Togli, Dorthe m.fl

[Madelenemie]

Hei!

Dere som har synlige og tydelige funsksjonshemninger, blir dere inni mellom lei dere for dette? På den måten at man bare ønsket man var som andre? Gråter dere noen gang da?

Jeg er feks ganske sikker dessverre på at jeg har AS, det er vanskelig å forklare min barndom med noe annet. Derfor inni mellom når noe sosialt går veldig bra så kan jeg tenke et kort øyeblikk "kanskje jeg ikke har AS?", skirve dette til min asperger venn, men så slås den drømmen brutalt sammen av at barndomsminner m.m som dukker opp, arvegang og overføring av disse genvariantene til egne barn.

Jeg har et bra liv i dag, mye av den grunn at jeg og min mann og barna vet hva det er som feiler meg, derfor bør jeg bare være glad for at jeg har diagnosen. Det er jeg så på en måte, men likevel vil jeg jo mest av alt ikke ha den.

Er det sånn når man ikke kan gå og ikke kan høre også, har dere dager da dere skulle ønske dere var bare som andre?

Kan det at jeg av og til som i dag kjemper med en grumsete sorg over at ville bli frisk av dietten, kjennes ekstra tung fordi jeg bare er omgitt av min mann og hans vellykkede venneverden?

Jeg er veldig ensom om å være annerledes der. Han skammer seg ikke over meg, han vil gjerne ha meg med ut, jeg vil ikke for plages fort med støy som dere vet. (jeg er defor mer sosial enn andre tror, lysten står ikke i forhold til evnen)

Håper dere kan svare. For jeg trenger denne diagnose som jeg enkelte dager finner tung å bære, ikke fordi det bare begrenser meg, men fordi det oppleves ydmykende på noe vis å måtte bli tatt hensyn til/trenge tilrettelegging osv... når jeg mest av alt vil greie alt selv og på vanlig måte.

Kanskje er det som med barn som har sine drømmer, så har jeg en drøm om å være som andre, også er jeg ingen god drømmer, men så veldig bundet av virkeligheten så jeg kan ikke flykte fra realiteten særlig lenge av gangen.

Føler bare det er noe selvmotsigende i å trenge en diagnose på den måten ville ha den, men ikke ville ha den egentlig fordi vil jo bare være gjennomsnitlig, eller kanskje det ikke er det?

Det er mange som er glad for å ha asperger syndrom, jeg er ikke glad for det, bare glad jeg har en foklaring på hva og hvorfor jeg finner mennesker ofte umulig å forstå/tolke.

Nå skal jeg gå.

[Gjest togli]

Hei Madelenemie:)

Jeg har aldri noen gang hatt noe ønske om å være "hørende" da jeg jo ikke vet hvordan det er å høre normalt - og det er vanskelig å savne noe man ikke vet hva er

Det er mulig jeg ville tenkt litt annerledes dersom jeg ikke hadde godt forståelig talespråk? Har snakket med døve venner av meg om dette, og de kan f.eks. irritere seg over småting som at de er på shopping en lørdag og plutselig ser et superbra tilbud på en TV etc... De ønsker å snakke med en selger for å få vite mer om denne TV'n, men skjønner at det blir for komplisert når de ikke har tatt med seg en tolk Tolketjenesten er stengt i helgene... Dette problemet vil kanskje løse seg etterhvert ved at man har vakttjeneste på tolketjenesten og at den døve kan ringe via mobilen og få opp bilde av tolken som da kan formidle samtalen mellom selger og den døve. Vi har så mange gode hjelpemidler som gjør at vi fungerer normalt ellers i hverdagen (blinklys/og eller vibrasjon) til dørklokke, tlf etc.. SMS er en velsignelse for døve

Hvis man som døv velger å bosette seg på et sted der det ikke finnes andre tegnspråklige i mils omkrets, så vil man kanskje føle seg litt lost? Selv er jeg så heldig at halvparten av mine venner er døve og halvparten hørende - jeg har altså dobbelt så mange venner som folk flest og kan veksle mellom miljøene (litt flåsete sagt, men allikevel en liten sannhet ).

Jeg tror at det at jeg alltid har vært så åpen om at jeg er døv, har gjort at jeg har ufarliggjort det. Jeg opplever at folk er nysgjerrige og vil vite mer om det å være døv, så sånn sett føler jeg at jeg kan bidra med informasjon og kunnskaper - noe som også beriker livet mitt enda mer.

Nå er jeg nok av de heldige som aldri graver meg ned i detaljer...jeg velger å se stort på ting og velger å se på alt det positive livet gir meg - så sånn sett greier jeg ikke å finne en eneste negativ ting ved å være døv Jeg kan selvsagt grave meg ned og begynne å gruble på fortiden som integrert på hørende skole, som den eneste hørselshemmede, og tenke at jammen var det tøft å få med seg alt til tider.. jeg brukte sikkert enormt med energi på å holde tritt med klassen osv - men dette fokuset har jeg bevisst valgt å legge bort. Jeg har heller fokusert på at jammen var det greit å lære dette tidlig, for jeg har jaggu hatt nytte av det i voksen alder (blitt målbevisst, vært full av energi, liker å være forberedt osv) Mye avhenger altså av det fokuset man velger - og dette fokuset bestemmer hvordan du skal føle deg mentalt sett.

Å ha asperger er nok tøft i den forstand at man sliter med den sosiale biten, at man sliter med å forstå omverdenen. Hvis jeg hadde hatt asperger, så tror jeg at jeg ville vært veldig åpen på diagnosen min og brukt alle muligheter til å fortelle hvordan min verden var - og fokusere på de morsomme tingene jeg opplevde pga min asperger (for jeg regner med du opplever morsomme ting som skjer som følge av din diagnose?). Bruk selvironi og humor, og ufarliggjør asperger. Da gjør du det enklere for deg selv:)

Her inne har du vært veldig åpen, og jeg tror ikke jeg er den eneste som fascineres av Madelenemie, og du verden så mye interessant jeg har lært om asperger etter å ha blitt "kjent" med deg! Jeg føler at jeg nå forstår mennesker med asperger mye bedre enn før, så takk

[huuff]

Hei Madelenemie:)

Jeg har aldri noen gang hatt noe ønske om å være "hørende" da jeg jo ikke vet hvordan det er å høre normalt - og det er vanskelig å savne noe man ikke vet hva er

Det er mulig jeg ville tenkt litt annerledes dersom jeg ikke hadde godt forståelig talespråk? Har snakket med døve venner av meg om dette, og de kan f.eks. irritere seg over småting som at de er på shopping en lørdag og plutselig ser et superbra tilbud på en TV etc... De ønsker å snakke med en selger for å få vite mer om denne TV'n, men skjønner at det blir for komplisert når de ikke har tatt med seg en tolk Tolketjenesten er stengt i helgene... Dette problemet vil kanskje løse seg etterhvert ved at man har vakttjeneste på tolketjenesten og at den døve kan ringe via mobilen og få opp bilde av tolken som da kan formidle samtalen mellom selger og den døve. Vi har så mange gode hjelpemidler som gjør at vi fungerer normalt ellers i hverdagen (blinklys/og eller vibrasjon) til dørklokke, tlf etc.. SMS er en velsignelse for døve

Hvis man som døv velger å bosette seg på et sted der det ikke finnes andre tegnspråklige i mils omkrets, så vil man kanskje føle seg litt lost? Selv er jeg så heldig at halvparten av mine venner er døve og halvparten hørende - jeg har altså dobbelt så mange venner som folk flest og kan veksle mellom miljøene (litt flåsete sagt, men allikevel en liten sannhet ).

Jeg tror at det at jeg alltid har vært så åpen om at jeg er døv, har gjort at jeg har ufarliggjort det. Jeg opplever at folk er nysgjerrige og vil vite mer om det å være døv, så sånn sett føler jeg at jeg kan bidra med informasjon og kunnskaper - noe som også beriker livet mitt enda mer.

Nå er jeg nok av de heldige som aldri graver meg ned i detaljer...jeg velger å se stort på ting og velger å se på alt det positive livet gir meg - så sånn sett greier jeg ikke å finne en eneste negativ ting ved å være døv Jeg kan selvsagt grave meg ned og begynne å gruble på fortiden som integrert på hørende skole, som den eneste hørselshemmede, og tenke at jammen var det tøft å få med seg alt til tider.. jeg brukte sikkert enormt med energi på å holde tritt med klassen osv - men dette fokuset har jeg bevisst valgt å legge bort. Jeg har heller fokusert på at jammen var det greit å lære dette tidlig, for jeg har jaggu hatt nytte av det i voksen alder (blitt målbevisst, vært full av energi, liker å være forberedt osv) Mye avhenger altså av det fokuset man velger - og dette fokuset bestemmer hvordan du skal føle deg mentalt sett.

Å ha asperger er nok tøft i den forstand at man sliter med den sosiale biten, at man sliter med å forstå omverdenen. Hvis jeg hadde hatt asperger, så tror jeg at jeg ville vært veldig åpen på diagnosen min og brukt alle muligheter til å fortelle hvordan min verden var - og fokusere på de morsomme tingene jeg opplevde pga min asperger (for jeg regner med du opplever morsomme ting som skjer som følge av din diagnose?). Bruk selvironi og humor, og ufarliggjør asperger. Da gjør du det enklere for deg selv:)

Her inne har du vært veldig åpen, og jeg tror ikke jeg er den eneste som fascineres av Madelenemie, og du verden så mye interessant jeg har lært om asperger etter å ha blitt "kjent" med deg! Jeg føler at jeg nå forstår mennesker med asperger mye bedre enn før, så takk

Wow, et imponerende innlegg å lese. - Jeg misunner den positiviteten og evnen til å leve godt i situasjonen sånn den er.

[jubalong70]

Hei Madelenemie:)

Jeg har aldri noen gang hatt noe ønske om å være "hørende" da jeg jo ikke vet hvordan det er å høre normalt - og det er vanskelig å savne noe man ikke vet hva er

Det er mulig jeg ville tenkt litt annerledes dersom jeg ikke hadde godt forståelig talespråk? Har snakket med døve venner av meg om dette, og de kan f.eks. irritere seg over småting som at de er på shopping en lørdag og plutselig ser et superbra tilbud på en TV etc... De ønsker å snakke med en selger for å få vite mer om denne TV'n, men skjønner at det blir for komplisert når de ikke har tatt med seg en tolk Tolketjenesten er stengt i helgene... Dette problemet vil kanskje løse seg etterhvert ved at man har vakttjeneste på tolketjenesten og at den døve kan ringe via mobilen og få opp bilde av tolken som da kan formidle samtalen mellom selger og den døve. Vi har så mange gode hjelpemidler som gjør at vi fungerer normalt ellers i hverdagen (blinklys/og eller vibrasjon) til dørklokke, tlf etc.. SMS er en velsignelse for døve

Hvis man som døv velger å bosette seg på et sted der det ikke finnes andre tegnspråklige i mils omkrets, så vil man kanskje føle seg litt lost? Selv er jeg så heldig at halvparten av mine venner er døve og halvparten hørende - jeg har altså dobbelt så mange venner som folk flest og kan veksle mellom miljøene (litt flåsete sagt, men allikevel en liten sannhet ).

Jeg tror at det at jeg alltid har vært så åpen om at jeg er døv, har gjort at jeg har ufarliggjort det. Jeg opplever at folk er nysgjerrige og vil vite mer om det å være døv, så sånn sett føler jeg at jeg kan bidra med informasjon og kunnskaper - noe som også beriker livet mitt enda mer.

Nå er jeg nok av de heldige som aldri graver meg ned i detaljer...jeg velger å se stort på ting og velger å se på alt det positive livet gir meg - så sånn sett greier jeg ikke å finne en eneste negativ ting ved å være døv Jeg kan selvsagt grave meg ned og begynne å gruble på fortiden som integrert på hørende skole, som den eneste hørselshemmede, og tenke at jammen var det tøft å få med seg alt til tider.. jeg brukte sikkert enormt med energi på å holde tritt med klassen osv - men dette fokuset har jeg bevisst valgt å legge bort. Jeg har heller fokusert på at jammen var det greit å lære dette tidlig, for jeg har jaggu hatt nytte av det i voksen alder (blitt målbevisst, vært full av energi, liker å være forberedt osv) Mye avhenger altså av det fokuset man velger - og dette fokuset bestemmer hvordan du skal føle deg mentalt sett.

Å ha asperger er nok tøft i den forstand at man sliter med den sosiale biten, at man sliter med å forstå omverdenen. Hvis jeg hadde hatt asperger, så tror jeg at jeg ville vært veldig åpen på diagnosen min og brukt alle muligheter til å fortelle hvordan min verden var - og fokusere på de morsomme tingene jeg opplevde pga min asperger (for jeg regner med du opplever morsomme ting som skjer som følge av din diagnose?). Bruk selvironi og humor, og ufarliggjør asperger. Da gjør du det enklere for deg selv:)

Her inne har du vært veldig åpen, og jeg tror ikke jeg er den eneste som fascineres av Madelenemie, og du verden så mye interessant jeg har lært om asperger etter å ha blitt "kjent" med deg! Jeg føler at jeg nå forstår mennesker med asperger mye bedre enn før, så takk

Jeg beundrer deg, togli. Takk for godt svar til Madelenemie

[Gjest Elextra]

Hei Madelenemie:)

Jeg har aldri noen gang hatt noe ønske om å være "hørende" da jeg jo ikke vet hvordan det er å høre normalt - og det er vanskelig å savne noe man ikke vet hva er

Det er mulig jeg ville tenkt litt annerledes dersom jeg ikke hadde godt forståelig talespråk? Har snakket med døve venner av meg om dette, og de kan f.eks. irritere seg over småting som at de er på shopping en lørdag og plutselig ser et superbra tilbud på en TV etc... De ønsker å snakke med en selger for å få vite mer om denne TV'n, men skjønner at det blir for komplisert når de ikke har tatt med seg en tolk Tolketjenesten er stengt i helgene... Dette problemet vil kanskje løse seg etterhvert ved at man har vakttjeneste på tolketjenesten og at den døve kan ringe via mobilen og få opp bilde av tolken som da kan formidle samtalen mellom selger og den døve. Vi har så mange gode hjelpemidler som gjør at vi fungerer normalt ellers i hverdagen (blinklys/og eller vibrasjon) til dørklokke, tlf etc.. SMS er en velsignelse for døve

Hvis man som døv velger å bosette seg på et sted der det ikke finnes andre tegnspråklige i mils omkrets, så vil man kanskje føle seg litt lost? Selv er jeg så heldig at halvparten av mine venner er døve og halvparten hørende - jeg har altså dobbelt så mange venner som folk flest og kan veksle mellom miljøene (litt flåsete sagt, men allikevel en liten sannhet ).

Jeg tror at det at jeg alltid har vært så åpen om at jeg er døv, har gjort at jeg har ufarliggjort det. Jeg opplever at folk er nysgjerrige og vil vite mer om det å være døv, så sånn sett føler jeg at jeg kan bidra med informasjon og kunnskaper - noe som også beriker livet mitt enda mer.

Nå er jeg nok av de heldige som aldri graver meg ned i detaljer...jeg velger å se stort på ting og velger å se på alt det positive livet gir meg - så sånn sett greier jeg ikke å finne en eneste negativ ting ved å være døv Jeg kan selvsagt grave meg ned og begynne å gruble på fortiden som integrert på hørende skole, som den eneste hørselshemmede, og tenke at jammen var det tøft å få med seg alt til tider.. jeg brukte sikkert enormt med energi på å holde tritt med klassen osv - men dette fokuset har jeg bevisst valgt å legge bort. Jeg har heller fokusert på at jammen var det greit å lære dette tidlig, for jeg har jaggu hatt nytte av det i voksen alder (blitt målbevisst, vært full av energi, liker å være forberedt osv) Mye avhenger altså av det fokuset man velger - og dette fokuset bestemmer hvordan du skal føle deg mentalt sett.

Å ha asperger er nok tøft i den forstand at man sliter med den sosiale biten, at man sliter med å forstå omverdenen. Hvis jeg hadde hatt asperger, så tror jeg at jeg ville vært veldig åpen på diagnosen min og brukt alle muligheter til å fortelle hvordan min verden var - og fokusere på de morsomme tingene jeg opplevde pga min asperger (for jeg regner med du opplever morsomme ting som skjer som følge av din diagnose?). Bruk selvironi og humor, og ufarliggjør asperger. Da gjør du det enklere for deg selv:)

Her inne har du vært veldig åpen, og jeg tror ikke jeg er den eneste som fascineres av Madelenemie, og du verden så mye interessant jeg har lært om asperger etter å ha blitt "kjent" med deg! Jeg føler at jeg nå forstår mennesker med asperger mye bedre enn før, så takk

Fint skrevet, togli.

[Gjest Aspbergermamma]

Hei Madelenemie:)

Jeg har aldri noen gang hatt noe ønske om å være "hørende" da jeg jo ikke vet hvordan det er å høre normalt - og det er vanskelig å savne noe man ikke vet hva er

Det er mulig jeg ville tenkt litt annerledes dersom jeg ikke hadde godt forståelig talespråk? Har snakket med døve venner av meg om dette, og de kan f.eks. irritere seg over småting som at de er på shopping en lørdag og plutselig ser et superbra tilbud på en TV etc... De ønsker å snakke med en selger for å få vite mer om denne TV'n, men skjønner at det blir for komplisert når de ikke har tatt med seg en tolk Tolketjenesten er stengt i helgene... Dette problemet vil kanskje løse seg etterhvert ved at man har vakttjeneste på tolketjenesten og at den døve kan ringe via mobilen og få opp bilde av tolken som da kan formidle samtalen mellom selger og den døve. Vi har så mange gode hjelpemidler som gjør at vi fungerer normalt ellers i hverdagen (blinklys/og eller vibrasjon) til dørklokke, tlf etc.. SMS er en velsignelse for døve

Hvis man som døv velger å bosette seg på et sted der det ikke finnes andre tegnspråklige i mils omkrets, så vil man kanskje føle seg litt lost? Selv er jeg så heldig at halvparten av mine venner er døve og halvparten hørende - jeg har altså dobbelt så mange venner som folk flest og kan veksle mellom miljøene (litt flåsete sagt, men allikevel en liten sannhet ).

Jeg tror at det at jeg alltid har vært så åpen om at jeg er døv, har gjort at jeg har ufarliggjort det. Jeg opplever at folk er nysgjerrige og vil vite mer om det å være døv, så sånn sett føler jeg at jeg kan bidra med informasjon og kunnskaper - noe som også beriker livet mitt enda mer.

Nå er jeg nok av de heldige som aldri graver meg ned i detaljer...jeg velger å se stort på ting og velger å se på alt det positive livet gir meg - så sånn sett greier jeg ikke å finne en eneste negativ ting ved å være døv Jeg kan selvsagt grave meg ned og begynne å gruble på fortiden som integrert på hørende skole, som den eneste hørselshemmede, og tenke at jammen var det tøft å få med seg alt til tider.. jeg brukte sikkert enormt med energi på å holde tritt med klassen osv - men dette fokuset har jeg bevisst valgt å legge bort. Jeg har heller fokusert på at jammen var det greit å lære dette tidlig, for jeg har jaggu hatt nytte av det i voksen alder (blitt målbevisst, vært full av energi, liker å være forberedt osv) Mye avhenger altså av det fokuset man velger - og dette fokuset bestemmer hvordan du skal føle deg mentalt sett.

Å ha asperger er nok tøft i den forstand at man sliter med den sosiale biten, at man sliter med å forstå omverdenen. Hvis jeg hadde hatt asperger, så tror jeg at jeg ville vært veldig åpen på diagnosen min og brukt alle muligheter til å fortelle hvordan min verden var - og fokusere på de morsomme tingene jeg opplevde pga min asperger (for jeg regner med du opplever morsomme ting som skjer som følge av din diagnose?). Bruk selvironi og humor, og ufarliggjør asperger. Da gjør du det enklere for deg selv:)

Her inne har du vært veldig åpen, og jeg tror ikke jeg er den eneste som fascineres av Madelenemie, og du verden så mye interessant jeg har lært om asperger etter å ha blitt "kjent" med deg! Jeg føler at jeg nå forstår mennesker med asperger mye bedre enn før, så takk

''Jeg føler at jeg nå forstår mennesker med Asperger mye bedre enn før, så takk :)''

Fordi du kjenner bittelitt til en person med Aspergers syndrom er ikke ensbetydende med at du vil kunne forstå andre mennesker med samme syndromet. Alle mennesker er ulike, også de med Aspergers syndrom.

Sønnen min hadde en grad av dette syndromet og han var veldig ulik den personen som vi har fått innblikk i via det Madelenemie har skrevet om sitt liv og sine betraktninger av omverdenen.

Dessuten er det mange døve mennesker som fungerer mye dårligere sosialt enn det du gjør, ditt liv er definitivt ikke sammenlignbart med alle døves liv og levned.

[Gjest Hulderen]

''Jeg føler at jeg nå forstår mennesker med Asperger mye bedre enn før, så takk :)''

Fordi du kjenner bittelitt til en person med Aspergers syndrom er ikke ensbetydende med at du vil kunne forstå andre mennesker med samme syndromet. Alle mennesker er ulike, også de med Aspergers syndrom.

Sønnen min hadde en grad av dette syndromet og han var veldig ulik den personen som vi har fått innblikk i via det Madelenemie har skrevet om sitt liv og sine betraktninger av omverdenen.

Dessuten er det mange døve mennesker som fungerer mye dårligere sosialt enn det du gjør, ditt liv er definitivt ikke sammenlignbart med alle døves liv og levned.

Veldig godt poeng. Det er litt skummelt om mange setter likhetstegn mellom Madeleinmie og Asperger, ikke minst siden Madeleinmie har noen skremmende meninger. Det er godt at Bella Dotte også har stått frem med Aspergerdiagnosen, det gir et langt mer nyansert bilde siden hun ikke er så ekstrem.

[Madelenemie]

Hei Madelenemie:)

Jeg har aldri noen gang hatt noe ønske om å være "hørende" da jeg jo ikke vet hvordan det er å høre normalt - og det er vanskelig å savne noe man ikke vet hva er

Det er mulig jeg ville tenkt litt annerledes dersom jeg ikke hadde godt forståelig talespråk? Har snakket med døve venner av meg om dette, og de kan f.eks. irritere seg over småting som at de er på shopping en lørdag og plutselig ser et superbra tilbud på en TV etc... De ønsker å snakke med en selger for å få vite mer om denne TV'n, men skjønner at det blir for komplisert når de ikke har tatt med seg en tolk Tolketjenesten er stengt i helgene... Dette problemet vil kanskje løse seg etterhvert ved at man har vakttjeneste på tolketjenesten og at den døve kan ringe via mobilen og få opp bilde av tolken som da kan formidle samtalen mellom selger og den døve. Vi har så mange gode hjelpemidler som gjør at vi fungerer normalt ellers i hverdagen (blinklys/og eller vibrasjon) til dørklokke, tlf etc.. SMS er en velsignelse for døve

Hvis man som døv velger å bosette seg på et sted der det ikke finnes andre tegnspråklige i mils omkrets, så vil man kanskje føle seg litt lost? Selv er jeg så heldig at halvparten av mine venner er døve og halvparten hørende - jeg har altså dobbelt så mange venner som folk flest og kan veksle mellom miljøene (litt flåsete sagt, men allikevel en liten sannhet ).

Jeg tror at det at jeg alltid har vært så åpen om at jeg er døv, har gjort at jeg har ufarliggjort det. Jeg opplever at folk er nysgjerrige og vil vite mer om det å være døv, så sånn sett føler jeg at jeg kan bidra med informasjon og kunnskaper - noe som også beriker livet mitt enda mer.

Nå er jeg nok av de heldige som aldri graver meg ned i detaljer...jeg velger å se stort på ting og velger å se på alt det positive livet gir meg - så sånn sett greier jeg ikke å finne en eneste negativ ting ved å være døv Jeg kan selvsagt grave meg ned og begynne å gruble på fortiden som integrert på hørende skole, som den eneste hørselshemmede, og tenke at jammen var det tøft å få med seg alt til tider.. jeg brukte sikkert enormt med energi på å holde tritt med klassen osv - men dette fokuset har jeg bevisst valgt å legge bort. Jeg har heller fokusert på at jammen var det greit å lære dette tidlig, for jeg har jaggu hatt nytte av det i voksen alder (blitt målbevisst, vært full av energi, liker å være forberedt osv) Mye avhenger altså av det fokuset man velger - og dette fokuset bestemmer hvordan du skal føle deg mentalt sett.

Å ha asperger er nok tøft i den forstand at man sliter med den sosiale biten, at man sliter med å forstå omverdenen. Hvis jeg hadde hatt asperger, så tror jeg at jeg ville vært veldig åpen på diagnosen min og brukt alle muligheter til å fortelle hvordan min verden var - og fokusere på de morsomme tingene jeg opplevde pga min asperger (for jeg regner med du opplever morsomme ting som skjer som følge av din diagnose?). Bruk selvironi og humor, og ufarliggjør asperger. Da gjør du det enklere for deg selv:)

Her inne har du vært veldig åpen, og jeg tror ikke jeg er den eneste som fascineres av Madelenemie, og du verden så mye interessant jeg har lært om asperger etter å ha blitt "kjent" med deg! Jeg føler at jeg nå forstår mennesker med asperger mye bedre enn før, så takk

Hei!

Takk,

Nå vet jeg grunnen til at jeg fikk gå så unormalt mange år til min psykiater, det er fordi hun lærer av å ha meg som pasient, det syns jeg var hyggelig å høre

Ellers ble jeg lei meg akkurat nå, for noen her inne antydet at jeg ikke er som de vekommende kjenner med asperger syndrom, men saken er den at ikke alle med asperger syndrom i dag, har asperger syndrom, som min psykiater og mange andre på voksen habiliteringen sier, de har andre lidelser, jeg er jo det de kaller et skoleeksempel, selv om jeg har det sånn passe med den saken der.

**Jeg tror at det at jeg alltid har vært så åpen om at jeg er døv, har gjort at jeg har ufarliggjort det. Jeg opplever at folk er nysgjerrige og vil vite mer om det å være døv, så sånn sett føler jeg at jeg kan bidra med informasjon og kunnskaper - noe som også beriker livet mitt enda mer.**

Det skal jeg tenke mer på og lære noe av, det går ikke alltid så fort med meg, men jeg skal tenke på den saken der, tusen takk for ditt svar! :)

[Gjest Nickløsheletida]

Hei Madelenemie:)

Jeg har aldri noen gang hatt noe ønske om å være "hørende" da jeg jo ikke vet hvordan det er å høre normalt - og det er vanskelig å savne noe man ikke vet hva er

Det er mulig jeg ville tenkt litt annerledes dersom jeg ikke hadde godt forståelig talespråk? Har snakket med døve venner av meg om dette, og de kan f.eks. irritere seg over småting som at de er på shopping en lørdag og plutselig ser et superbra tilbud på en TV etc... De ønsker å snakke med en selger for å få vite mer om denne TV'n, men skjønner at det blir for komplisert når de ikke har tatt med seg en tolk Tolketjenesten er stengt i helgene... Dette problemet vil kanskje løse seg etterhvert ved at man har vakttjeneste på tolketjenesten og at den døve kan ringe via mobilen og få opp bilde av tolken som da kan formidle samtalen mellom selger og den døve. Vi har så mange gode hjelpemidler som gjør at vi fungerer normalt ellers i hverdagen (blinklys/og eller vibrasjon) til dørklokke, tlf etc.. SMS er en velsignelse for døve

Hvis man som døv velger å bosette seg på et sted der det ikke finnes andre tegnspråklige i mils omkrets, så vil man kanskje føle seg litt lost? Selv er jeg så heldig at halvparten av mine venner er døve og halvparten hørende - jeg har altså dobbelt så mange venner som folk flest og kan veksle mellom miljøene (litt flåsete sagt, men allikevel en liten sannhet ).

Jeg tror at det at jeg alltid har vært så åpen om at jeg er døv, har gjort at jeg har ufarliggjort det. Jeg opplever at folk er nysgjerrige og vil vite mer om det å være døv, så sånn sett føler jeg at jeg kan bidra med informasjon og kunnskaper - noe som også beriker livet mitt enda mer.

Nå er jeg nok av de heldige som aldri graver meg ned i detaljer...jeg velger å se stort på ting og velger å se på alt det positive livet gir meg - så sånn sett greier jeg ikke å finne en eneste negativ ting ved å være døv Jeg kan selvsagt grave meg ned og begynne å gruble på fortiden som integrert på hørende skole, som den eneste hørselshemmede, og tenke at jammen var det tøft å få med seg alt til tider.. jeg brukte sikkert enormt med energi på å holde tritt med klassen osv - men dette fokuset har jeg bevisst valgt å legge bort. Jeg har heller fokusert på at jammen var det greit å lære dette tidlig, for jeg har jaggu hatt nytte av det i voksen alder (blitt målbevisst, vært full av energi, liker å være forberedt osv) Mye avhenger altså av det fokuset man velger - og dette fokuset bestemmer hvordan du skal føle deg mentalt sett.

Å ha asperger er nok tøft i den forstand at man sliter med den sosiale biten, at man sliter med å forstå omverdenen. Hvis jeg hadde hatt asperger, så tror jeg at jeg ville vært veldig åpen på diagnosen min og brukt alle muligheter til å fortelle hvordan min verden var - og fokusere på de morsomme tingene jeg opplevde pga min asperger (for jeg regner med du opplever morsomme ting som skjer som følge av din diagnose?). Bruk selvironi og humor, og ufarliggjør asperger. Da gjør du det enklere for deg selv:)

Her inne har du vært veldig åpen, og jeg tror ikke jeg er den eneste som fascineres av Madelenemie, og du verden så mye interessant jeg har lært om asperger etter å ha blitt "kjent" med deg! Jeg føler at jeg nå forstår mennesker med asperger mye bedre enn før, så takk

*Liker*

[Gjest togli]

Wow, et imponerende innlegg å lese. - Jeg misunner den positiviteten og evnen til å leve godt i situasjonen sånn den er.

Takk:)

Jeg er nok av den positive typen, ja.. men har heller aldri følt at jeg har savna noe. Det er mer slik at jeg tenker at det at jeg er døv har gitt meg en innsikt og forståelse jeg ellers ikke ville hatt - samt at jeg har fått mange muligheter jeg ikke ville fått om jeg ikke var døv osv

[Gjest togli]

Jeg beundrer deg, togli. Takk for godt svar til Madelenemie

Takk

[Gjest togli]

Fint skrevet, togli.

Takk

[Gjest togli]

''Jeg føler at jeg nå forstår mennesker med Asperger mye bedre enn før, så takk :)''

Fordi du kjenner bittelitt til en person med Aspergers syndrom er ikke ensbetydende med at du vil kunne forstå andre mennesker med samme syndromet. Alle mennesker er ulike, også de med Aspergers syndrom.

Sønnen min hadde en grad av dette syndromet og han var veldig ulik den personen som vi har fått innblikk i via det Madelenemie har skrevet om sitt liv og sine betraktninger av omverdenen.

Dessuten er det mange døve mennesker som fungerer mye dårligere sosialt enn det du gjør, ditt liv er definitivt ikke sammenlignbart med alle døves liv og levned.

Jeg har heller ikke skjært alle over en kam her - og nevner det også mht døve med talespråk og ikke talespråk (selv om jeg har til gode å høre (ja, vi sier også "høre";) en døv uten talespråk klage over sin døvhet)

Jeg jobber til tider med barn med asperger, og enkelte likhetstrekk er det - og nå kan jeg forstå bedre hva som kan være vanskelig for et slikt barn, spesielt mht det sosiale.... Det er selvsagt ingen mennesker som er like, selv ikke døve eller mennesker med asperger - men dette er forhåpentligvis allmennkunnskap

[Gjest togli]

Hei!

Takk,

Nå vet jeg grunnen til at jeg fikk gå så unormalt mange år til min psykiater, det er fordi hun lærer av å ha meg som pasient, det syns jeg var hyggelig å høre

Ellers ble jeg lei meg akkurat nå, for noen her inne antydet at jeg ikke er som de vekommende kjenner med asperger syndrom, men saken er den at ikke alle med asperger syndrom i dag, har asperger syndrom, som min psykiater og mange andre på voksen habiliteringen sier, de har andre lidelser, jeg er jo det de kaller et skoleeksempel, selv om jeg har det sånn passe med den saken der.

**Jeg tror at det at jeg alltid har vært så åpen om at jeg er døv, har gjort at jeg har ufarliggjort det. Jeg opplever at folk er nysgjerrige og vil vite mer om det å være døv, så sånn sett føler jeg at jeg kan bidra med informasjon og kunnskaper - noe som også beriker livet mitt enda mer.**

Det skal jeg tenke mer på og lære noe av, det går ikke alltid så fort med meg, men jeg skal tenke på den saken der, tusen takk for ditt svar! :)

Bare hyggelig

Asperger utarter seg jo på mange ulike måter - man har mennesker med asperger som sliter fryktelig og de som lever som normalt - men jeg lærer å bli mer bevisst på hva som ofte er vanskelig sosialt - og dette er jo viktig å være klar over når man står overfor en med asperger

[Gjest togli]

Veldig godt poeng. Det er litt skummelt om mange setter likhetstegn mellom Madeleinmie og Asperger, ikke minst siden Madeleinmie har noen skremmende meninger. Det er godt at Bella Dotte også har stått frem med Aspergerdiagnosen, det gir et langt mer nyansert bilde siden hun ikke er så ekstrem.

Det er ikke Madelenemie sine holdninger elller meninger jeg lærer av - jeg lærer å bli bevisst på at de med asperger ofte sliter med at de tar alt bokstavelig osv. Det er jo disse tingene som kan bidra til at vi andre greier å vise mer forståelse for deres sosiale kompetanse.

[Madelenemie]

Bare hyggelig

Asperger utarter seg jo på mange ulike måter - man har mennesker med asperger som sliter fryktelig og de som lever som normalt - men jeg lærer å bli mer bevisst på hva som ofte er vanskelig sosialt - og dette er jo viktig å være klar over når man står overfor en med asperger

Hei!

Bella Dotte sendte meg en link til tre gutter som var på tur i syden, de hadde aspergr syndrom, de gjorde mye mere rare ting enn meg.

Min mann sa "sånn er ikke du" det var godt å høre.

Hvis du vil kan jeg sende deg linken, disse tre guttene hadde nok asperger syndrom mer enn meg med andre ord

[Gjest togli]

Hei!

Bella Dotte sendte meg en link til tre gutter som var på tur i syden, de hadde aspergr syndrom, de gjorde mye mere rare ting enn meg.

Min mann sa "sånn er ikke du" det var godt å høre.

Hvis du vil kan jeg sende deg linken, disse tre guttene hadde nok asperger syndrom mer enn meg med andre ord

Trenger ikke sende meg link, for har sett dette før

Jeg kjenner til flere med asperger og de er veldig ulike.. noen merker man det på med det samme, andre må man først kjenne ganske godt før man skjønner det

Vær du stolt av deg selv du - tenk så kjedelig hvis alle var like!!

[Madelenemie]

Trenger ikke sende meg link, for har sett dette før

Jeg kjenner til flere med asperger og de er veldig ulike.. noen merker man det på med det samme, andre må man først kjenne ganske godt før man skjønner det

Vær du stolt av deg selv du - tenk så kjedelig hvis alle var like!!

Hei!

Okey

Jeg er av de man ikke merker det på tror jeg.

Tror Bella Dotte sa dette til meg sist...

Noe om at man måtte snakke litt med meg før man merket noe, så jeg ser og ter meg helt normalt, noe jeg etterstreber.

Men da jeg snakket om at visse mødre på en kafe bedrev yngelpleie når de ammet osv sine barn, lo Bella Dotte, hun trodde ikke noe het yngelpleie, men der tok hun feil og det har hun innrømmet. Jeg ble sur, og jeg skrev dette til Bella Dotte, så sjekket hun opp, og nettopp å ta seg av avkommet sitt heter på fagspråket yngelpleie.

Men ellers bare så du vet det kunne du nok ikke gjettet at jeg har asperger syndrom, sånn med det første i vertfall

Kanskje Dorthe vet hvem jeg er, jeg vet ikke, og i så fall kunne heller ikke hun gjettet dette.

[Gjest togli]

Hei!

Okey

Jeg er av de man ikke merker det på tror jeg.

Tror Bella Dotte sa dette til meg sist...

Noe om at man måtte snakke litt med meg før man merket noe, så jeg ser og ter meg helt normalt, noe jeg etterstreber.

Men da jeg snakket om at visse mødre på en kafe bedrev yngelpleie når de ammet osv sine barn, lo Bella Dotte, hun trodde ikke noe het yngelpleie, men der tok hun feil og det har hun innrømmet. Jeg ble sur, og jeg skrev dette til Bella Dotte, så sjekket hun opp, og nettopp å ta seg av avkommet sitt heter på fagspråket yngelpleie.

Men ellers bare så du vet det kunne du nok ikke gjettet at jeg har asperger syndrom, sånn med det første i vertfall

Kanskje Dorthe vet hvem jeg er, jeg vet ikke, og i så fall kunne heller ikke hun gjettet dette.

Jeg kjenner flere man ikke kan merke at har asperger før man blir litt kjent med dem, så det stemmer sikkert

[Madelenemie]

Jeg kjenner flere man ikke kan merke at har asperger før man blir litt kjent med dem, så det stemmer sikkert

Hei!

Hvorfor kjenner du flere, var det du som hadde med en del å gjøre i din jobb?

Jeg ville bare du skulle vite at siden jeg ikke skriver til mennesker jeg møter stort sett ellers så merker man lite, ja inntil man begynner å snakke litt med meg, da kan det komme frem en annerledes vinkling på ting, dette skjønner jo ikke jeg, men jeg har fått dette forklart fra flere hold, også de som kjenner meg fikk en bekreftelse på mye rart ved denne diagnosen.

Så jeg tviler ikke på den, ville bare vært den foruten.