En mann som alltid er sur og mutt...

[Gjest stixy]

Det kan virke slik i perioder. Han har ting på jobben, med familien eller venner og kolleger, og resultatet blir at han blir slik mot meg. Sur og sint og bare går og mumler hele hele dagen. Når jeg spør hva det er så svarer han ikke i det hele tatt og mumler noe uforståelig. Jeg er så trist og oppgitt over denne oppførselen for jeg gjør jo ingenting galt! Det er umulig å prate med ham, for han svarer ganske enkelt ikke. Han sover med ryggen mot meg og sier ingenting i løpet av dagen. En slik periode kan vare i en til to uker, og så blir han plutselig kjempeblid og snill, men jeg vet aldri hvor lenge det varer. Jeg går på eggeskall hele dagen for å ikke irritere ham ytterligere. Jeg er så lei, har noen noen råd om hav jeg kan gjøre?

[EnolaGay]

Sånn oppførsel tolereres ikke ute i samfunnet noe sted. Ikke engang barn får holde på slik. Hvis han ikke er interessert i å høre på deg og endre på den barnslige oppførselen. Så anbefaler jeg deg å dumpe hele fyren.

Og les om passiv/aggresiv. http://www.webpsykologen.no/artikler/passiv-aggresjon/

[Gjest stixy]

Sånn oppførsel tolereres ikke ute i samfunnet noe sted. Ikke engang barn får holde på slik. Hvis han ikke er interessert i å høre på deg og endre på den barnslige oppførselen. Så anbefaler jeg deg å dumpe hele fyren.

Og les om passiv/aggresiv. http://www.webpsykologen.no/artikler/passiv-aggresjon/

Å gjøre det slutt er drastisk, fordi han er, utenom disse periodene, en flott og snill mann på alle måter. Vi har barn også. Det er bare det disse periodene sliter veldig på meg. Jeg har mange ganger bestemt meg for å ikke bry meg om det og bare vente til det går over, men det er vanskelig. Mulig han er passiv-aggressiv, men han er ikke interessert i noe hjelp, i allefall ikke fra meg... sukk...

[EnolaGay]

Å gjøre det slutt er drastisk, fordi han er, utenom disse periodene, en flott og snill mann på alle måter. Vi har barn også. Det er bare det disse periodene sliter veldig på meg. Jeg har mange ganger bestemt meg for å ikke bry meg om det og bare vente til det går over, men det er vanskelig. Mulig han er passiv-aggressiv, men han er ikke interessert i noe hjelp, i allefall ikke fra meg... sukk...

Så hva sier han om egen oppførsel når han er inne i en "snill og god periode"?

[Lillemus]

Å gjøre det slutt er drastisk, fordi han er, utenom disse periodene, en flott og snill mann på alle måter. Vi har barn også. Det er bare det disse periodene sliter veldig på meg. Jeg har mange ganger bestemt meg for å ikke bry meg om det og bare vente til det går over, men det er vanskelig. Mulig han er passiv-aggressiv, men han er ikke interessert i noe hjelp, i allefall ikke fra meg... sukk...

Har du snakket med ham om dette utenom disse periodene? Han bør jo ta kontakt med fastlegen sin og høre om det er hjelp å få - jeg hadde blitt sprø om min partner hadde oppført seg på den måten.

[Mandolaika]

Jeg har selv et stabilt og godt humør og hadde ikke greid å leve med en slik fyr. Jeg blir usikker av det og vet ikke hvor jeg har vedkommende.

[Gjest stixy]

Så hva sier han om egen oppførsel når han er inne i en "snill og god periode"?

Nei, da benekter han at han har vært noe annet enn blid og grei. Og noen ganger sier han at det er lett å ta ut frustrasjoner på meg, siden jeg er den eneste som er der. Men ofte prater jeg ikke om det i de gode periodene, av frykt for at han skal gå inn i skallet igjen. Kanksje jeg skal være mer modig neste gang?

[Mandolaika]

Nei, da benekter han at han har vært noe annet enn blid og grei. Og noen ganger sier han at det er lett å ta ut frustrasjoner på meg, siden jeg er den eneste som er der. Men ofte prater jeg ikke om det i de gode periodene, av frykt for at han skal gå inn i skallet igjen. Kanksje jeg skal være mer modig neste gang?

Jeg hadde definitivt ikke funnet meg i det der altså. Du blir jo gående på nåler pga. hans ustabile humør!

[EnolaGay]

Nei, da benekter han at han har vært noe annet enn blid og grei. Og noen ganger sier han at det er lett å ta ut frustrasjoner på meg, siden jeg er den eneste som er der. Men ofte prater jeg ikke om det i de gode periodene, av frykt for at han skal gå inn i skallet igjen. Kanksje jeg skal være mer modig neste gang?

At du faktisk sitter med redsel for å lage bråk, "går på eggeskall" for denne mannen, ikke tør å stille krav, gjør noe med deg over tid. Noe veldig veldig negativt.

Om dette hadde vært en person på jobben, eller i vennekretsen. Hva ville du tenkt/gjort da?

Terror er et ord som dukker opp i hodet mitt.

[Mandolaika]

At du faktisk sitter med redsel for å lage bråk, "går på eggeskall" for denne mannen, ikke tør å stille krav, gjør noe med deg over tid. Noe veldig veldig negativt.

Om dette hadde vært en person på jobben, eller i vennekretsen. Hva ville du tenkt/gjort da?

Terror er et ord som dukker opp i hodet mitt.

Jeg er helt enig med deg og jeg vet litt om hvordan det er å vokse opp under sånne forhold. Det er psykisk terror.

[Gjest prust]

Noen jeg kjenner har det slik, og venninna mi er veldig fortvilet over at mannen kan gå og sture i lange tider, eller bare svare kort og mutt til henne, og delvis til barna.

Innimellom er han glad og fornøyd, men hun vet aldri når sture-perioden inntreffer. Det sliter veldig på henne. Hun har tatt det opp med ham flere ganger, men han sier han er sliten etter jobb og orker ikke prate.

De er glad i hverandre, men det blir mye negativt mellom dem, og de sliter nok med å gi hverandre positiv støtte i hverdagen.

Kan familiesenteret være noe for dere?

[løvinne71]

Det er ganske vanlig at menn takler motgang og problemer ved å "stenge seg inne" i sin egen lille verden mens de grubler på en løsning.

På dette området er de ofte stikk motsatt av oss kvinner som heller deler vårt problem ved å snakke med folk og be om råd.

Menn har vanskeligere for å be om hjelp. Og de er mye reddere for å bry noen med sine problemer. Istedet reagerer de kanskje som din mann. Og ironisk nok, er resultatet at de skaper adskillig mere bryderi for sine nærmeste omgivelser enn om de istedet hadde snakket ut om hva som plaget dem.

Det høres riktignok ut som din mann har fått en "ekstremvariant" av denne adferden.

Under normale forhold ville jeg bare rådet deg til å "overse" det dårlige humøret hans, si til deg selv at det ikke er deg han er irritert på, og ellers prøve å leve så normalt som mulig og fylle dagene dine med hyggelige gjøremål som han ikke må involveres i.

Men hvis det er så ekstremt at det går "på helsa løs", og at du ikke føler deg komfortabel i ditt eget hjem, pluss at disse periodene er såpass langvarige og hyppige at de dominerer mye av livet ditt, så er det på tide å tenke over om dette er noe du kan leve med eller ei.

Jeg henger meg på de andre her som anbefaler deg å snakke med ham i en god periode og fortelle hvordan du oppfatter situasjonen. Han forstår kanskje ikke hvor mye hans humørsvingninger innvirker på deg / familien?

Du gjør deg selv, og kanskje han, en bjørnetjeneste ved å unngå å ta opp temaet i de "gode" periodene.

Det er jo tydeligvis da du har mulighet til å nå frem med ditt budskap, for han er jo ikke mottagelig når han er innesluttet og gretten.

Det bør jo også være i hans interesse å bli litt bevisst på hva som gjør at han stadig får disse dårlige periodene.

Er han deprimert?, Eller er det ting på arbeidsplassen som sliter på ham?? Er det evt. noe han kan/bør gjøre noe med??

Det er ofte lettere å se dette klart når man har det litt på avstand og ikke står midt oppe i det.

[hardetogsåsånn]

Nei, da benekter han at han har vært noe annet enn blid og grei. Og noen ganger sier han at det er lett å ta ut frustrasjoner på meg, siden jeg er den eneste som er der. Men ofte prater jeg ikke om det i de gode periodene, av frykt for at han skal gå inn i skallet igjen. Kanksje jeg skal være mer modig neste gang?

Skjønner deg.

Kjenner meg veldig igjen i mitt forhold.

For fire dager siden klikket han igjen ved å kaste ting i veggen.

Barna mine lurer på hva som skjedde, da er han heldigvis dratt. Jeg forteller at han ble sur. Orker ikke pynte på det.

Dette er nå fire dager siden. Jeg merker at jeg holder avstand fra han. Han sier som regel aldri noe om disse utbruddene sine så det er opp til meg. SKAL ta det opp idag ellers blir det surt frem til jeg gjør d.

Han klarer selvfølgelig å være blid igjen nå men jeg klarer ikke det. Jeg forlanger en unnskyldning for en eksplosjon når mine barn blir "vitne" til det. De så altså ikke noe men hørte at han var sint før han dro..

[Kalevaala]

Min eksmann hadde også denne oppførselen. Dog ikke i så lange perioder om gangen, og ikke så hyppig.

Som deg bet jeg det i meg i de dårlige periodene, og i de gode ville jeg ikke lage dårlig stemning ved å ta det opp.

I etterpåklokskapens navn ville jeg - i en god periode satt meg ned med ham og sagt omtrent noe slikt:

"Vi har et problem du og jeg. Det er så alvorlig at jeg noen ganger vurderer om jeg klarer å leve lenger med det. Jeg har kviet meg for å ta det opp fordi jeg er redd du skal bli sint eller lage dårlig stemning, men nå gjør jeg det allikevel fordi jeg er redd det over tid kan ødelegge ekteskapet vårt:

I perioder opplever jeg at du er i spesielt dårlig humør. På meg virker det som du trekker deg inn i deg selv. Det er det i utgangspunktet ikke noe galt i, men jeg opplever det også slik at du avviser meg og svarer meg på en negativ måte, samt er rask til å kritisere og kjefte på meg.

Dette gjør meg først og fremst veldig lei meg. Jeg har gråten i halsen hver gang du svarer kaldt og bitende, eller snur deg bort når jeg sier noe til deg. I slike perioder tenker jeg hele tiden på hva jeg sier og gjør og passer på at jeg ikke skal gjøre deg ennå mer irritert.

Nå trenger jeg to ting:

1.) At du forsøker å forklare meg hva som foregår inne i hodet og hjertet ditt når du har disse vanskelige periodene dine.

2.) At du forteller meg hva du har tenkt å gjøre for å unngå å la tungsinnet ditt gå så til de grader utover meg i fremtiden.

Du må gjerne tenke over svaret. Jeg trenger det ikke i dag, men i løpet av en ukes tid vil jeg gjerne ha det."

[hardetogsåsånn]

Svarte deg i går men la inn svaret på feil plass:

Skjønner deg. Kjenner meg veldig igjen i mitt forhold. Min samboer er også snill og grei, tror alle...

For fire dager siden klikket han igjen ved å kaste ting i veggen.

Barna mine lurer på hva som skjedde, da er han heldigvis dratt. Jeg forteller at han ble sur. Orker ikke pynte på det.

Dette er nå fire dager siden. Jeg merker at jeg holder avstand fra han. Han sier som regel aldri noe om disse utbruddene sine så det er opp til meg. SKAL ta det opp idag ellers blir det surt frem til jeg gjør d.

Han klarer selvfølgelig å være blid igjen nå men jeg klarer ikke det. Jeg forlanger en unnskyldning for en eksplosjon når mine barn blir "vitne" til det. De så altså ikke noe men hørte at han var sint før han dro..

[Mandolaika]

Svarte deg i går men la inn svaret på feil plass:

Skjønner deg. Kjenner meg veldig igjen i mitt forhold. Min samboer er også snill og grei, tror alle...

For fire dager siden klikket han igjen ved å kaste ting i veggen.

Barna mine lurer på hva som skjedde, da er han heldigvis dratt. Jeg forteller at han ble sur. Orker ikke pynte på det.

Dette er nå fire dager siden. Jeg merker at jeg holder avstand fra han. Han sier som regel aldri noe om disse utbruddene sine så det er opp til meg. SKAL ta det opp idag ellers blir det surt frem til jeg gjør d.

Han klarer selvfølgelig å være blid igjen nå men jeg klarer ikke det. Jeg forlanger en unnskyldning for en eksplosjon når mine barn blir "vitne" til det. De så altså ikke noe men hørte at han var sint før han dro..

Mister du ikke gradvis følelser for en person som oppfører seg sånn?

[hardetogsåsånn]

Mister du ikke gradvis følelser for en person som oppfører seg sånn?

Jo. Føler meg trist og oppgitt etter krangelen i går. Det er aldri hannes feil noe som helst. Nei han er ikke sur?

Jeg tror min samboer er passiv aggressiv fordi han blir så innmari sint men innrømmer det aldri, han sier også at det er jeg som får han sint.

Jeg vet heller ikke hvor jeg har han for han gjør så mye rare ting. Hvis ungene sparker fra seg skoene i gangen kan han demonstrativt sette skoene sine midt i "gåinga" men uten å si noe, bare for å se om vi reagere på det??? Hva er vitsen med det?

Jeg sitter med nr til familievernkontoret fremfor meg men har ikke ringt ennå, han har jo nektet alle gangene før jeg har sagt vi må dit.

Sex livet står også i stampe, sikkert over en mnd siden nå, han har prestasjonsangst..

[Mandolaika]

Jo. Føler meg trist og oppgitt etter krangelen i går. Det er aldri hannes feil noe som helst. Nei han er ikke sur?

Jeg tror min samboer er passiv aggressiv fordi han blir så innmari sint men innrømmer det aldri, han sier også at det er jeg som får han sint.

Jeg vet heller ikke hvor jeg har han for han gjør så mye rare ting. Hvis ungene sparker fra seg skoene i gangen kan han demonstrativt sette skoene sine midt i "gåinga" men uten å si noe, bare for å se om vi reagere på det??? Hva er vitsen med det?

Jeg sitter med nr til familievernkontoret fremfor meg men har ikke ringt ennå, han har jo nektet alle gangene før jeg har sagt vi må dit.

Sex livet står også i stampe, sikkert over en mnd siden nå, han har prestasjonsangst..

Dette blir en ond sirkel og jeg tror det er veldig lurt at dere ber om hjelp for å komme dere ut av den.

[hardetogsåsånn]

Dette blir en ond sirkel og jeg tror det er veldig lurt at dere ber om hjelp for å komme dere ut av den.

Ja jeg har gitt han alternativ om å sette oss ned for å lage spilleregler (men vi kommer jo ingen vei) fam.vern.kont. el psykolog. Jeg skjønner ikke at jeg gidder, jeg vet jo svaret..

[hardetogsåsånn]

Dette blir en ond sirkel og jeg tror det er veldig lurt at dere ber om hjelp for å komme dere ut av den.

Fikk nettopp beskjed om at han ikke e intr. i å lage spilleregler på mine premisser. Det e jo så tydelig at vi trenger proff. hjelp..