Depresjon uten håp

[Gjest Sove-i-en-hvit-seng]

Hei. Jeg er alene med tre barn, 7-2 år. Har aldri barnefri, ikke et døgn på seks år nå. Ingen familie. Har vært innlagt før jeg fikk barn, men ble sterk da. Jeg har utrolig nok kommet meg igjennom sykepleierstudium, uten at jeg egentlig føler at jeg har lært stort. Har lest lite pensum, har ikke hatt ork eller lyst, så mye meningsløst og kjedelig stoff. Jeg er sliten, er redd for å bli syk, og føler at jeg kjemper hver dag for å holde hodet over vann. Har forsøkt barnevern og avlastning, men etter samtale med barnas skole og barnehage har de det "for bra". Har hatt en vurderingstime hos psykolog, men var ikke syk nok for flere samtaler. Har snakket med legen, men det eneste hun kan gjøre, er å legge meg inn, først da kommer barna på beredskapshjem og jeg får lov å sove. (gi opp). Hun sa likevel at jeg virket så sliten at hun ville kontakte helsestasjon umiddelbart. Helsesøster ringte, men det er ikke noe de kan gjøre. Det var de som formidlet kontakt med barnevernet, men de avslo jo søknad om avlastningshjem for barna. Det finnes ikke noe homestart eller slike tilbud her jeg bor. Jeg er sliten, lei av barna og lei av meg selv, jeg skammer meg over situasjonen og livet. Har for flere år siden mistet kontakt med venner, jeg har verken ork eller tid, barna er jo her hele tiden! Og hvis ikke dem hadde vært her, hadde jeg bare lagt meg i en seng og sovet og sovet og sovet. Jeg blir sliten av å si hei til folk i butikken, en så liten kort samtale er bare slitsomt og gir meg ingenting, bortsett fra lang analyse av alt jeg sa og hvordan det ble oppfattet. Det å ha mer kontakt med andre virker som du vel forstår helt uaktuelt, er sliten nok! Alt gjør meg sliten, det verker når jeg våkner om morgenen, vil bare sove og sove, men jeg sover vel egentlig nok. Hvor kan jeg finne glede? Er det noen vei ut av dette her???

[Mandolaika]

Du ønsker ikke kontakt med andre, men trenger jo avlastning for å komme deg litt ovenpå igjen. Det vil være til det beste for både deg og barna. Det må være kjempetøft å være alene med 3 så små barn! Hvor er barnas far/fedre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg oppfatter ikke dette primært som en depresjon, men som at du er utslitt og utmattet. Du burde få avlastning før dette blir en depresjon med de følger det har båd efor deg og barna.

Fastlegen din må kunne "slå i bordet" til noen som kan skaffe deg avlastning. Hva med "helgebesteforeldre"? Det finnes mange som ønsker å ha en slik funksjon.

[frosken]

Dette høres slitsomt ut. Du skriver at dere ikke har noe familie, men er du sikker på at ingen i omgivelsene ville kunne avlastet deg i det minste en helg slik at du fikk litt tid for deg selv? (Finnes det noen mulighet for at familien til barnas far kan stille opp litt?)

Jeg synes også at du skal søke om besøkshjem på nytt. Få fastlegen din til å dokumentere nødvendigheten av avlastning og sørg for å fortelle saksbehandleren om hvor sliten du er. Dersom du får avslag på nytt, så synes jeg du skal klage på vedtaket. Dessverre hender det at man må være svært insisterende for å få nødvendig avlastning.

[Gjest]

Du ønsker ikke kontakt med andre, men trenger jo avlastning for å komme deg litt ovenpå igjen. Det vil være til det beste for både deg og barna. Det må være kjempetøft å være alene med 3 så små barn! Hvor er barnas far/fedre?

Takk for svar!

Har forsøkt å søke om reservebesteforeldre, både i avis og lapper på butikken, men har ikke samme oppfattelse av at det er så mange som ønsker dette. I allefall hørte jeg ingenting.

Barnas far bor i Frankrike. Med ny familie, og ikke interesse for kontakt. Foreldrene hans er alkoholikere. Dessverre.

Ser ikke noen løsninger pr i dag. Snart sommerferie. Skulle ønske det fantes et godt alternativ for barn, en leir eller noe, som helsestasjon kunne hjelpe meg med. Bare en uke helt uten barn i sommer.. Men det finnes visst ikke. Må bare prøve...

[Mandolaika]

Takk for svar!

Har forsøkt å søke om reservebesteforeldre, både i avis og lapper på butikken, men har ikke samme oppfattelse av at det er så mange som ønsker dette. I allefall hørte jeg ingenting.

Barnas far bor i Frankrike. Med ny familie, og ikke interesse for kontakt. Foreldrene hans er alkoholikere. Dessverre.

Ser ikke noen løsninger pr i dag. Snart sommerferie. Skulle ønske det fantes et godt alternativ for barn, en leir eller noe, som helsestasjon kunne hjelpe meg med. Bare en uke helt uten barn i sommer.. Men det finnes visst ikke. Må bare prøve...

Ta kontakt på nytt. Dette kan resultere i en depresjon til slutt. Har du noen venner som kan avlaste av og til?