En mann som alltid er sur og mutt...

[Gjest Kayia]

Jo. Føler meg trist og oppgitt etter krangelen i går. Det er aldri hannes feil noe som helst. Nei han er ikke sur?

Jeg tror min samboer er passiv aggressiv fordi han blir så innmari sint men innrømmer det aldri, han sier også at det er jeg som får han sint.

Jeg vet heller ikke hvor jeg har han for han gjør så mye rare ting. Hvis ungene sparker fra seg skoene i gangen kan han demonstrativt sette skoene sine midt i "gåinga" men uten å si noe, bare for å se om vi reagere på det??? Hva er vitsen med det?

Jeg sitter med nr til familievernkontoret fremfor meg men har ikke ringt ennå, han har jo nektet alle gangene før jeg har sagt vi må dit.

Sex livet står også i stampe, sikkert over en mnd siden nå, han har prestasjonsangst..

''Jeg sitter med nr til familievernkontoret fremfor meg men har ikke ringt ennå, han har jo nektet alle gangene før jeg har sagt vi må dit'' Du ikke er avhengig av at han er med på familievernkontoret, men kan godtringe og be om en enesamtale for å sortere tanker og lufte situasjonen med en inhabil.

Det følgende vil høres brutalt ut, men det nok er DU som må ta tak i situasjonen. Å vente på hans initiativ er i realiteten å samtykke sånn som situasjonen er mellom dere (så utrettferdig det enn kan høres ut).

[Mandolaika]

Ja jeg har gitt han alternativ om å sette oss ned for å lage spilleregler (men vi kommer jo ingen vei) fam.vern.kont. el psykolog. Jeg skjønner ikke at jeg gidder, jeg vet jo svaret..

Veldig frustrerende. Enkelte tror at det man ikke greier å løse selv, vil ingen andre greie, men jeg er uenig. Ofte ser man ikke skogen for bare trær, og man trenger noen utenforstående som kan hjelpe med å sortere ut ting.

Hva med at du bestiller time til fam.rådgivning og eventuelt går bare du, dersom han ikke vil? For din egen og barnas del, i det minste?

[Mandolaika]

Fikk nettopp beskjed om at han ikke e intr. i å lage spilleregler på mine premisser. Det e jo så tydelig at vi trenger proff. hjelp..

Ja, det ante meg. Be han komme med noen av sine prinsipper da. Eller kan han ikke det?

[hardetogsåsånn]

Veldig frustrerende. Enkelte tror at det man ikke greier å løse selv, vil ingen andre greie, men jeg er uenig. Ofte ser man ikke skogen for bare trær, og man trenger noen utenforstående som kan hjelpe med å sortere ut ting.

Hva med at du bestiller time til fam.rådgivning og eventuelt går bare du, dersom han ikke vil? For din egen og barnas del, i det minste?

Ja jeg kan jo bestille en time men føler liksom bare at hva er vitsen når problemet er mellom oss. Da blir jo bare jeg sittende å fortelle om problemene men det er like stilt å trist når jeg kommer hjem.

Jeg får lettet hjerte mitt men ikke løst noe på hjemmebane hvis du skjønner.

Jeg har lyst å avlyse hele hytteturen i påska, jeg kommer til å sitte på nåler redd for at han ska bli sur på bilturen å ødelegge stemningen.

[Mandolaika]

Ja jeg kan jo bestille en time men føler liksom bare at hva er vitsen når problemet er mellom oss. Da blir jo bare jeg sittende å fortelle om problemene men det er like stilt å trist når jeg kommer hjem.

Jeg får lettet hjerte mitt men ikke løst noe på hjemmebane hvis du skjønner.

Jeg har lyst å avlyse hele hytteturen i påska, jeg kommer til å sitte på nåler redd for at han ska bli sur på bilturen å ødelegge stemningen.

Når han ikke vil bli med, så frasier han seg jo muligheten til å påvirke det du evt. bestemmer deg for. Du må da ta ansvar for ditt og barnas liv. Hans videre liv blir da hans eget ansvar. Det er ikke bare du som har ansvar for AS Familien.

''Jeg har lyst å avlyse hele hytteturen i påska, jeg kommer til å sitte på nåler redd for at han ska bli sur på bilturen å ødelegge stemningen.''

Hva med å gi ham et ultimatum her? Jeg hadde ikke orket tanken på en slik hyttetur jeg heller, dårlig stemning er ikke bra!

[Gjest prust]

Ja jeg kan jo bestille en time men føler liksom bare at hva er vitsen når problemet er mellom oss. Da blir jo bare jeg sittende å fortelle om problemene men det er like stilt å trist når jeg kommer hjem.

Jeg får lettet hjerte mitt men ikke løst noe på hjemmebane hvis du skjønner.

Jeg har lyst å avlyse hele hytteturen i påska, jeg kommer til å sitte på nåler redd for at han ska bli sur på bilturen å ødelegge stemningen.

''Ja jeg kan jo bestille en time men føler liksom bare at hva er vitsen når problemet er mellom oss. Da blir jo bare jeg sittende å fortelle om problemene men det er like stilt å trist når jeg kommer hjem.

Jeg får lettet hjerte mitt men ikke løst noe på hjemmebane hvis du skjønner.''

Det er akkurat slik venninna mi også har det. Hun har vært til noen samtaler på familiesenteret, men han vil ikke være med. Hun syntes det var godt å prate med noen, men det hjalp ikke så mye på hjemmesituasjonen.

Jeg tror det som KAN virke, er at du setter deg ned med ham i en god periode og sier slik som en foreslo (husker ikke hvem) - selv om du har prøvd. Ikke anklag direkte - men fortell hvordan det innvirker på deg. Og spør ham hvorfor han reagerer som han gjør, og hva han kan gjøre for å endre adferd.

[Gjest Kayia]

Ja jeg kan jo bestille en time men føler liksom bare at hva er vitsen når problemet er mellom oss. Da blir jo bare jeg sittende å fortelle om problemene men det er like stilt å trist når jeg kommer hjem.

Jeg får lettet hjerte mitt men ikke løst noe på hjemmebane hvis du skjønner.

Jeg har lyst å avlyse hele hytteturen i påska, jeg kommer til å sitte på nåler redd for at han ska bli sur på bilturen å ødelegge stemningen.

''Ja jeg kan jo bestille en time men føler liksom bare at hva er vitsen når problemet er mellom oss'' En enesamtale kan være nyttig for å tenke over hva DU vil og hva DU gidder å være med på, både med tanke på di og ungenes hverdag.

[hardetogsåsånn]

''Ja jeg kan jo bestille en time men føler liksom bare at hva er vitsen når problemet er mellom oss. Da blir jo bare jeg sittende å fortelle om problemene men det er like stilt å trist når jeg kommer hjem.

Jeg får lettet hjerte mitt men ikke løst noe på hjemmebane hvis du skjønner.''

Det er akkurat slik venninna mi også har det. Hun har vært til noen samtaler på familiesenteret, men han vil ikke være med. Hun syntes det var godt å prate med noen, men det hjalp ikke så mye på hjemmesituasjonen.

Jeg tror det som KAN virke, er at du setter deg ned med ham i en god periode og sier slik som en foreslo (husker ikke hvem) - selv om du har prøvd. Ikke anklag direkte - men fortell hvordan det innvirker på deg. Og spør ham hvorfor han reagerer som han gjør, og hva han kan gjøre for å endre adferd.

Jeg har gitt opp om at vi to skal løse opp i noe alene. Å sette meg ned å prate med han ender opp med at jeg prater og han ikke sier en dritt.

Vi legger oss i total stillhet med ryggen mot hverandre, jeg er på gråten og han legger seg til å sove.

[hardetogsåsånn]

Når han ikke vil bli med, så frasier han seg jo muligheten til å påvirke det du evt. bestemmer deg for. Du må da ta ansvar for ditt og barnas liv. Hans videre liv blir da hans eget ansvar. Det er ikke bare du som har ansvar for AS Familien.

''Jeg har lyst å avlyse hele hytteturen i påska, jeg kommer til å sitte på nåler redd for at han ska bli sur på bilturen å ødelegge stemningen.''

Hva med å gi ham et ultimatum her? Jeg hadde ikke orket tanken på en slik hyttetur jeg heller, dårlig stemning er ikke bra!

Jepp jeg har tenkt det.

Hvis han ikke er intr. i å gjøre noe med problemet så finner jeg på noe annet med mine barn i påska.

[hardetogsåsånn]

Ja, det ante meg. Be han komme med noen av sine prinsipper da. Eller kan han ikke det?

Problemet er vel d at vi ikke blir enige om spilleregler.

Mine/dine barn vet du, han mener jeg syr pyter og jeg mener samme andre veien...

Vi trenger noen til å hjelpe oss med å lage spilleregler.

[Gjest prust]

Jeg har gitt opp om at vi to skal løse opp i noe alene. Å sette meg ned å prate med han ender opp med at jeg prater og han ikke sier en dritt.

Vi legger oss i total stillhet med ryggen mot hverandre, jeg er på gråten og han legger seg til å sove.

Så leit å høre. Det er slik venninna mi har det når det er de dårlige periodene. Vi som er venner med begge, synes dette er fryktelig leit. Vi har sett glimt av hvordan det dårlige humøret hans kan være - men som regel viser han det bare inad i familien.

På jobb og i sosiale sammenhenger er han den utadvendte, ressurssterke, sosiale og hyggelige mannen. Vet ikke hvorfor han er slik mot kona. Jeg vet han er glad i henne, og han viser det også - i gode perioder.

Hun har vært nær ved å flytte - men kvier seg pga det økonomiske, men også fordi hun ER glad i ham.

[Mandolaika]

Problemet er vel d at vi ikke blir enige om spilleregler.

Mine/dine barn vet du, han mener jeg syr pyter og jeg mener samme andre veien...

Vi trenger noen til å hjelpe oss med å lage spilleregler.

Det er nok veldig mange utfordringer forbundet med dine/mine barn osv. Hvor gamle er barna nå? Dere har dine og mine, men ikke våre, sant?

[hardetogsåsånn]

Så leit å høre. Det er slik venninna mi har det når det er de dårlige periodene. Vi som er venner med begge, synes dette er fryktelig leit. Vi har sett glimt av hvordan det dårlige humøret hans kan være - men som regel viser han det bare inad i familien.

På jobb og i sosiale sammenhenger er han den utadvendte, ressurssterke, sosiale og hyggelige mannen. Vet ikke hvorfor han er slik mot kona. Jeg vet han er glad i henne, og han viser det også - i gode perioder.

Hun har vært nær ved å flytte - men kvier seg pga det økonomiske, men også fordi hun ER glad i ham.

Han er ikke den som oppsøker sosiale settinger men er vi med andre er han alltid hyggelig å veldig godt likt.

[mariaflyfly]

Ja jeg kan jo bestille en time men føler liksom bare at hva er vitsen når problemet er mellom oss. Da blir jo bare jeg sittende å fortelle om problemene men det er like stilt å trist når jeg kommer hjem.

Jeg får lettet hjerte mitt men ikke løst noe på hjemmebane hvis du skjønner.

Jeg har lyst å avlyse hele hytteturen i påska, jeg kommer til å sitte på nåler redd for at han ska bli sur på bilturen å ødelegge stemningen.

Hvorfor i alle dager gidder du dette? Hvilke positive ting er det du får ut av dette forholdet? Hvorfor vil du at barna dine skal oppleve kronisk surmuling og at han pælmer ting i veggen?

[hardetogsåsånn]

Det er nok veldig mange utfordringer forbundet med dine/mine barn osv. Hvor gamle er barna nå? Dere har dine og mine, men ikke våre, sant?

Mine 8 og 11, hannes 15.

[hardetogsåsånn]

Hvorfor i alle dager gidder du dette? Hvilke positive ting er det du får ut av dette forholdet? Hvorfor vil du at barna dine skal oppleve kronisk surmuling og at han pælmer ting i veggen?

Som Stixy å sier, vi har det jo også bra til tider men dukker d opp noe kan vi ikke snakke sammen. Bilturer feks m barna... gruer meg hver gang. Hoff, tanken på å bryte opp...

Hoff jeg vet at jeg klager å syter å gjør jeg ikke noe m det så er jeg jo drit-dum.

Nå SKAL vi på samtale enten sammen eller alene!!

[EnolaGay]

Problemet er vel d at vi ikke blir enige om spilleregler.

Mine/dine barn vet du, han mener jeg syr pyter og jeg mener samme andre veien...

Vi trenger noen til å hjelpe oss med å lage spilleregler.

HAN trenger noen som kan lære ham respekt og folkeskikk! Fanden ta meg for en fjortis. Hva i alle dager får du ut av dette her?

[Mandolaika]

Mine 8 og 11, hannes 15.

Ok, da er dere jo nødt til å få til et slags samarbeid i en god del år fortsatt. Han kan godt ha sine spilleregler for sitt barn og du dine spilleregler for dine barn, men om dere skal bo sammen alle sammen, så vil ikke dette fungere.

Er det et alternativ å flytte fra hverandre med deres egne barn i en periode til barna blir eldre, for å redde forholdet og stemningen, eller har det gått for langt?

Jeg kjenner til en del tilfeller av lignende problematikk, dette er ikke bare enkelt å håndtere, det oppstår mange gnisninger, man blir irritert, provosert, ting ligger og gnager osv. Dette er nok ikke bare enkelt for han heller og jeg tror ikke han oppfører seg slik han gjør bare for å være lei altså.

Men det kan ikke fortsette slik heller.

Hvordan ser du på det å evt. bo hver for dere noen år, til barna har blitt større?

[Mandolaika]

Jo. Føler meg trist og oppgitt etter krangelen i går. Det er aldri hannes feil noe som helst. Nei han er ikke sur?

Jeg tror min samboer er passiv aggressiv fordi han blir så innmari sint men innrømmer det aldri, han sier også at det er jeg som får han sint.

Jeg vet heller ikke hvor jeg har han for han gjør så mye rare ting. Hvis ungene sparker fra seg skoene i gangen kan han demonstrativt sette skoene sine midt i "gåinga" men uten å si noe, bare for å se om vi reagere på det??? Hva er vitsen med det?

Jeg sitter med nr til familievernkontoret fremfor meg men har ikke ringt ennå, han har jo nektet alle gangene før jeg har sagt vi må dit.

Sex livet står også i stampe, sikkert over en mnd siden nå, han har prestasjonsangst..

''Jeg vet heller ikke hvor jeg har han for han gjør så mye rare ting. Hvis ungene sparker fra seg skoene i gangen kan han demonstrativt sette skoene sine midt i "gåinga" men uten å si noe, bare for å se om vi reagere på det??? Hva er vitsen med det?''

Forstår jeg deg rett hvis du er mer slepphendt med slikt, mens han vil det skal få konsekvenser å slenge fra seg skoene i gangen? Eller er jeg på bærtur?

[hardetogsåsånn]

''Jeg vet heller ikke hvor jeg har han for han gjør så mye rare ting. Hvis ungene sparker fra seg skoene i gangen kan han demonstrativt sette skoene sine midt i "gåinga" men uten å si noe, bare for å se om vi reagere på det??? Hva er vitsen med det?''

Forstår jeg deg rett hvis du er mer slepphendt med slikt, mens han vil det skal få konsekvenser å slenge fra seg skoene i gangen? Eller er jeg på bærtur?

Niks jeg er ikke slepphendt, ser jeg ungene i å gjøre d får de sette skoene sine på plass. MEN hvilke unger gjør d konsekvent, både mine og vennene til mine tar av seg skoene der de står, hvis det irriterer han kan han også snakke til de men neida da demonstrerer vi. Han innrømte det en gang, jeg hadde ikke lagt merke til det engang. Jeg tar jo meg i selv i å tenke da hvor barnslig går det an å bli, hvilke andre ting demonstrerer han med i smug?

Vet han har slått av internettet før han dro på jobb, dratt ut ledninger på dekoderen, knekt antenna på radioen min osv osv. Når jeg konfrontere han med det så spiller han uskyldig. Jeg blir litt skremt..