Sint, skuffet og frustrert...

[meteora]

Føler for å få ut litt frusterasjon, dette er et "syte innlegg", så om du ikke ønsker å lese slike innlegg bør du stoppe å lese nå.

Jeg gikk for litt over en uke siden for første gang på en aktivitet jeg har hatt lyst til å gjøre en stund, men som jeg ikke har klart før. Synes det gikk ganske bra og var egentlig fornøyd, men etter en dårlig dag visste jeg ikke lenger om hva jeg syntes om det hele, begynte å tvile på om det hadde gått bra og om det var verdt å dra dit igjen.

Så i går kom dagen hvor jeg skulle dit igjen, hadde forberedt meg lenge på å reise både mentalt og fikset meg litt, men da jeg kjørte dit begynte jeg å blø neseblod, det ville ikke stoppe og jeg ble nødt for å reise hjem igjen. Ble veldig skuffet over å ikke få reist dit, hater når noe uforutsett skjer, blir satt helt ut og det skal så utrolig lite til for å ødelegge for meg når det er noe jeg føler jeg ikke mestrer helt. Sendte en sms til vedkommende som skulle møte meg der og forklarte situasjonen, men fikk aldri noe svar, så regner med at jeg ikke er velkommen dit igjen.

Det er også noe annet som plager meg veldig om dagen og det er noe jeg ikke får til å gjøre. Jeg har havnet i en situasjon hvor jeg kan risikere å møte på noen jeg kjenner godt på det lokale DPS hvor jeg går, dvs jeg har fått vite av vedkommende at h*n skal begynne der, men har ikke klart å nevnt noe om at jeg selv går dit og nå er jeg veldig redd for å møte personen der.

Har prøvd ved flere anledninger å si noe, ønsker å si noe, men får det ikke til. Vet liksom ikke hva jeg skal si og så ønsker jeg ikke å utbrodere så mye, har vanskelig med å være åpen om ting og har alltid vært en veldig reservert person så mangler på en måte ordene (vet virkelig ikke hva jeg skal si). Dessuten har ikke vedkommende sett meg på mitt dårligste, på den tiden bodde vi langt fra hverandre og hadde ingen kontakt, så dette vil komme litt "overraskende på" tror jeg. Jeg har alltid på en "maske" om jeg ikke føler meg helt på topp og tror jeg skjuler det godt så lenge jeg ikke utsettes for noe som stresser meg veldig.

Beklager igjen et langt og sutrete innlegg fra meg, men måtte få sagt det til noen og dere her inne er de eneste jeg kan fortelle om slike ting til for utenom behandler og h*n ser jeg ikke før om en uke igjen. Det kommer til å bli en lang uke med mye bekymringer... (

[Gondor]

Dette er da ikke noe syteinnlegg! Du står ovenfor situasjoner som er vanskelige å takle.

All ære til deg som tar deg så til de grader sammen for å kunne være med på en aktivitet! Det er ikke alle som gidder det. Det var synd med neseblødningen, men ikke din skyld. Litt dumt at hun ikke svarte deg, men det kan hende det er en god grunn til det. Ikke vær så sikker på at du ikke er velkommen tilbake.

Skjønner deg godt jeg, når det gjelder den andre problemstillingen. Jeg hadde reagert på samme måte. Det er ikke så greit når man er litt frynsete i nervene fra før av. (Kanskje det er galt av meg å beskylde deg for å ha frynsete nerver. Det er en gammel og kanskje tåpelig betegnelse for å være mentalt utfordret).

Prøv å få litt hvile og tenk godt om deg selv!

[frosken]

Jeg har lest innlegget ditt og skjønner at du er frustrert - og kanskje skuffet over episoden med neseblodet - men hva er du sint for?

[meteora]

Jeg har lest innlegget ditt og skjønner at du er frustrert - og kanskje skuffet over episoden med neseblodet - men hva er du sint for?

Jeg er sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å fortelle noe om meg selv til andre. Nå risikerer jeg jo å møte en person på venterommet som jeg føler at jeg har vært "uærlig" mot og det er nesten så ille at jeg vurderer å slutte i terapien selv for å slippe den situasjonen jeg befinner meg i...

[meteora]

Dette er da ikke noe syteinnlegg! Du står ovenfor situasjoner som er vanskelige å takle.

All ære til deg som tar deg så til de grader sammen for å kunne være med på en aktivitet! Det er ikke alle som gidder det. Det var synd med neseblødningen, men ikke din skyld. Litt dumt at hun ikke svarte deg, men det kan hende det er en god grunn til det. Ikke vær så sikker på at du ikke er velkommen tilbake.

Skjønner deg godt jeg, når det gjelder den andre problemstillingen. Jeg hadde reagert på samme måte. Det er ikke så greit når man er litt frynsete i nervene fra før av. (Kanskje det er galt av meg å beskylde deg for å ha frynsete nerver. Det er en gammel og kanskje tåpelig betegnelse for å være mentalt utfordret).

Prøv å få litt hvile og tenk godt om deg selv!

''All ære til deg som tar deg så til de grader sammen for å kunne være med på en aktivitet! Det er ikke alle som gidder det. Det var synd med neseblødningen, men ikke din skyld. Litt dumt at hun ikke svarte deg, men det kan hende det er en god grunn til det. Ikke vær så sikker på at du ikke er velkommen tilbake.''

Det som gjør det ekstra ille er at jeg ikke har mulighet til å dra dit de to kommende gangene heller, fikk samtaletime på samme tid neste uke og uka etter er jeg bortreist så det kan ikke bli noe før om 3 uker igjen og da er det ikke sikkert det er, begynner jo å nærme seg sommeren også, vet ikke når/om de tar "sommerferie". Hadde hatt godt av å ikke gå for lang tid mellom de gangene jeg går, for nå føler jeg nesten jeg må begynne helt på nytt igjen...

''Skjønner deg godt jeg, når det gjelder den andre problemstillingen. Jeg hadde reagert på samme måte. Det er ikke så greit når man er litt frynsete i nervene fra før av. ''

Nei det er ikke så enkelt å få fortalt noe "vanskelig" til andre, føler på en måte jeg blir presset av situasjonen til å fortelle mer enn det jeg ønsker å gjøre og redd for at det vil komme spørsmål jeg ikke ønsker/klarer å svare på. Vedkommmende skal dit for første gang og har mange tanker om hvordan det blir, vet at om jeg sier noe så vil jeg risikere en flom av spørsmål og det er jeg ikke forberedt på å takle... Hva ville du gjordt i min situasjon tror du?

''Prøv å få litt hvile og tenk godt om deg selv!''

Tusen takk )

[gullfisk]

Send en sms til personen om at du også går på DPS, men syns det er vanskelig å snakke om. Ring personen du skulle møte på aktiviteten, beklag det med neseblodet (ingen blir sint på deg for noe sånt), spør om når de tar sommer ferie.

[meteora]

Send en sms til personen om at du også går på DPS, men syns det er vanskelig å snakke om. Ring personen du skulle møte på aktiviteten, beklag det med neseblodet (ingen blir sint på deg for noe sånt), spør om når de tar sommer ferie.

''Send en sms til personen om at du også går på DPS, men syns det er vanskelig å snakke om.''

Kan jeg sende sms om noe slikt da, er ikke det veldig feigt av meg å ikke si det ansikt til ansikt?

''Ring personen du skulle møte på aktiviteten, beklag det med neseblodet (ingen blir sint på deg for noe sånt), spør om når de tar sommer ferie.'' Sendte en ny sms litt senere samme dag hvor jeg blandt annet spurte om når det slutter for sommeren, men ikke fått svar på den heller. Venter til litt over helgen før jeg evt sender en ny sms (liker ikke ringe folk jeg ikke kjenner).

[Gjest Been There D That]

''Send en sms til personen om at du også går på DPS, men syns det er vanskelig å snakke om.''

Kan jeg sende sms om noe slikt da, er ikke det veldig feigt av meg å ikke si det ansikt til ansikt?

''Ring personen du skulle møte på aktiviteten, beklag det med neseblodet (ingen blir sint på deg for noe sånt), spør om når de tar sommer ferie.'' Sendte en ny sms litt senere samme dag hvor jeg blandt annet spurte om når det slutter for sommeren, men ikke fått svar på den heller. Venter til litt over helgen før jeg evt sender en ny sms (liker ikke ringe folk jeg ikke kjenner).

Nope. Det er helt ok. Sikkert vanskelig for den andre og skal du se. I en sms kan man få tid til å summe seg litt før man svarer og sender

[frosken]

Jeg er sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å fortelle noe om meg selv til andre. Nå risikerer jeg jo å møte en person på venterommet som jeg føler at jeg har vært "uærlig" mot og det er nesten så ille at jeg vurderer å slutte i terapien selv for å slippe den situasjonen jeg befinner meg i...

Hmmm... nå gjør du noe som egentlig er gangske enkelt veldig vanskelig. Send henne en lang sms hvor du forklarer situasjonen om dps. Fortell at du føler deg dum som ikke har fått til å si noe tidligere.

Just do it :-)

[meteora]

Nope. Det er helt ok. Sikkert vanskelig for den andre og skal du se. I en sms kan man få tid til å summe seg litt før man svarer og sender

Tusen takk for svar. Skal skrive en sms tror jeg, bedre det enn å slutte i behandling selv for å slippe å møte vedkommende der...

[meteora]

Hmmm... nå gjør du noe som egentlig er gangske enkelt veldig vanskelig. Send henne en lang sms hvor du forklarer situasjonen om dps. Fortell at du føler deg dum som ikke har fått til å si noe tidligere.

Just do it :-)

''Hmmm... nå gjør du noe som egentlig er gangske enkelt veldig vanskelig.''

Vet jeg av og til gjør det veldig vanskelig og innviklet for meg selv, ikke første gang det skjer. ( Det blir bare verre og verre å si noe for hver gang vi møtes og jeg ikke har fortalt noe, den dårlige samvittigheten min plager meg.

''Send henne en lang sms hvor du forklarer situasjonen om dps. Fortell at du føler deg dum som ikke har fått til å si noe tidligere.''

Skal prøve å få gjort det, må bare "kladde" meldingen noen ganger først så jeg er sikker på at den blir bra/riktig.

[frosken]

''Hmmm... nå gjør du noe som egentlig er gangske enkelt veldig vanskelig.''

Vet jeg av og til gjør det veldig vanskelig og innviklet for meg selv, ikke første gang det skjer. ( Det blir bare verre og verre å si noe for hver gang vi møtes og jeg ikke har fortalt noe, den dårlige samvittigheten min plager meg.

''Send henne en lang sms hvor du forklarer situasjonen om dps. Fortell at du føler deg dum som ikke har fått til å si noe tidligere.''

Skal prøve å få gjort det, må bare "kladde" meldingen noen ganger først så jeg er sikker på at den blir bra/riktig.

''Skal prøve å få gjort det, må bare "kladde" meldingen noen ganger først så jeg er sikker på at den blir bra/riktig.

''

Jeg synes du skal gjøre det nå i kveld og avlegge rapport her når du har gjort det ;-)

[Gondor]

''All ære til deg som tar deg så til de grader sammen for å kunne være med på en aktivitet! Det er ikke alle som gidder det. Det var synd med neseblødningen, men ikke din skyld. Litt dumt at hun ikke svarte deg, men det kan hende det er en god grunn til det. Ikke vær så sikker på at du ikke er velkommen tilbake.''

Det som gjør det ekstra ille er at jeg ikke har mulighet til å dra dit de to kommende gangene heller, fikk samtaletime på samme tid neste uke og uka etter er jeg bortreist så det kan ikke bli noe før om 3 uker igjen og da er det ikke sikkert det er, begynner jo å nærme seg sommeren også, vet ikke når/om de tar "sommerferie". Hadde hatt godt av å ikke gå for lang tid mellom de gangene jeg går, for nå føler jeg nesten jeg må begynne helt på nytt igjen...

''Skjønner deg godt jeg, når det gjelder den andre problemstillingen. Jeg hadde reagert på samme måte. Det er ikke så greit når man er litt frynsete i nervene fra før av. ''

Nei det er ikke så enkelt å få fortalt noe "vanskelig" til andre, føler på en måte jeg blir presset av situasjonen til å fortelle mer enn det jeg ønsker å gjøre og redd for at det vil komme spørsmål jeg ikke ønsker/klarer å svare på. Vedkommmende skal dit for første gang og har mange tanker om hvordan det blir, vet at om jeg sier noe så vil jeg risikere en flom av spørsmål og det er jeg ikke forberedt på å takle... Hva ville du gjordt i min situasjon tror du?

''Prøv å få litt hvile og tenk godt om deg selv!''

Tusen takk )

Hmmm.... Jeg tror jeg ville prøvd å servere min "lettere" side. Ikke engasjere meg for mye. Og ikke minst prøve å holde vedkommende på god avstand.