig".... Ja, ser den... men det er jo håpløst å vite hva som er greit å motta i bidrag osv.... jeg har ikke peiling i det hele tatt! 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 ''Som jeg sa i går, det er bedre å overlate det til NAV - det kan bety mindre konflikter rundt det hele også, siden det er en nøytral part som avgjør hva som er rett.'' Tja, i utgangspunktet er en privat avtale best. Blir man ikke enige, er NAV en løsning. Da må man ta høyde for rigide regler ift inntekt og samvær. Løsningen er sjelden optimal for foreldre eller barn, men "rettferdig".... Min erfaring tilsier at rigid opplegg uten rom for fleksibilitet er det eneste som duger. Men så har jeg kun erfaring med et ekstremt høyt konfliktnivå også, da... 0 Siter
Gjest i mitt tilfelle Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Jeg skjønner det ikke er så enkelt alltid.. Har ei venninne som valgte å gjøre det samme som deg, men hun tok med barna - heldigvis med farens velsignelse. Det er allikevel trist at han flytter fra barna sine...jeg frykter reaksjonen og synes det er fryktelig vondt at de skal måtte gå igjennom den sorgen det vil bli at pappa flytter langt bort. Har forøvrig sagt til ham at jeg kan forstå valget hans, men jeg hadde kanskje håpet at han ville vente et års tid for å se om det virkelig funker med ham og kjæresten han flytter til. Det forstår jeg godt. Jeg er egentlig ganske stolt over at jeg ble her disse fem årene, slik at gutten min og faren kunne få et fortsatt forhold. Nå ble aldri det forholdet bra da...men det kunne vi ikke vite på det tidspunktet. Min eks er sur på meg som nå flytter. Men nå ersønnen min ved inngangen til videregående, og det er et skikkelig vanskelig valg, men jeg trenger være nær min familie av helsemessige grunner. Jeg vet ennå ikke om han mitt blir med eller ikke, men jeg tror egentlig ikke det. Jeg kommer til å savne han noe hinsides, men hans lykke og omgang med venner er viktigere enn mitt savn. Jeg må vel betale bidrag nå, men forstår jeg det riktig hvis det betyr at han skal betale prosentvis mer enn meg ved reiser? Eller misforstår jeg? Og vet du om bidraget blir stort når jeg har så lite og han tjener så godt? 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Uff, så kjedelig, togli. Jeg skjønner meg ikke på foreldre som gjør sånt, det dreier seg da ikke om så mange år til barna er ute av redet uansett. Bor dere kanskje på ditt hjemsted, mens han flytter til eller nær sitt hjemsted? Da er det ørlite mer forståelig, len langt fra helt! Andre kan sikkert reglene bedre enn jeg, men så vidt jeg har forstått fordeles reisekostnad etter samme brøk som bidraget. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Det forstår jeg godt. Jeg er egentlig ganske stolt over at jeg ble her disse fem årene, slik at gutten min og faren kunne få et fortsatt forhold. Nå ble aldri det forholdet bra da...men det kunne vi ikke vite på det tidspunktet. Min eks er sur på meg som nå flytter. Men nå ersønnen min ved inngangen til videregående, og det er et skikkelig vanskelig valg, men jeg trenger være nær min familie av helsemessige grunner. Jeg vet ennå ikke om han mitt blir med eller ikke, men jeg tror egentlig ikke det. Jeg kommer til å savne han noe hinsides, men hans lykke og omgang med venner er viktigere enn mitt savn. Jeg må vel betale bidrag nå, men forstår jeg det riktig hvis det betyr at han skal betale prosentvis mer enn meg ved reiser? Eller misforstår jeg? Og vet du om bidraget blir stort når jeg har så lite og han tjener så godt? Det siste du spør om aner jeg ikke... Du er heldig som har en sønn som er såpass stor som din, så dette vil nok gå veldig fint Jeg flytta over 50 mil hjemmefra da jeg fylte 16 - for å gå på videregående i Oslo. Var hjemme i alle ferier og enkelte helger - faktisk helt topp Jeg slapp det typiske ungdomsopprøret og ble veldig selvstendig 0 Siter
Gjest togli Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Uff, så kjedelig, togli. Jeg skjønner meg ikke på foreldre som gjør sånt, det dreier seg da ikke om så mange år til barna er ute av redet uansett. Bor dere kanskje på ditt hjemsted, mens han flytter til eller nær sitt hjemsted? Da er det ørlite mer forståelig, len langt fra helt! Andre kan sikkert reglene bedre enn jeg, men så vidt jeg har forstått fordeles reisekostnad etter samme brøk som bidraget. Ja, han flytter til sitt hjemsted, så jeg kan forstå ham. Han fikk kjæreste derfra, og flytter derfor dit. Problemet ligger i at han har sagt til barna (før han fikk ny kjæreste fra hjemstedet) at han ALDRI vil flytte tilbake dit... så jeg gruer meg forferdelig til deres reaksjoner 0 Siter
Persille1365381127 Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Ikke for min del.... men tror neppe han vil det... Men er det gjennomførbart i praksis? 0 Siter
Gjest togli Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Men er det gjennomførbart i praksis? Ja, enten ved at han låner huset mitt og er med barna her (jeg reiser bort) - eller at han låner garasjeleiligheten min som står tom ... men jeg er rimelig sikker på at han ikke orker det (han som bygget huset og garasjen) 0 Siter
Persille1365381127 Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Ja, enten ved at han låner huset mitt og er med barna her (jeg reiser bort) - eller at han låner garasjeleiligheten min som står tom ... men jeg er rimelig sikker på at han ikke orker det (han som bygget huset og garasjen) Men hva er det han ikke orker? Å være "hjemme" igjen? For rent praktisk, fysisk og økonomisk er det jo mye enklere om han reiser til dere og blir noen dager - enn om tre unger skal ut å reise på egenhånd osv. Det er kanskje slitsomt for ham å være hjemme i huset igjen, men det er jo litt slitsom for deg og ungene at han har flyttet langt unna også - så kanskje han kan strekke seg til å tåle det.... 0 Siter
frosken Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Men hva er det han ikke orker? Å være "hjemme" igjen? For rent praktisk, fysisk og økonomisk er det jo mye enklere om han reiser til dere og blir noen dager - enn om tre unger skal ut å reise på egenhånd osv. Det er kanskje slitsomt for ham å være hjemme i huset igjen, men det er jo litt slitsom for deg og ungene at han har flyttet langt unna også - så kanskje han kan strekke seg til å tåle det.... ''For rent praktisk, fysisk og økonomisk er det jo mye enklere om han reiser til dere og blir noen dager - enn om tre unger skal ut å reise på egenhånd osv.'' Jeg tror kvaliteten på samværet fort blir mye dårligere om faren blir "tvunget" til å være på eksens arena, fremfor å kunne tilby ungene innpass i sitt nye hjem. Litt avhengig av hvor faren skal flytte, så kan det vel også hende at ungene vil trives med å reise på besøk til ham på det nye stedet. 0 Siter
Persille1365381127 Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 ''For rent praktisk, fysisk og økonomisk er det jo mye enklere om han reiser til dere og blir noen dager - enn om tre unger skal ut å reise på egenhånd osv.'' Jeg tror kvaliteten på samværet fort blir mye dårligere om faren blir "tvunget" til å være på eksens arena, fremfor å kunne tilby ungene innpass i sitt nye hjem. Litt avhengig av hvor faren skal flytte, så kan det vel også hende at ungene vil trives med å reise på besøk til ham på det nye stedet. Jada, men om det blir slik at det blir et økonomisk problem - så kan man jo bytte på litt. 0 Siter
frosken Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Jada, men om det blir slik at det blir et økonomisk problem - så kan man jo bytte på litt. Enig i at det kan være en god ide å variere mht hvem som forflytter seg :-) 0 Siter
Persille1365381127 Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Ja, han flytter til sitt hjemsted, så jeg kan forstå ham. Han fikk kjæreste derfra, og flytter derfor dit. Problemet ligger i at han har sagt til barna (før han fikk ny kjæreste fra hjemstedet) at han ALDRI vil flytte tilbake dit... så jeg gruer meg forferdelig til deres reaksjoner Hvor lang blir reiseavstanden? 0 Siter
morsan Skrevet 7. mars 2012 Skrevet 7. mars 2012 Uff så kjipt! :-( Kan ikke svare deg på det du spør om, men ville bare uttrykke sympati *klem* 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.