dps - erfaringer?

[Gjest itunes]

Jeg har dårlige minner fra dps. Da jeg kom dit første gang ble jeg overlatt til meg selv. Dagene var lange og siden de fleste på min avdeling var på perm ble jeg sittende dag ut og inn alene med få aktiviteter og egentlig ingen psykologisk oppfølging. Det virket som røykerne hadde sin kjerne med folk og hang sammen. Hva er egentlig vitsen med en dps da? bare oppbevaring?. Noen med erfaring?.

[serenity777]

Jeg var på dps med 3 døgnplasser, og det var som å være helt alene bare att man ikke var hjemme. Men fikk jo legetimer oftere da, mens jeg var der, så pluss i så måte. Men det var det eneste bra med oppholdet.

[Gjest Mrs.Q]

Oppbevaring er ordet ja. Ingen vits.

[Bella Dotte]

Jeg har lignende og samtidig litt motsatt erfaring som deg, jeg fikk en akuttplass noen dager. Det var flere andre pasienter der hele tiden, og diverse aktiviteter, ihvertfall gåturer, men absolutt ingen psykologisk oppfølging. Kun korte "hva skal skje i dag"-samtaler med miljøpersonalet. Det var som om hensikten var å hindre selvmord (noe som ikke var aktuelt i mitt tilfelle), og justere døgn- og måltidsrytmen (ikke så dumt). Min motivasjon for å bli lagt inn var psykologisk oppfølging, så jeg ble ganske skuffet.