Hypomani

[Gondor]

Var hos fastlegen i dag. Vi snakket om livet mitt og hun sa at jeg betaler en stor pris for å unngå depresjonene og tankekjøret og det er fravær av hypomanier. Sukk.

Er det noen her inne som opplever hypomanier til tross for medisinering?

[Gjest SMIRnøff]

Tror ikke du kan ha hypomani uten å noensinne havne i depresjon igjen...

Mange kan jo være veldig produktive i hypomani. Kan ikke tru det er uten ulepmer. ;-)

[Gjest Mrs.Q]

Har ikke BP men tror jeg har hatt hypomanier eller manier, noe jeg savner for det forsvinner når jeg tar medisiner. Når jeg har manier klarer jeg være sosial og det er gøy, alle er greie og jeg får oppmuntrende stemmer i hodet. Det er en høy pris å betale. Å putte i seg medisiner er en vurderingssak hver gang.

[Gondor]

Tror ikke du kan ha hypomani uten å noensinne havne i depresjon igjen...

Mange kan jo være veldig produktive i hypomani. Kan ikke tru det er uten ulepmer. ;-)

Nei. Man blir litt "rar". Folk kan virkelig løfte øyenbrynene. Jeg husker på slutten av mine hypomanier at jeg ble så stresset at jeg måtte ut å kjøre midt på natten, samt å røyke sigaretter. Og så kom nedturen som et slag i bakhodet. Vil jeg tilbake dit? Nei det vil jeg ikke, men jeg savner fortsatt de gode sidene ved en hypomani.

[lealaus]

Jeg har de siste 3-4 årene vært så optimalt medisinert (Litium + Seroquel Depot) at jeg ikke engang har savnet hypomaniene. Har hatt hva jeg vil kalle svingninger som de fleste "normale" får (selv om mange ikke vil vedkjenne seg det), har hatt godt med energi, men kontrollert. Det har bare vært helt suverent!

Selv nå, som andre ting gjør at meds må justeres igjen, er det helt uaktuelt for meg å tenke i de baner jeg gjorde før - nemlig å lete etter triggere som kunne løfte meg opp i en berusende hypomani.