Elektriske støt i hodet.

[Gondor]

Jeg glemte å ta kveldsdosen 16. mai og morgendosen 17. mai med det resultatet at jeg gikk rundt med elektriske støt i hodet hele dagen samt en merkelig form for virkelighetsforskyvning hele nasjonaldagen. (Det forhindret ikke at jeg ble rørt og helt på gråten over flaggene, barnetoget, nasjonalsangen og alle de vakre menneskene)

Hva kommer dette av?

[Bella Dotte]

Disse støtene er en veldig hyppig rapportert bivirkning ved seponering av SSRI; jeg har kjent det selv da jeg sluttet med Efexor. Virkelighetsforskyvningen er muligens at virkeligheten er i ferd med å komme på plass igjen? Og at du blir rørt over noe som mange finner følelsesmessig sterkt, er ikke underlig.

[Madelenemie]

Disse støtene er en veldig hyppig rapportert bivirkning ved seponering av SSRI; jeg har kjent det selv da jeg sluttet med Efexor. Virkelighetsforskyvningen er muligens at virkeligheten er i ferd med å komme på plass igjen? Og at du blir rørt over noe som mange finner følelsesmessig sterkt, er ikke underlig.

Hei!

Vet du Bella Dotte at jeg fortalte min psykiater om disse støtene for jeg har hørt at andre har slike ved seponering. Det er en av mange grunner til at jeg ikk vil ha dem selv om min psykiater snakker om flere nerveutløpere. Hun tror jeg blir mindre opphengt i oppheng jeg har hvis jeg prøver disse.

I vertfall sa min psykiater at hun aldri hadde hørt om slike støt som du og andre nevner. Er det ikke rart at hun ikke vet om dette? Jeg skal i vertfall ikke ha faste medisiner, jeg vil klaremeg selv.

[Gondor]

Hei!

Vet du Bella Dotte at jeg fortalte min psykiater om disse støtene for jeg har hørt at andre har slike ved seponering. Det er en av mange grunner til at jeg ikk vil ha dem selv om min psykiater snakker om flere nerveutløpere. Hun tror jeg blir mindre opphengt i oppheng jeg har hvis jeg prøver disse.

I vertfall sa min psykiater at hun aldri hadde hørt om slike støt som du og andre nevner. Er det ikke rart at hun ikke vet om dette? Jeg skal i vertfall ikke ha faste medisiner, jeg vil klaremeg selv.

Du vil klare deg selv. Jeg kan ikke. I hvert fall følelse sånn. Jeg må ha hjelp.

[Madelenemie]

Du vil klare deg selv. Jeg kan ikke. I hvert fall følelse sånn. Jeg må ha hjelp.

Hei!

ja det skjønner jeg.

Jeg ville også tatt ssri hvis var deprimert el.l

[Bella Dotte]

Du vil klare deg selv. Jeg kan ikke. I hvert fall følelse sånn. Jeg må ha hjelp.

Får du skikkelig hjelp? Av et helstøpt medmenneske, mener jeg, ikke bare medisiner? Jeg mener at det er avgjørende for å bli bedre, i det hele tatt å orke å prøve å bli bedre.

Muligens er dette irrelevant, men jeg må få det ut:

Jeg sa til min kjære psykolog nå på onsdag at jeg var lei av å føle meg avhengig av ham, av å bli frustrert når jeg ikke kunne få hans veiledning og mening om en sak som hastet, feks når det var helg. Mens jeg var mer ambivalent mht "rus"-avhengigheten jeg har ift ham. Han sa da at han ikke hadde det inntrykket at jeg var ute av stand til å ta avgjørelser uten hans hjelp - og det at jeg var følelsesmessig avhengig av ham, det gjorde da ingen ting! Jeg mailer med ham i gjennomsnitt fire dager i uka, og det mener han er "et passe nivå" :-) Tematikken i disse mailene er hva som helst som jeg lurer på og er interessert i, ikke som opprinnelig tenkt, krisehåndtering; det er sjelden nødvendig, siden denne dagligdagse kommunikasjonen holder humøret mitt oppe.

[Gondor]

Får du skikkelig hjelp? Av et helstøpt medmenneske, mener jeg, ikke bare medisiner? Jeg mener at det er avgjørende for å bli bedre, i det hele tatt å orke å prøve å bli bedre.

Muligens er dette irrelevant, men jeg må få det ut:

Jeg sa til min kjære psykolog nå på onsdag at jeg var lei av å føle meg avhengig av ham, av å bli frustrert når jeg ikke kunne få hans veiledning og mening om en sak som hastet, feks når det var helg. Mens jeg var mer ambivalent mht "rus"-avhengigheten jeg har ift ham. Han sa da at han ikke hadde det inntrykket at jeg var ute av stand til å ta avgjørelser uten hans hjelp - og det at jeg var følelsesmessig avhengig av ham, det gjorde da ingen ting! Jeg mailer med ham i gjennomsnitt fire dager i uka, og det mener han er "et passe nivå" :-) Tematikken i disse mailene er hva som helst som jeg lurer på og er interessert i, ikke som opprinnelig tenkt, krisehåndtering; det er sjelden nødvendig, siden denne dagligdagse kommunikasjonen holder humøret mitt oppe.

Jeg får hjelp av både psykolog og psykiater. De er svært dyktige begge to. Allikevel føler jeg nå at mye avhenger av meg selv. Medisinmessig tror jeg ikke jeg kommer lengre og psykologen min kaster hele tiden ballen tilbake til meg. Det er helt riktig.

Kanskje svaret på den visa er at alt er opp til meg?

[Bella Dotte]

Jeg får hjelp av både psykolog og psykiater. De er svært dyktige begge to. Allikevel føler jeg nå at mye avhenger av meg selv. Medisinmessig tror jeg ikke jeg kommer lengre og psykologen min kaster hele tiden ballen tilbake til meg. Det er helt riktig.

Kanskje svaret på den visa er at alt er opp til meg?

Ja, det er opp til deg. Men jeg mener at du ikke skal behøve å gjøre alt alene.

[Gondor]

Ja, det er opp til deg. Men jeg mener at du ikke skal behøve å gjøre alt alene.

Så godt at du sier det! Dette er for mye å bære.

[Bella Dotte]

Hei!

ja det skjønner jeg.

Jeg ville også tatt ssri hvis var deprimert el.l

Og man får ikke disse støtene hvis man trapper forsiktig ned. Men å hoppe over to doser vil man nok merke.

[Helmi]

Jeg fikk masse slike støt (og ble ellers også fysisk veldig dårlig) da jeg sluttet for fort med Efexor. Helt ille var det...

[Gjest 50% sykepleier]

Får du skikkelig hjelp? Av et helstøpt medmenneske, mener jeg, ikke bare medisiner? Jeg mener at det er avgjørende for å bli bedre, i det hele tatt å orke å prøve å bli bedre.

Muligens er dette irrelevant, men jeg må få det ut:

Jeg sa til min kjære psykolog nå på onsdag at jeg var lei av å føle meg avhengig av ham, av å bli frustrert når jeg ikke kunne få hans veiledning og mening om en sak som hastet, feks når det var helg. Mens jeg var mer ambivalent mht "rus"-avhengigheten jeg har ift ham. Han sa da at han ikke hadde det inntrykket at jeg var ute av stand til å ta avgjørelser uten hans hjelp - og det at jeg var følelsesmessig avhengig av ham, det gjorde da ingen ting! Jeg mailer med ham i gjennomsnitt fire dager i uka, og det mener han er "et passe nivå" :-) Tematikken i disse mailene er hva som helst som jeg lurer på og er interessert i, ikke som opprinnelig tenkt, krisehåndtering; det er sjelden nødvendig, siden denne dagligdagse kommunikasjonen holder humøret mitt oppe.

Hei. Jeg har trappet ned Efexor dep. langsomt over 2 år, og er nå medisinfri på 2. mnd. Har hatt kraftige støt i serier i hodet denne tiden litt av og på, men spesielt etter doseredusering. Nokså ille den første mnd. uten medisiner, da var det vanskelig å snakke uten å bli forstyrret av dette. De er der enda, men ikke så kraftige at det ødelegger konsentrasjonen. Håpet er at det vil forsvinne med tiden, og at jeg unngår tilbakefall ellers.

[Gjest 50% sykepleier]

Får du skikkelig hjelp? Av et helstøpt medmenneske, mener jeg, ikke bare medisiner? Jeg mener at det er avgjørende for å bli bedre, i det hele tatt å orke å prøve å bli bedre.

Muligens er dette irrelevant, men jeg må få det ut:

Jeg sa til min kjære psykolog nå på onsdag at jeg var lei av å føle meg avhengig av ham, av å bli frustrert når jeg ikke kunne få hans veiledning og mening om en sak som hastet, feks når det var helg. Mens jeg var mer ambivalent mht "rus"-avhengigheten jeg har ift ham. Han sa da at han ikke hadde det inntrykket at jeg var ute av stand til å ta avgjørelser uten hans hjelp - og det at jeg var følelsesmessig avhengig av ham, det gjorde da ingen ting! Jeg mailer med ham i gjennomsnitt fire dager i uka, og det mener han er "et passe nivå" :-) Tematikken i disse mailene er hva som helst som jeg lurer på og er interessert i, ikke som opprinnelig tenkt, krisehåndtering; det er sjelden nødvendig, siden denne dagligdagse kommunikasjonen holder humøret mitt oppe.

Hei. Jeg har trappet ned Efexor dep. langsomt over 2 år, og er nå medisinfri på 2. mnd. Har hatt kraftige støt i serier i hodet denne tiden litt av og på, men spesielt etter doseredusering. Nokså ille den første mnd. uten medisiner, da var det vanskelig å snakke uten å bli forstyrret av dette. De er der enda, men ikke så kraftige at det ødelegger konsentrasjonen. Håpet er at det vil forsvinne med tiden, og at jeg unngår tilbakefall ellers.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Vet du Bella Dotte at jeg fortalte min psykiater om disse støtene for jeg har hørt at andre har slike ved seponering. Det er en av mange grunner til at jeg ikk vil ha dem selv om min psykiater snakker om flere nerveutløpere. Hun tror jeg blir mindre opphengt i oppheng jeg har hvis jeg prøver disse.

I vertfall sa min psykiater at hun aldri hadde hørt om slike støt som du og andre nevner. Er det ikke rart at hun ikke vet om dette? Jeg skal i vertfall ikke ha faste medisiner, jeg vil klaremeg selv.

Jo, det er veldig rart at din psykiater ikke har hørt om dette.

[Gjest Psyk av alt]

Da jeg gikk på Efexor opplevde jeg disse strømstøtene hvis jeg ventet for lenge på morgenen med å ta de.

Man kan vel kalle det seponeringssymptomer/abstinenser? Kanskje.

[Madelenemie]

Jo, det er veldig rart at din psykiater ikke har hørt om dette.

Hei!

Ja siden det er så utbredt så er det det tenkte jeg.

Men kanskje siden min psykiater mere jobber med mennesker med utviklingsforstyrrelser så kanskje fordi mange av de ikke kan snakke så kan de heller ikke forklare om slikt.

Mange er også så sterkt psykisk utviklingshemmet, det ser jeg jo på venterommet. Min psykiater spurte meg en gang om jeg syns det var ubehagelig, "Jeg svarte "nei det går bra", jeg svarte det fordi jeg ikke fikk tid til å tenke, men den ene personen som rullet bortover gangen da plaget meg ikke, men det hender når det sitter en gjeng med down syndrom der at det plager meg, fordi de er så glade på en skummel måte, jeg syns de virker uforutsigbare og er redd de skal henvende seg til meg, eller ta på meg.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Ja siden det er så utbredt så er det det tenkte jeg.

Men kanskje siden min psykiater mere jobber med mennesker med utviklingsforstyrrelser så kanskje fordi mange av de ikke kan snakke så kan de heller ikke forklare om slikt.

Mange er også så sterkt psykisk utviklingshemmet, det ser jeg jo på venterommet. Min psykiater spurte meg en gang om jeg syns det var ubehagelig, "Jeg svarte "nei det går bra", jeg svarte det fordi jeg ikke fikk tid til å tenke, men den ene personen som rullet bortover gangen da plaget meg ikke, men det hender når det sitter en gjeng med down syndrom der at det plager meg, fordi de er så glade på en skummel måte, jeg syns de virker uforutsigbare og er redd de skal henvende seg til meg, eller ta på meg.

Det er nok som du sier at din psykiater ikke har så mange av disse pasientene som har disse plagene/bruker denne type medisin.

[Madelenemie]

Det er nok som du sier at din psykiater ikke har så mange av disse pasientene som har disse plagene/bruker denne type medisin.

Hei!

Jo en god del med utviklingsforstyrrelser går på mye forskjellig av medisiner også ssri.

Poenget mitt var at de ofte ikke klarer å sette ord på ting, noen kan snakke litt, andre kan ikke snakke.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Jo en god del med utviklingsforstyrrelser går på mye forskjellig av medisiner også ssri.

Poenget mitt var at de ofte ikke klarer å sette ord på ting, noen kan snakke litt, andre kan ikke snakke.

Ok, da forstår jeg, missforsto deg litt :-)