Barn med autisme, hva med fremtiden???

[hope11]

Jeg har en sønn som er på utredning på døgnavdelingen hos BUP, på alle møtene frem til nå hard e snakket om autisme, og forklart meg forskjellen på høyt fungerende og lavtfungerende autisme, og at autisme er en sekk, med amnge diagnoser oppi, så jeg vet ikke hvilken min sønn får neste uke, men etterå ha lånt alle bøker og filmer alle biblioteket i alle bygdene og byen rundt meg hadde, tror jeg selv at han får asperger, da det var en bbok, som for meg, var akuratt som om den var skrevet om min sønn...

Jeg brukte noen dager å komme over "sjokket" var kvalm, uvel osv, men nå tenker jeg at bare vi får et navn på dette, som har slitt oss i filler i snart 14 år, så vi kan endre oss sånn at han forstår oss bedre, å vi forstår han, så er jeg evig takknemlig...!

MEN det kommer likevel et stort men inn, jeg lurer på hvordan er fremtiden til disse? leser at de sjelden komemr i jobb, at nav kommer inn mens de er på videregående ofte, at de har høyere risiko for narkotika, alkoholproblmer, selvmord, osv osv, kort oppsummert, nitrist lesning for ne mor som vil det beste for barnet sitt, kan noen fortelle meg om dette er fremtiden deres, om det er noe vi kan gjøre så han har en lysere fremtid foran seg? Noe vi bør tenke på allerede nå, så han kan få et flott liv,sånn som vi ønsker for ungene våre???

Alle tips og råd, mottas med stor takknemlighet.

[Madelenemie]

Hei!

Det er ikke så ille.

Jeg har flere barn med asperger, de klarer seg godt i skolen, men de krever mye forutsigbarhet i hverdagen, det må vi gi dem.

Siden jeg har det samme, har vi egentlig ganske like behov.

I de gruppene jeg har vært i for mennesker med asperger syndrom, er mange i jobb, nå som aspergerbedriftene er startet regner man med at fremtiden blir lettere for oss.

Tidlig diagnose, og tilrettelegging er ofte avgjørende, din sønn er jo ung Jeg har ALDRI truffet en eneste asperger i alle gruppene jeg har gått i som har hatt rusproblemer eller drevet med kriminalitet, oftere og flere liker ikke smaken av alkohol, selv vennet jeg meg til vinsmaken som voksen.

I følge min psykiater er aspergere kjennetegnet ved å være lovlydige, rettlinjete, ærlige, direkte og oftest med en intens oppslukthet for et emne. Min psykiater jobber nesten utelukkende med slike pasienter. Jeg kjente meg selv igjen da jeg fikk en bok av min psykiater skrevet av en dansk mann med asperger.

Det er svært viktig å legge til rette for at asperger barn klarer skolen og får seg en utdanning og en jobb, siden vi ofte har særinteresser kan dette bli til velsignelse for mange da vi er kjent for nøyaktighet og arbeidsomhet. Det er en av grunnene til at aspergerbedriftene og bedrifter som unicus er startet.

Så det går nok bra med din sønn hvis dere klarer legge til rette for han skolemessig, redusere stress, ha forutsigbarhet rundt han og lære han at han må formidle sine behov.

[Madelenemie]

Hei!

Da vi med asperger syndrom til tross for gode evner er svært stress sensitive er en mulighet man kan tenke på å legge opp et utdanningsløp over litt lenger tid.

Feks søke videregående opplæring på spesialskoler der man feks kan bruke 4 eller 5 år istedet for 3 år. Da jeg selv er svært nøye skrev jeg ofte det lærerne kalte mellomfagsoppgaver i fagene mine på videregående skole, det er klart at er man så nøye leser så mye og arbeider så detaljert så tar ting lenger tid.

Jeg klarer ikke gjøre noe lett/overfladisk, alle mine oppgaver er mye mer omfattende enn andre studenters.

I England har man egne skoler for asperger barn, tror også i Danmark, der har man sett at det er bedre for disse barna å ha et fag pr dag, fordi man sliter med overgangene til nye ting.

Siden det ofte er vanskelig å få tilrettelegging i vanlig skole for oss med kun asperger, er i visse tilfeller og for noen asperger ungdommer spesialskoler bedre. Der kan man også få arbeide mer selvstendig, få rom å trekke seg tilbake på og slippe mye av det sosiale uten at man blir sett på som rar av den grunn.

Noen med asperger er så opphengt i et tema at de har vansker med å klare av andre ting, man må da sørge for at de får utvikle sine evner innenfor dette feltet videre. Jeg har en slik sønn, kjempeflink i data.

[hope11]

Hei!

Det er ikke så ille.

Jeg har flere barn med asperger, de klarer seg godt i skolen, men de krever mye forutsigbarhet i hverdagen, det må vi gi dem.

Siden jeg har det samme, har vi egentlig ganske like behov.

I de gruppene jeg har vært i for mennesker med asperger syndrom, er mange i jobb, nå som aspergerbedriftene er startet regner man med at fremtiden blir lettere for oss.

Tidlig diagnose, og tilrettelegging er ofte avgjørende, din sønn er jo ung Jeg har ALDRI truffet en eneste asperger i alle gruppene jeg har gått i som har hatt rusproblemer eller drevet med kriminalitet, oftere og flere liker ikke smaken av alkohol, selv vennet jeg meg til vinsmaken som voksen.

I følge min psykiater er aspergere kjennetegnet ved å være lovlydige, rettlinjete, ærlige, direkte og oftest med en intens oppslukthet for et emne. Min psykiater jobber nesten utelukkende med slike pasienter. Jeg kjente meg selv igjen da jeg fikk en bok av min psykiater skrevet av en dansk mann med asperger.

Det er svært viktig å legge til rette for at asperger barn klarer skolen og får seg en utdanning og en jobb, siden vi ofte har særinteresser kan dette bli til velsignelse for mange da vi er kjent for nøyaktighet og arbeidsomhet. Det er en av grunnene til at aspergerbedriftene og bedrifter som unicus er startet.

Så det går nok bra med din sønn hvis dere klarer legge til rette for han skolemessig, redusere stress, ha forutsigbarhet rundt han og lære han at han må formidle sine behov.

Tusen takk for mange gode tips Min sønn er flink, ærlig, høflig, snill, og som du sier veldig oppslukt i noen emner, men kan derimot lite om andre "enkle" ting, som dager, uker, mnd, geografi, navn, knytte skolisser, han må ha rutiner, og liker ikke dusjing, tannleger/leger, ulike klær, sengetøy, kresen i maten osv, så vi har hatt mye vi har lurt på, så skal bli en lettelse å endelig få et svar, så vi kan forstå han, å han oss bedre

Flott å høre at det ikke bare er negativt, skal inn å se hva unicus er, å om det er spesialskoler i nærmiljøet, tviler på at vi kan sende han lenger avgårde, da han har behov for å være nær familien, men kan jo hende jeg tar feil at det kan gå, men tror ikke det enda ihvertfall.

Tusen takk skal du ha

[frosken]

Jeg kan ikke nok om dette til å gi gode og detaljerte råd, men jeg ville ha snakket med andre foreldre som _har_ funnet gode løsninger slik at deres ungdommer og unge voksne har en meningsfylt hverdag. Let etter de som har funnet løsninger og lær av dem; ikke fordyp deg altfor mye i alle de tragiske historiene (som det dessverre er altfor mange av).

Det er jo stor variasjon på mennesker med ulike grader/former av autisme slik at forutsetningene for arbeidslivstilknytning vil variere, men historien til bedriften Unicus er til å bli optimistisk av :-)

[Madelenemie]

Tusen takk for mange gode tips Min sønn er flink, ærlig, høflig, snill, og som du sier veldig oppslukt i noen emner, men kan derimot lite om andre "enkle" ting, som dager, uker, mnd, geografi, navn, knytte skolisser, han må ha rutiner, og liker ikke dusjing, tannleger/leger, ulike klær, sengetøy, kresen i maten osv, så vi har hatt mye vi har lurt på, så skal bli en lettelse å endelig få et svar, så vi kan forstå han, å han oss bedre

Flott å høre at det ikke bare er negativt, skal inn å se hva unicus er, å om det er spesialskoler i nærmiljøet, tviler på at vi kan sende han lenger avgårde, da han har behov for å være nær familien, men kan jo hende jeg tar feil at det kan gå, men tror ikke det enda ihvertfall.

Tusen takk skal du ha

Hei!

Jeg har en sønn på alder med din, det du skrev kan jeg si om han.

Vi tuller litt nå med det. I fjor sommer da jeg bakte pepperkaker fordi jeg skulle lage en borg, lurte han på hva jeg drev med, jeg svarte da "baker til jul selvsagt, snart jul vet du" han så på meg, så ut, gikk, kom tilbake og sa noe om at jeg lurte ikke han.

Han er i en egen kategori når det gjelder datakunnskap, programmering osv... men hvilken måned vi har, eller årstid eller klokken eller skolisser, er det imidlertid ikke så lett for han å skjønne.

I Unicus jobber man for vanlig lønn, det er ikke en vernet bedrift, man utnytter detaljkunnskap og særinteresser, og bedriften gikk med overskudd etter kun et år tror jeg. De er en markedsorinetert bedrift uten tilskudd.

Jeg selv ønsker å jobbe et slikt sted, veldig hyggelige mennesker som jobber der og man slipper press rundt det sosiale.

[Madelenemie]

Tusen takk for mange gode tips Min sønn er flink, ærlig, høflig, snill, og som du sier veldig oppslukt i noen emner, men kan derimot lite om andre "enkle" ting, som dager, uker, mnd, geografi, navn, knytte skolisser, han må ha rutiner, og liker ikke dusjing, tannleger/leger, ulike klær, sengetøy, kresen i maten osv, så vi har hatt mye vi har lurt på, så skal bli en lettelse å endelig få et svar, så vi kan forstå han, å han oss bedre

Flott å høre at det ikke bare er negativt, skal inn å se hva unicus er, å om det er spesialskoler i nærmiljøet, tviler på at vi kan sende han lenger avgårde, da han har behov for å være nær familien, men kan jo hende jeg tar feil at det kan gå, men tror ikke det enda ihvertfall.

Tusen takk skal du ha

Hei!

Jeg kan enbefale deg en bok som heter "inn med idiotene" den forteller historien til 4 menn med asperger/høytfungerende autisme i USA som gikk på spesialskole sammen. En er sykkelbud, en skriver taler i kongressen osv... en søt lettlest bok som viser at det nytter. Husk jeg kjenner ingen med asperger syndrom som har rusproblemer, det har Tony Attwood sagt hører til sjeldenhetene, nettopp fordi man ved autisme ikke liker tap av kontroll, man elsker forutsigbarhet og regler.

Imidlertid har Tony Attwodd selv en sønn som er morfinist, men han har ikke noe autisme.

[hope11]

Hei!

Jeg har en sønn på alder med din, det du skrev kan jeg si om han.

Vi tuller litt nå med det. I fjor sommer da jeg bakte pepperkaker fordi jeg skulle lage en borg, lurte han på hva jeg drev med, jeg svarte da "baker til jul selvsagt, snart jul vet du" han så på meg, så ut, gikk, kom tilbake og sa noe om at jeg lurte ikke han.

Han er i en egen kategori når det gjelder datakunnskap, programmering osv... men hvilken måned vi har, eller årstid eller klokken eller skolisser, er det imidlertid ikke så lett for han å skjønne.

I Unicus jobber man for vanlig lønn, det er ikke en vernet bedrift, man utnytter detaljkunnskap og særinteresser, og bedriften gikk med overskudd etter kun et år tror jeg. De er en markedsorinetert bedrift uten tilskudd.

Jeg selv ønsker å jobbe et slikt sted, veldig hyggelige mennesker som jobber der og man slipper press rundt det sosiale.

Å så kjekt å få snakke med noen som er i samme situasjone som oss

klokken er også et tema her, viss vi sier at han må k omme om 10 min så kommer han ikke, han har ikke peiling på hva 10 min er, så vi må omstille måten vi snakker til han på, så han forstår oss, det må jeg finne ut av, hvordan de gjør det.

Tror han må ha det veldig konkret, for om jeg sier at du må komme til oss å si det om det er noe, så kan vi løse det før det blir en konflikt, feks i forhold til søsken, så kommer han heeeeeele tiden å gir beskjed om alt de gjør, å når jeg igjen forsøker å si at han skulle komme når det var NOE, å ikke hele tiden blir han frustrert å sier vil du ha beskjed eller ikke, jeg skjønner ikke reglene dine!

Min gutt vet ikke når han er født heller, å kan ikke huske navn på personer rundt han, da sier han "hun med det lilla skjerfet hilste til deg", å så var det en venninne i klubben, men hvordan skulle jeg komme på det når det kun hadde et lilla skjerf som hint..

Min er ikke så flink på data, som din, da har jo han alle muligheter til å begynne på unicus, det var jo en fantastisk flott bedrift Kunne virkelig tenkt meg å jobbe der selv, eller få startet opp en her som vi bor, vi bor timesvis fr Oslo, så det er uaktuelt for oss, men om de hadde startet her hadde det gått, jeg har 4 barn, så det å flytte så langt bort fra nettverket vårt er ikke det første vi gjør, men om det blir nødvendig senere, for hans del, så gjør vi det.

Ser de trenger folk på unicus nå, men det var testleder, å det er ikke jeg

Min sønn har alvorlig dysleksi i tillegg, så han kan knapt skrive og lese, å hans sterke sider, er det kreative, han tegner som en kunstner, og astronomi, der er han vannvittig flink, jeg hadde 6 i naturfag i alle år, på videregående, men det han snakker om har ikke jeg peiling på, å han er ikke startet på vgs en gang...

Men siden jeg nå var så heldig å traff på en i samme situasjon, kan jeg spørre deg om det finnes et sted der jeg kan treffe foreldre som er i samme situasjon?? vil veldig gjerne komme i kontakt med noen, så jeg kan snakke med litt, siden vi er helt i oppstarten nå, så lurer jeg på så mye..

Er det noe sted jeg kan gå på kurs, i hvordan vi må være osv? Treff med andre foreldre?

De snakket om å koble inn kompetansesenter på min sønn, lurer på hva de gjør, kjenner du til det? tenkte å spørre om det i egen tråd her, så flere ser det, så kanskje noen vet hva det er, vi lurer på så mye for tiden..ikke meningen å spørre dere i senk..

[Madelenemie]

Å så kjekt å få snakke med noen som er i samme situasjone som oss

klokken er også et tema her, viss vi sier at han må k omme om 10 min så kommer han ikke, han har ikke peiling på hva 10 min er, så vi må omstille måten vi snakker til han på, så han forstår oss, det må jeg finne ut av, hvordan de gjør det.

Tror han må ha det veldig konkret, for om jeg sier at du må komme til oss å si det om det er noe, så kan vi løse det før det blir en konflikt, feks i forhold til søsken, så kommer han heeeeeele tiden å gir beskjed om alt de gjør, å når jeg igjen forsøker å si at han skulle komme når det var NOE, å ikke hele tiden blir han frustrert å sier vil du ha beskjed eller ikke, jeg skjønner ikke reglene dine!

Min gutt vet ikke når han er født heller, å kan ikke huske navn på personer rundt han, da sier han "hun med det lilla skjerfet hilste til deg", å så var det en venninne i klubben, men hvordan skulle jeg komme på det når det kun hadde et lilla skjerf som hint..

Min er ikke så flink på data, som din, da har jo han alle muligheter til å begynne på unicus, det var jo en fantastisk flott bedrift Kunne virkelig tenkt meg å jobbe der selv, eller få startet opp en her som vi bor, vi bor timesvis fr Oslo, så det er uaktuelt for oss, men om de hadde startet her hadde det gått, jeg har 4 barn, så det å flytte så langt bort fra nettverket vårt er ikke det første vi gjør, men om det blir nødvendig senere, for hans del, så gjør vi det.

Ser de trenger folk på unicus nå, men det var testleder, å det er ikke jeg

Min sønn har alvorlig dysleksi i tillegg, så han kan knapt skrive og lese, å hans sterke sider, er det kreative, han tegner som en kunstner, og astronomi, der er han vannvittig flink, jeg hadde 6 i naturfag i alle år, på videregående, men det han snakker om har ikke jeg peiling på, å han er ikke startet på vgs en gang...

Men siden jeg nå var så heldig å traff på en i samme situasjon, kan jeg spørre deg om det finnes et sted der jeg kan treffe foreldre som er i samme situasjon?? vil veldig gjerne komme i kontakt med noen, så jeg kan snakke med litt, siden vi er helt i oppstarten nå, så lurer jeg på så mye..

Er det noe sted jeg kan gå på kurs, i hvordan vi må være osv? Treff med andre foreldre?

De snakket om å koble inn kompetansesenter på min sønn, lurer på hva de gjør, kjenner du til det? tenkte å spørre om det i egen tråd her, så flere ser det, så kanskje noen vet hva det er, vi lurer på så mye for tiden..ikke meningen å spørre dere i senk..

Hei!

Jeg skjønner i vertfall din sønn, og jeg kunne nok sagt det samme og jeg vet ikke hva mine naboer heter jeg kaller dem ting som, krølltoppen, hun med stokken, Mc Donald osv...

Jeg har alltid hatt vansker med å kjenne igjen ansikter og da blir det lettere med farger, ytre spesielle kjennetegn, men når jeg var liten ble dette tolket og forstått galt da de nok ikke trodde jeg var den smarteste.

Det er vanlig å være ansiktsblind når man har autisme.

Autismeforeningen har grupper for pårørende til barn og unge med asperger syndrom eller andre former for autisme, jeg prøvde å være med i en selv, men siden jeg selv har asperger så fungerte det ikke, men det gjør det nok for deg.

PÅ Nordvoll i Oslo har de jevnlig mange kurs om autisme, hver høst har de en kursserie, det holdes jevnlig kurs i hele landet.

Det aller beste du evt kan delta på av kurs er imidlertid hvis du finner at Tony Attwood kommer til skandinavia, han er verdens ledende eskpert på autisme og en fantastisk mann med så stor forståelse for vår tilstand. Han var i Nord Norge tror jeg i fjor, jeg har hørt han i Gøteborg, det var til stor hjelp for min mann og meg. Jeg er et ganske snilt menneske, men jeg trenger som din sønn ofte presise formuleringer og forstår ikke hentydninger, derfor har vi måttet jobbe sammen min mann og jeg slik at vi har lært å kommunisere bedre, jeg er blitt flinkere, han er blitt mer konkret.

Det som er vel så bra er imidlertid å snakke med oss voksne som har autisme selv, vi er ofte mestere i tilrettelegging for barna våre, det fordi vi vet jo hva vi selv trenger og det er en del fellesnevnere. I vertfall de av oss som erkjenner at vi har tilstanden og har diagnosen.

For meg har det vært en sorgprosess for min egen del, jeg trengte svaret, men samtidig kom tvilen. Dere må ha slitt voldsomt når han har slitt med dette i så mange år og ingen har merket det, til tross for dagens kompetanse?

Nå håper jeg han og dere får bedre muligheter fremover.

[hope11]

Hei!

Jeg skjønner i vertfall din sønn, og jeg kunne nok sagt det samme og jeg vet ikke hva mine naboer heter jeg kaller dem ting som, krølltoppen, hun med stokken, Mc Donald osv...

Jeg har alltid hatt vansker med å kjenne igjen ansikter og da blir det lettere med farger, ytre spesielle kjennetegn, men når jeg var liten ble dette tolket og forstått galt da de nok ikke trodde jeg var den smarteste.

Det er vanlig å være ansiktsblind når man har autisme.

Autismeforeningen har grupper for pårørende til barn og unge med asperger syndrom eller andre former for autisme, jeg prøvde å være med i en selv, men siden jeg selv har asperger så fungerte det ikke, men det gjør det nok for deg.

PÅ Nordvoll i Oslo har de jevnlig mange kurs om autisme, hver høst har de en kursserie, det holdes jevnlig kurs i hele landet.

Det aller beste du evt kan delta på av kurs er imidlertid hvis du finner at Tony Attwood kommer til skandinavia, han er verdens ledende eskpert på autisme og en fantastisk mann med så stor forståelse for vår tilstand. Han var i Nord Norge tror jeg i fjor, jeg har hørt han i Gøteborg, det var til stor hjelp for min mann og meg. Jeg er et ganske snilt menneske, men jeg trenger som din sønn ofte presise formuleringer og forstår ikke hentydninger, derfor har vi måttet jobbe sammen min mann og jeg slik at vi har lært å kommunisere bedre, jeg er blitt flinkere, han er blitt mer konkret.

Det som er vel så bra er imidlertid å snakke med oss voksne som har autisme selv, vi er ofte mestere i tilrettelegging for barna våre, det fordi vi vet jo hva vi selv trenger og det er en del fellesnevnere. I vertfall de av oss som erkjenner at vi har tilstanden og har diagnosen.

For meg har det vært en sorgprosess for min egen del, jeg trengte svaret, men samtidig kom tvilen. Dere må ha slitt voldsomt når han har slitt med dette i så mange år og ingen har merket det, til tross for dagens kompetanse?

Nå håper jeg han og dere får bedre muligheter fremover.

Oj så de kan være ansiktsblinde ja, det har aldri jeg hørt før, jeg har forsøkt å forstå han, å forklart navn, men han husker de ikke til neste gang, om jeg har sagt de aldri så mange ganger, å for å ikke såre han så har vi gjort vårt ytterste for å forstå det han prøver å si, som når han sender sms, for han vil sende som de andre å det ikke er sjangs i havet at vi ser hva dt står der, å så ringer vi til han, å lurte på hva det var, så blir han kjempe skuffa siden vi ikke skjønte hva det stod på mld. Å så har jeg rodd meg i land med å si at jeg hadde så dårlig tid til å svare det var derfor det var enklere å ringe han...

Tusen takk for tipset angående kurset, jeg skal følge med, har snakket med sykehuset her, å vi skulle få foreldrekurs, å søskengrupper, her, men kommer han til norge så skal jeg reise avgårde, evt til danmark som du var.

Så flott å høre at dere får til å kommunisere bra, det ønsker jeg for oss også, så jeg vil så veldig gjerne forsøke å lære meg, å gjøre meg bedre forstått for han, jeg leser at nærmeste familie kan ha det, men jeg har det nok ikke, faren hans er død, i en bilulykke når han var 27, å han hadde dysleksi, men ble aldri diagnotisert på den tiden for noe annet evt.

På en måte skulle jeg ønske jeg hadde litt av det nå, så jeg hadde hatt lettere for å forstå hvordan han må ha det, men jeg håper jeg klarer det likevel, skal ihvertfall alltid forsøke på det, å forsøke å få til en god fremtid for han, som han trives med.

Jeg tror ikke jeg har det, da jeg ikke kjenner meg igjen i det jeg leser, er veldig sosial, reiser overalt på kurs (naturfoto osv), klubb, turer med venninner osv, og flere av det andre det står også stemmer ikke, men som sagt så hadde det kanskje vært enklere om jeg hadde hatt det, men håper jeg klarer likevel å få satt meg inn i endel så han føler seg forstått

Jeg fikk helt vondt i magen når de sa ordet autisme, etter bare 3 dager på døgnavd, jeg ble kvalm, og uvel, å brukte over 2 dager på å komme over "sjokket" for å kalle det det, for meg har autisme vært de som kun sitter der i sin egen verden og som man ikke får kontakt med, så det å høre at de kunne fungere som oss andre, var helt nytt, å det å få det på et barn var fælt syns jeg, jeg så fremtiden hans bare forsvinne i horisonten, å tårene har trillet.......

Men etter det så endret jeg meg, å begynte å søke etter svar om dette, søkte på norsk og engelsk, alt jeg kunne finne, lånt alle bøker og filmer, på 4 bibliotek i områdene rundt oss, å ringt mange steder, nå er jeg klar for å ta imot en diagnose, å jeg vil ha et navn, for da kan vi og andre jobbe opp mot det, å faktisk hjelpe han med det han trenger istedetfor at skoleårene bare forsvinner..

Jeg har kjempet i åresvis for å få hjelp til han, å han har fått det siden han var 6 år, adhd diagnose frem til nå, jeg har reist ut igjen, å forlangt at de forsøker igjen, jeg mener han har ikke adhd, men de ville ikke utrede han på ny. jeg har sagt dysleksi siden han gikk i bhg, men den fikk han først for 1-2 år siden, skolen sa til PPT at han leste, jeg mente at han ikke gjorde det, han lærte det utenat, å jeg ble sett på som en hysterisk mor, jeg flyttet han til slutt over i en ny skole, der han fikk det bedre, men de har likevel ikke funnet ut hvordan de skal nå inn til han, som de kaller det. det er noe som stenger, å det han kan den ene dagen, det kan han ikke den andre dagen osv osv, ja jeg kunne holdt på i evigheter, men heldigvis, så ringte jeg til bup å spurte omd e kunne ta han inn på døgnavd å se om de kunne hjelpe oss, å det gikk heldigvis ann siden vi fant en åpning hvor vi kunne ta han inn på, atferdsforstyyrelser eller noe sånt, så da fikk jeg han inn på det, skolen og ppt syns det var flott å håper det kommer noe ut av det, å det sier jo bup at det gjør nå, jeg kommer til å få et navn, men jeg vet ikke hva enda,s å nå er jeg rett å slett bare klar for et navn,s å vi å alle andre kan få en forståelse av hvorfor han oppfører seg sånn, å tilrettelegge etter det, å ta hensyn og respektere han for den han er, han har blitt mobbet, i åresvis, lærere har ikke hørt på meg, jeg har stått for meg selv å stanget hodet i veggen føles det som i en årrekke, å det å da ta opp den ene boken jeg lånte å lese om barn med asperger som om de hadde vært her å skrevet boken om han var helt utrolig, tårene rant og det finnes flere der ute som er akuratt som han,d et er ikek bare oss i verden, så nå er jeg bare GLAD, uansett hvor merkelig det høres ut, på en sånn diagnose som varer hele livet. Jeg er ikke alene lenger, å jeg vil treffe andre som hard et som oss, å lære av deres erfaringer også, ikke bare kjempe min egen kamp, alene.........

uff det ble langt, var ikke meningen, men det engasjerer meg sånn, å jeg håper virkelig lærerne lærer av dette, å ikke lar en ny elev gå gjennom det samme, som vår har måttet, å tror at vi er dårlige foreldre, så gjør vi ikke annet enn det beste vi kan, å virkelig vil det beste for han, fortvilende er det jeg vil kalle disse lange 8 skoleårene.....

[Madelenemie]

Oj så de kan være ansiktsblinde ja, det har aldri jeg hørt før, jeg har forsøkt å forstå han, å forklart navn, men han husker de ikke til neste gang, om jeg har sagt de aldri så mange ganger, å for å ikke såre han så har vi gjort vårt ytterste for å forstå det han prøver å si, som når han sender sms, for han vil sende som de andre å det ikke er sjangs i havet at vi ser hva dt står der, å så ringer vi til han, å lurte på hva det var, så blir han kjempe skuffa siden vi ikke skjønte hva det stod på mld. Å så har jeg rodd meg i land med å si at jeg hadde så dårlig tid til å svare det var derfor det var enklere å ringe han...

Tusen takk for tipset angående kurset, jeg skal følge med, har snakket med sykehuset her, å vi skulle få foreldrekurs, å søskengrupper, her, men kommer han til norge så skal jeg reise avgårde, evt til danmark som du var.

Så flott å høre at dere får til å kommunisere bra, det ønsker jeg for oss også, så jeg vil så veldig gjerne forsøke å lære meg, å gjøre meg bedre forstått for han, jeg leser at nærmeste familie kan ha det, men jeg har det nok ikke, faren hans er død, i en bilulykke når han var 27, å han hadde dysleksi, men ble aldri diagnotisert på den tiden for noe annet evt.

På en måte skulle jeg ønske jeg hadde litt av det nå, så jeg hadde hatt lettere for å forstå hvordan han må ha det, men jeg håper jeg klarer det likevel, skal ihvertfall alltid forsøke på det, å forsøke å få til en god fremtid for han, som han trives med.

Jeg tror ikke jeg har det, da jeg ikke kjenner meg igjen i det jeg leser, er veldig sosial, reiser overalt på kurs (naturfoto osv), klubb, turer med venninner osv, og flere av det andre det står også stemmer ikke, men som sagt så hadde det kanskje vært enklere om jeg hadde hatt det, men håper jeg klarer likevel å få satt meg inn i endel så han føler seg forstått

Jeg fikk helt vondt i magen når de sa ordet autisme, etter bare 3 dager på døgnavd, jeg ble kvalm, og uvel, å brukte over 2 dager på å komme over "sjokket" for å kalle det det, for meg har autisme vært de som kun sitter der i sin egen verden og som man ikke får kontakt med, så det å høre at de kunne fungere som oss andre, var helt nytt, å det å få det på et barn var fælt syns jeg, jeg så fremtiden hans bare forsvinne i horisonten, å tårene har trillet.......

Men etter det så endret jeg meg, å begynte å søke etter svar om dette, søkte på norsk og engelsk, alt jeg kunne finne, lånt alle bøker og filmer, på 4 bibliotek i områdene rundt oss, å ringt mange steder, nå er jeg klar for å ta imot en diagnose, å jeg vil ha et navn, for da kan vi og andre jobbe opp mot det, å faktisk hjelpe han med det han trenger istedetfor at skoleårene bare forsvinner..

Jeg har kjempet i åresvis for å få hjelp til han, å han har fått det siden han var 6 år, adhd diagnose frem til nå, jeg har reist ut igjen, å forlangt at de forsøker igjen, jeg mener han har ikke adhd, men de ville ikke utrede han på ny. jeg har sagt dysleksi siden han gikk i bhg, men den fikk han først for 1-2 år siden, skolen sa til PPT at han leste, jeg mente at han ikke gjorde det, han lærte det utenat, å jeg ble sett på som en hysterisk mor, jeg flyttet han til slutt over i en ny skole, der han fikk det bedre, men de har likevel ikke funnet ut hvordan de skal nå inn til han, som de kaller det. det er noe som stenger, å det han kan den ene dagen, det kan han ikke den andre dagen osv osv, ja jeg kunne holdt på i evigheter, men heldigvis, så ringte jeg til bup å spurte omd e kunne ta han inn på døgnavd å se om de kunne hjelpe oss, å det gikk heldigvis ann siden vi fant en åpning hvor vi kunne ta han inn på, atferdsforstyyrelser eller noe sånt, så da fikk jeg han inn på det, skolen og ppt syns det var flott å håper det kommer noe ut av det, å det sier jo bup at det gjør nå, jeg kommer til å få et navn, men jeg vet ikke hva enda,s å nå er jeg rett å slett bare klar for et navn,s å vi å alle andre kan få en forståelse av hvorfor han oppfører seg sånn, å tilrettelegge etter det, å ta hensyn og respektere han for den han er, han har blitt mobbet, i åresvis, lærere har ikke hørt på meg, jeg har stått for meg selv å stanget hodet i veggen føles det som i en årrekke, å det å da ta opp den ene boken jeg lånte å lese om barn med asperger som om de hadde vært her å skrevet boken om han var helt utrolig, tårene rant og det finnes flere der ute som er akuratt som han,d et er ikek bare oss i verden, så nå er jeg bare GLAD, uansett hvor merkelig det høres ut, på en sånn diagnose som varer hele livet. Jeg er ikke alene lenger, å jeg vil treffe andre som hard et som oss, å lære av deres erfaringer også, ikke bare kjempe min egen kamp, alene.........

uff det ble langt, var ikke meningen, men det engasjerer meg sånn, å jeg håper virkelig lærerne lærer av dette, å ikke lar en ny elev gå gjennom det samme, som vår har måttet, å tror at vi er dårlige foreldre, så gjør vi ikke annet enn det beste vi kan, å virkelig vil det beste for han, fortvilende er det jeg vil kalle disse lange 8 skoleårene.....

Hei!

Jeg tror kronprinsessen i Sverige har ansiktsblindhet/prosopagnosi. Da uten autisme. Jeg er delvis hardt rammet av det, jeg kjenner igjen mine barn og min mann, men ikke andre mennesker jeg treffer ofte, det er plagsomt.

Jeg tror det blir bra og med tilrettelegging og hjelp vil det gå bra med din sønn. Det er jo ikke så verst å være regeltro, bokstavelig og rettlinjet, det har sine fordeler. Men man er sårbar,. jeg kan vanskelig lyve, jeg er lett ¨å legge skylden på og vil ikke klare å forsvare meg selv, fordi jeg må tenke i alenerom først.

Det er leit å høre at du har kjempet så hardt og ikke blitt hørt, jeg kjenner en dame med asperger selv og med en datter, hun var naturligvis bekymret for at hennes datter knapt kunne lese når hun skulle over i ungdomsskolen, men skolen tok ikke ansvar. Det burde nesten vært mulig å gå til erstatningssak når man har kjempet slik og ingen har hørt/trodd og forstått.

Det er jo vi foreldre som best kjenner våre barn.

Lykke til. Jeg er veldig syk i dag så klarer ikke svare alt jeg vil.

[hope11]

Hei!

Jeg tror kronprinsessen i Sverige har ansiktsblindhet/prosopagnosi. Da uten autisme. Jeg er delvis hardt rammet av det, jeg kjenner igjen mine barn og min mann, men ikke andre mennesker jeg treffer ofte, det er plagsomt.

Jeg tror det blir bra og med tilrettelegging og hjelp vil det gå bra med din sønn. Det er jo ikke så verst å være regeltro, bokstavelig og rettlinjet, det har sine fordeler. Men man er sårbar,. jeg kan vanskelig lyve, jeg er lett ¨å legge skylden på og vil ikke klare å forsvare meg selv, fordi jeg må tenke i alenerom først.

Det er leit å høre at du har kjempet så hardt og ikke blitt hørt, jeg kjenner en dame med asperger selv og med en datter, hun var naturligvis bekymret for at hennes datter knapt kunne lese når hun skulle over i ungdomsskolen, men skolen tok ikke ansvar. Det burde nesten vært mulig å gå til erstatningssak når man har kjempet slik og ingen har hørt/trodd og forstått.

Det er jo vi foreldre som best kjenner våre barn.

Lykke til. Jeg er veldig syk i dag så klarer ikke svare alt jeg vil.

Tusen takk for all god hjelp !! Setter kjempe stor pris på det, å skal ta det med meg videre, når vi får vite alt neste uke

God bedring til deg, å tusen takk for at du orket å svare meg

[Madelenemie]

Tusen takk for all god hjelp !! Setter kjempe stor pris på det, å skal ta det med meg videre, når vi får vite alt neste uke

God bedring til deg, å tusen takk for at du orket å svare meg

Hei!

Bare hyggelig:)

Det er glidende overganger mellom autismespekterdiagnoser og asperger kan ligne infantil autisme når man blir eldre, derfor bør du tenke litt igjennom om din sønn hadde annerledes tale når han var liten. Det kan være vanskelig å huske, men språkutvikling er viktig, da det ofte skiller autisme fra mange andre tilstander.

Mange har også ekkolali.

Det er hyggelig det var til hjelp bare spør igjen.

Jeg starter i dag med oksytocin, en studie av effekt ved autisme, det fins jo ingen medisiner, men oksytocin er velværehormonet, og ment å spille en rolle i det sosiale mellommenneskelige.

[hope11]

Hei!

Bare hyggelig:)

Det er glidende overganger mellom autismespekterdiagnoser og asperger kan ligne infantil autisme når man blir eldre, derfor bør du tenke litt igjennom om din sønn hadde annerledes tale når han var liten. Det kan være vanskelig å huske, men språkutvikling er viktig, da det ofte skiller autisme fra mange andre tilstander.

Mange har også ekkolali.

Det er hyggelig det var til hjelp bare spør igjen.

Jeg starter i dag med oksytocin, en studie av effekt ved autisme, det fins jo ingen medisiner, men oksytocin er velværehormonet, og ment å spille en rolle i det sosiale mellommenneskelige.

Ok han fulgte vanlig utvikling både motorisk, og språklig frem til 3, så han har ikke ekko, osv, han snakker helt vanlig nå også.

Så spennende, håper det fungerer Må lese litt om det jeg også, så jeg vet det dersom noe sånt er aktuelt for oss