Gjest SMIRnøff Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 ... om du sliter med en psykoselidelse? Jeg tror det kommer av vansker med å sette ord på tanker og følelser... Det føles jo helt nyttesløst å forklare folk hvordan du har det! For dem høres vel det du sier ut som "tull"? 0 Siter
Gjest Mrs.Q Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 De kan aldri forstå før de har opplevd det selv. For mange år siden sa jeg ting rett ut, hvordan jeg hadde det og diverse. Folk rygget omtrent og så på meg som skummel, skulle tro jeg var et vesen fra en an planet...noe de måtte frykte. Ble dømt etter det, egentlig var jeg mest redd...ikke skummel. Lærte iallefall å holde kjeft. Lærer enda.. 0 Siter
Nøtteskall Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 En sammenligning som kanskje folk kan forstå er at det føles litt som å være rusa. Som å være dritings for første gang eller noe sånt. Bare at da vet man hva årsaken til sin egen situasjon og man vet at det er noe som går over etter et visst antall timer. I fylla kan man gjøre/si mye dumt, men man gjør sjeldent noe som skader andre. Kan sammenlignes litt med psykose. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Hvem er ingen? Venner? Eller legene? 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Hvem er ingen? Venner? Eller legene? Jeg mente folk flest, folk som ikke har erfaring/utdnanelse... 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Jeg mente folk flest, folk som ikke har erfaring/utdnanelse... Jeg synes Mrs.Q gir et godt svar. De har ikke opplevd det selv. Hvordan havner du i en situasjon hvor du forteller om dette detaljert? Spør de deg direkte? 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Jeg synes Mrs.Q gir et godt svar. De har ikke opplevd det selv. Hvordan havner du i en situasjon hvor du forteller om dette detaljert? Spør de deg direkte? Familie spør hvordan jeg har det. Det kan ikke forklares til dem... hvis jeg f.eks. hadde sagt jeg følte meg som en robot, så ville de ikke skjønt hva det vil si - det ville bare vært "tull" og "tankespinn". Behandleren min derimot ser ut til å forstå seg på dette, skjønner i alle fall at det er et tegn på at man ikke har det bra. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Familie spør hvordan jeg har det. Det kan ikke forklares til dem... hvis jeg f.eks. hadde sagt jeg følte meg som en robot, så ville de ikke skjønt hva det vil si - det ville bare vært "tull" og "tankespinn". Behandleren min derimot ser ut til å forstå seg på dette, skjønner i alle fall at det er et tegn på at man ikke har det bra. Ok. Forstår. Og jeg tror ikke noen som overhodet aldri har vært psyk på noen måte rett og slett ikke kan forstå? Men allikevel...alle vet jo hva en robot er og at den er litt stiv og stakkato...så egentlig burde det kanskje gå an å forstå? Kanskje de ikke orker å forstå fordi det er vondt for dem å høre at du sliter. Slik at de distanserer seg vet å "ikke forstå". 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Ok. Forstår. Og jeg tror ikke noen som overhodet aldri har vært psyk på noen måte rett og slett ikke kan forstå? Men allikevel...alle vet jo hva en robot er og at den er litt stiv og stakkato...så egentlig burde det kanskje gå an å forstå? Kanskje de ikke orker å forstå fordi det er vondt for dem å høre at du sliter. Slik at de distanserer seg vet å "ikke forstå". Kanskje det... Det jeg mente med "robot" var ikke stiv og stakkato da, mer "styrt utenfra"... føler at jeg går ut av kroppen og må styre kroppen min utenfra... det jeg mener. Men det er det ingen som forstår seg på, bortsett fra behandleren min. :-) 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Kanskje det... Det jeg mente med "robot" var ikke stiv og stakkato da, mer "styrt utenfra"... føler at jeg går ut av kroppen og må styre kroppen min utenfra... det jeg mener. Men det er det ingen som forstår seg på, bortsett fra behandleren min. :-) Nei, kanskje du skal tenke at vi her på dol (psykiatriforum) forstår og behandleren din forstår. Ikke så mange andre forstår. Og hvorfor, det er jo det du spør om, det er vanskelig å svare på. Om noen forteller meg at de har fått en alvorlig somatisk sykdom så hører jeg hva de sier. Jeg forstår at det er ille å få en alvorlig sykdom. Og jeg synes synd på dem. Men jeg kan jo ikke helt forstå hvordan det er allikevel. Og enda verre blir det jo med psykiatriske symptomer. Det er ikke så lett for folk å forstå at man føler at man har en radiosender i hodet, at man føler seg som en robot eller at noen fra verdensrommet kommer for å ta en. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Nei, kanskje du skal tenke at vi her på dol (psykiatriforum) forstår og behandleren din forstår. Ikke så mange andre forstår. Og hvorfor, det er jo det du spør om, det er vanskelig å svare på. Om noen forteller meg at de har fått en alvorlig somatisk sykdom så hører jeg hva de sier. Jeg forstår at det er ille å få en alvorlig sykdom. Og jeg synes synd på dem. Men jeg kan jo ikke helt forstå hvordan det er allikevel. Og enda verre blir det jo med psykiatriske symptomer. Det er ikke så lett for folk å forstå at man føler at man har en radiosender i hodet, at man føler seg som en robot eller at noen fra verdensrommet kommer for å ta en. Ja, det er nok mange her som forstår og. :-) Hvorfor jeg spør... jeg har vel svaret, men jeg var ute etter hva dere tenkte også... 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Ja, det er nok mange her som forstår og. :-) Hvorfor jeg spør... jeg har vel svaret, men jeg var ute etter hva dere tenkte også... Hva tenker du selv er svaret? :-) 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Hva tenker du selv er svaret? :-) Nei, det er vel ofte det at folk ikke skjønner innholdet i det du sier. Videre er det, i alle fall for min del, også det med å sette ord på ting, og skjønne hva som er problemer / ikke problemer... :-) 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Nei, det er vel ofte det at folk ikke skjønner innholdet i det du sier. Videre er det, i alle fall for min del, også det med å sette ord på ting, og skjønne hva som er problemer / ikke problemer... :-) Har du noen eksempler på hva du ikke skjønner som er problemer/ikke problemer? 0 Siter
Gjest Oksen Ferdinand Skrevet 21. mai 2012 Skrevet 21. mai 2012 Du kan vel bare fortelle om de rosa elefantene fra Venus som forteller at du skal drepe alle hunder i nabolaget? Eller at Gud har befalt deg å skade mor eller far.Eller noe annen galskap. De finnes mange av oss "gale" med stor grad av fantasi. Jeg fatter ikke at ikke de sakkyndige ser at ABB er så gal at han nok har flere psykopatiske trekk.Men sinnsyk er han jo uten tvil.Man kan ikke drepe folk som ikke stemmer Høyre eller FRP! Men om han er utilregnelig i lovens forstand er jo sikkert noe annet. Jeg føler at jeg er skikkelig gal,men ingen andre ser det fordi jeg later som om jeg er normal når jeg går i butikken.Men jeg er jo gal 25 av 30 dager,eller 300 av 365 dager. Man ønsker ikke å studere til sivilingeniør om man har selvinsikt og vat at man er 53 år og aldri ville få jobb.Ei heller å studere religionshistorie,arkeologi og gamle utdødde språk.Men man kan jo ønske seg frisk og yngre og arbeidfør.Men det betyr ikke at dette er virkeligheten. Fortsatt god natt! 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 22. mai 2012 Skrevet 22. mai 2012 Familie spør hvordan jeg har det. Det kan ikke forklares til dem... hvis jeg f.eks. hadde sagt jeg følte meg som en robot, så ville de ikke skjønt hva det vil si - det ville bare vært "tull" og "tankespinn". Behandleren min derimot ser ut til å forstå seg på dette, skjønner i alle fall at det er et tegn på at man ikke har det bra. Du forstår ihvertfall dette av deg selv, du... Jeg dret skikkelig på draget (syntes jeg selv, da) når jeg fortalte om at jeg var opptatt av Breivik-saken og identifiserte meg med tiltalte osv, og da jeg presenterte min teori om at arbeidsledighet fører til dødsangst - til en vernepleier. Det ble ikke videre godt mottatt. Jeg skjønte det selv om jeg har Asperger. Man bør velge sitt publikum med omhu. Dagligdagse temaer snakker man om med slekt og legfolk; det mer innfløkte og problematiske overlater man til de ordentlige fagfolka. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.