Personlegdomsforstyrring - korrekt benemning

[Gjest Psyk av alt]

Skjønner godt at du opplever det vanskelig å nesten gå bak ryggen på henne, på samme tid synes jeg du er tøff. Du skal sette din helse og ditt liv først, det er ikke din oppgave å "omvende" henne( det klarer du ikke om du så prøver..). Hun har hjulpet deg med det du opplever var en eupf, flott, du har sikkert lært mye av henne og til dette har hun vært god. Men, ang bp, her trengs, som du vet medisiner. Jeg opplever slike behandlere som farlige, jeg er glad du er på vei ut døren.

Tusen takk. Du har helt rett :-)

Både du og NHD sier det samme. Og jeg mener det selv.

[Gjest Psyk av alt]

du har egentlig ikkje snakka snakka ufint om psykologen din slik eg ser det, du har sagt at ho har hjulpet deg med noko, og so er det andre ting som ikkje har funka. Sånn er det berre.

Relasjonen med den ein får behandling hos er vel uansett kanskje av det viktigste for å få det betre.

Og måten ein jobber på er, statistisk sett heller ikkje det som er mest avgjernade, men at begge to (pasienten og behandlaren) har tru på opplegget og er einige

Takk :-)

Det var godt å høre at du ikke oppfattet det som negativt snakk. Du har helt rett, relasjonen er det som er helt avgjørende. og spesielt i behandling av eupf.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er helt korrekt at en ikke ER sin sykdom. En er ikke angst, en har en angstlidelse.

Hvis det skulle være noen diagnose som en ER, må det i såfall være en personlighetsforstyrrelse. Jeg ser dog ingen grunn til ikke å holde seg til HAR også her.

[Gjest -fu.si-]

Jeg kan forsøke, se forøvrig mitt svar til XbellaX.

Det er i utgangspunktet positivt å ikke få en diagnose. Det føles friskere. Psykologen måtte sette diagnose på meg ifh Nav og likte det svært dårlig. Hun sier det var bedre før, da skrev hun psykisk lidelse på alle pasientene.

Jeg fikk ganske stort sjokk når jeg fikk vite at hun diagnostiserte meg med eupf. Jeg følte meg svært gal etterpå. I lang tid.

Jeg hadde blitt like frisk av pfn min uten å vite hva jeg hadde, og jeg hadde hatt det bedre med meg selv underveis. Det er stigmatiserende med en del diagnoser, spes eupf.

På den annen side, å sitte å lese om eupf på nettet etter at jeg fikk vite det, ga meg mange aha opplevelser og gjorde at jeg følte at jeg på en måte ble tatt alvorlig. Det er godt når man lider svært. Da er det godt å ha en diagnose og ikke bare en psykisk lidelse. Så det er tosidig.

Som sagt behandlet hun meg med adferdskorrigering. På et svært lite psykt plan. Det meste ble satt i et friskt lys. Det meste. Ikke alt. Når jeg viste veldig psyke trekk fikk jeg beskjed om det. Egentlig veldig greit. Det var veldig lett for meg å etterhvert se hva med meg som var friskt, halvfriskt/halvpsykt og helt psykt. Deretter kunne jeg sikte meg inn på den rette adferden. Grunnpilaren var forståelse for hvordan jeg er blitt som jeg er blitt og slik har jeg flettet sammen og manøvrert meg i mitt eget landskap (meg selv).

Negativt er at jeg har fått bp2 lidelse av to psykiatere på dps. Noe psykologen er helt imot. Hun mener at det da ikke lenger dreier seg kun om adferd, men alvorlig sinnslidelse, som hun ikke behandler. Så dette holder jeg skjult for psykologen, har startet med medisiner. Skal slutte hos henne nå, det blir falsk terapi når jeg holder ting hemmelig. Men jeg er uansett frisk av pfn.

Vet ikke om dette ga deg noe...du får bare stille spørsmål om det skulle være av interesse :-)

Tusen takk for svar! Det var faktisk til veldig stor hjelp og fekk meg til å reflektere litt her eg sit og les om nettopp dette no:)

[Gjest Psyk av alt]

Tusen takk for svar! Det var faktisk til veldig stor hjelp og fekk meg til å reflektere litt her eg sit og les om nettopp dette no:)

Så bra :-)

[cathlin]

''Same shit, different wrapping...''

Nei. Det har svært mye med hva slags menneskesyn du har. Skal en sykepleier henvende seg til deg og behandle deg som et kasus eller som et menneske? Ville du likt å bli definert som depresjon? Mennesker som er syke har flere sider enn det som er sykt, derfor blir det ikke bare PK-feil men grunnleggende feil å definere dem ut i fra deres lidelse.

Men det skal være greit å si at de som har personlighetsforstyrrelse ER forstyrra? Gjelder ikke samme regler her? Tror du det er noe morsomt å få et slikt stempel man må bære resten av livet?

[XbellaX]

Men det skal være greit å si at de som har personlighetsforstyrrelse ER forstyrra? Gjelder ikke samme regler her? Tror du det er noe morsomt å få et slikt stempel man må bære resten av livet?

''Men det skal være greit å si at de som har personlighetsforstyrrelse ER forstyrra? Gjelder ikke samme regler her? Tror du det er noe morsomt å få et slikt stempel man må bære resten av livet?''

Cath? La du den feil, skulle den til meg?

[cathlin]

''Men det skal være greit å si at de som har personlighetsforstyrrelse ER forstyrra? Gjelder ikke samme regler her? Tror du det er noe morsomt å få et slikt stempel man må bære resten av livet?''

Cath? La du den feil, skulle den til meg?

Syns jeg leste at hvis det var en gruppe det var greit å si at var sykdommen/llidelsen/tilstanden, så var det personlighetsforstyrrelser.

[XbellaX]

Syns jeg leste at hvis det var en gruppe det var greit å si at var sykdommen/llidelsen/tilstanden, så var det personlighetsforstyrrelser.

Leste du dette ut av mitt innlegg? Seriøst? Det er det stikk motsatte jeg har forsøkt å få frem i hele tråden.

Skal vi ta dette som et synlig bevis på at slankekurer er skadelig? ;-)

[Gjest germinate]

Det er helt korrekt at en ikke ER sin sykdom. En er ikke angst, en har en angstlidelse.

Hvis det skulle være noen diagnose som en ER, må det i såfall være en personlighetsforstyrrelse. Jeg ser dog ingen grunn til ikke å holde seg til HAR også her.

''Hvis det skulle være noen diagnose som en ER, må det i såfall være en personlighetsforstyrrelse. Jeg ser dog ingen grunn til ikke å holde seg til HAR også her.''

Jeg liker ikke å forholde meg til at "jeg er (personlighets-)forstyrret". Det høres så negativt ut.

Da er det mye bedre å forholde seg til at "jeg har en personlighetsforstyrrelse".

Jeg har lært at ord en velger har mye å si for hvordan en føler seg.

[Gjest germinate]

Også PF er noe man kan bli frisk av, enten ved at det brenner ut eller ved omhyggelig terapi, alle er dog ikke like heldige. PF er i høyeste grad noe som berører identiteten, dermed vanskeligere. Det handler om å dyrke det sunne og friske i mennesket og å se litt mer enn en diagnose på papiret.

veldig godt sagt!

[cathlin]

Leste du dette ut av mitt innlegg? Seriøst? Det er det stikk motsatte jeg har forsøkt å få frem i hele tråden.

Skal vi ta dette som et synlig bevis på at slankekurer er skadelig? ;-)

''Skal vi ta dette som et synlig bevis på at slankekurer er skadelig? ;-)

''

*mumle*

[XbellaX]

''Skal vi ta dette som et synlig bevis på at slankekurer er skadelig? ;-)

''

*mumle*

:-D ;-)