spiseforstyrrelser igjen

[Gjest virr varr]

Jeg har gått i terapi diagnosen var sosial angst. Jeg hadde også litt problemer med spising på den tida. Når jeg nevnte det så vidt i fobifarten så så psykologen at " jammen dette er jo noe som tennåringer får og de veier 30 kg så du trenger ikke være redd for det"

Nå er jeg godt voksen og sliter enda mer med disse spisetankene (bulimi). Og det psykologen sa til meg har spikret seg fast. Jeg er rett og slett for gammel til å være syk. Jeg er voksen nå. Det ble altså ikke tatt på alvor i det hele tatt.

Så nå sitter jeg her da med skammen. Jeg skammer meg så utrolig mye. Derfor har jeg ikke tillit til å fortelle det videre.

Hadde psykologen min rett? er dette egentlig en tennåringssykdom? Og at jeg bare er utrolig barnslig som ikke greier å kontrollere dette. Føler også at dette er barnslige innlegg som jeg sitter å skriver. Vil jeg bare ha oppmerksomhet kverner det i hodet mitt. Det eneste jeg er sikker på er at jeg takler depresjoner og angst av det jeg driver på med. Det demper alt det vonde.

Enn hvis det ender med at jeg tar livet mitt med mat. Det er jo en grusom tanke.

[Sør]

Spiseforstyrrelser er en alvorlig sykdom, som kan ramme "alle", og i alle aldre, og begge kjønn.

Du skal selvsagt ikke ha "dårlig samvittighet" for at du er syk. Finn en fornuftig psykolog/behandler, og bli bedre. Med god samvittighet.

Med vennlig hilsen

[Gjest sammebåt]

Du er slett ikke alene! Jeg er 34 og fortsatt ikke frisk. Jeg er mye bedre enn jeg var, men det er et stykke igjen til jeg kan si jeg er kvitt spiseforstyrrelsene. Det fins ingen aldersgrense for spiseforstyrrelser, det var en veldig uprofesjonell kommentar fra en fagperson som burde visst bedre.

[Anemone25]

Det var en tankeløs kommentar psykologen din sa dengang, og på bakgrunn av måten du ble møtt dengang, gir det mening at du føler at problemet ditt er "skamfullt" i dag. Det er imidlertid veldig dumt at den kommentaren har "spikret seg fast" for 1) Nei, det er ikke barnslig å ha spiseforstyrrelser. Også voksne kan lide av spiseforstyrrelser. Og som du sier selv er dette din (uheldige) metode for å kontrollere depresjon på. 2) Du har ingenting å skamme deg over. Ikke for å skrive innlegg her heller. Enhver kompetent behandler vil ta deg og din sykdom på alvor, slik at du kan få hjelp.

Lykke til!

[Surikatt]

Spiseforstyrrelser er en alvorlig sykdom, som kan ramme "alle", og i alle aldre, og begge kjønn.

Du skal selvsagt ikke ha "dårlig samvittighet" for at du er syk. Finn en fornuftig psykolog/behandler, og bli bedre. Med god samvittighet.

Med vennlig hilsen

Jeg er snart 50 og sliter med mat ennå..........er mye bedre i perioder, men jeg tror dette er en livslang kamp