Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 23. mai 2012 Skrevet 23. mai 2012 Jeg var litt forsiktig i overskriften. Tiltakene vil sikkert redusere psykisk sykdom med mer enn halvparten. 1. Ikke ha sex med barn. 2. Ikke vær ruset når du er sammen med/har ansvar for barn. 3. Stopp mobbing. Da mener jeg mobbing i en streng definisjon av ordet - ikke vanlig krangling og erting. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 23. mai 2012 Skrevet 23. mai 2012 Hei! Det er fint du skriver det, derfor er det jeg er så sint på overgripere også, fordi de ødelegger jo disse barna for livet. Jeg har bare vært utsatt for punkt 2, fikk nok ikke asperger av det, men ble ganske utrygg og det forverret nok min prognose, som kan være ganske bra for barn med asperger som vokser opp i trygge hjem med voksne som er voksne. Derfor syns jeg straffene for disse tingene er så horibelt lave, erstatningene barna får som voksne et nytt hån, med tanke på den lidelsen de gjennomlevde, og hvordan det oftest preger dem resten av livet. 0 Siter
Gjest maiapril Skrevet 23. mai 2012 Skrevet 23. mai 2012 Sannsynligvis vil nok folk som bedriver slikt som du nevner, drite i om de ødelegger liv og gir andre psykiske plager. De vil ikke ta hensyn til slike tiltak, og andelen psykisk syke vil vel forbli den samme. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 23. mai 2012 Forfatter Skrevet 23. mai 2012 Sannsynligvis vil nok folk som bedriver slikt som du nevner, drite i om de ødelegger liv og gir andre psykiske plager. De vil ikke ta hensyn til slike tiltak, og andelen psykisk syke vil vel forbli den samme. Du har sannsynligvis rett - dessverre. Tross dette synes jeg det er på sin plass å si det høyt og tydelig i det offentlige rom. 0 Siter
Gjest maiapril Skrevet 23. mai 2012 Skrevet 23. mai 2012 Du har sannsynligvis rett - dessverre. Tross dette synes jeg det er på sin plass å si det høyt og tydelig i det offentlige rom. ''Tross dette synes jeg det er på sin plass å si det høyt og tydelig i det offentlige rom.'' Ja, det er viktig å si det i det offentlige rom. Så får en bare håpe at _noen_ har såpass samvittighet og selvkontroll til å avstå fra slikt. 0 Siter
Gjest maiapril Skrevet 23. mai 2012 Skrevet 23. mai 2012 ''Tross dette synes jeg det er på sin plass å si det høyt og tydelig i det offentlige rom.'' Ja, det er viktig å si det i det offentlige rom. Så får en bare håpe at _noen_ har såpass samvittighet og selvkontroll til å avstå fra slikt. Altså noen av de potensielle overgriperne. 0 Siter
Gjest germinate Skrevet 23. mai 2012 Skrevet 23. mai 2012 Du har sannsynligvis rett - dessverre. Tross dette synes jeg det er på sin plass å si det høyt og tydelig i det offentlige rom. Får håpe at _noen_ får seg en oppvekker ved at det sies høyt i det offentlige rom da.. om 2 av 10 eller 1 av 100 får seg en oppvekker så er det bedre enn ingenting.. 0 Siter
Gjest germinate Skrevet 23. mai 2012 Skrevet 23. mai 2012 ''Tross dette synes jeg det er på sin plass å si det høyt og tydelig i det offentlige rom.'' Ja, det er viktig å si det i det offentlige rom. Så får en bare håpe at _noen_ har såpass samvittighet og selvkontroll til å avstå fra slikt. Enig. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 23. mai 2012 Skrevet 23. mai 2012 Sannsynligvis vil nok folk som bedriver slikt som du nevner, drite i om de ødelegger liv og gir andre psykiske plager. De vil ikke ta hensyn til slike tiltak, og andelen psykisk syke vil vel forbli den samme. Men at alle er mer aktive og stopper mobbing kan realiseres. 0 Siter
Angustia Skrevet 23. mai 2012 Skrevet 23. mai 2012 Viktig innlegg. Er selvfølgelig ikke uenig med deg, men undres over følgende: I jobbsammenheng har jeg mye å gjøre med mennesker med angstlidelser og / eller depresjon av varierende grad. En del av disse uttaler at det hadde vært lettere å "akseptere" sykdommen om den kunne årsaksforklares. For seg sjøl og andre er det lettere å forklare sykdomsbildet med en vanskelig oppvekst eller traumatiske hendelser. Det kan være en dobbel byrde å ikke stille noe eller noen til "ansvar". 0 Siter
Gjest Ladytron Skrevet 23. mai 2012 Skrevet 23. mai 2012 Synes det var veldig bra skrevet. En fjerde ting kunne kanskje ha vært "ikke prioriter jobb framfor tid med barna". 0 Siter
Elis31 Skrevet 23. mai 2012 Skrevet 23. mai 2012 Jeg blir skremt jeg. Er overgrep veldig vanlig? Hvem er den typiske overgriperen, er det foreldre eller mer perifere personer? Hvordan kan samfunnet fange opp dette? Barnehager, skoler og andre. I dag skal jo alt være så perfekt. Er jeg naiv om jeg spør om det skjer ofte med drikking når man passer barn? 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 24. mai 2012 Skrevet 24. mai 2012 Jeg blir skremt jeg. Er overgrep veldig vanlig? Hvem er den typiske overgriperen, er det foreldre eller mer perifere personer? Hvordan kan samfunnet fange opp dette? Barnehager, skoler og andre. I dag skal jo alt være så perfekt. Er jeg naiv om jeg spør om det skjer ofte med drikking når man passer barn? Jeg tror overgrep, seksuelt, er mer vanlig enn man ønsker å tenke. Hvem er den typiske overgriper? Vanskelig å vite. Selv ble jeg seksuelt missbrukt da jeg var ca 5 år av en eldre søster. Det foregikk i ett års tid, tror jeg. Vanskelig å huske alt. I tillegg ble jeg mobbet (ordentlig, ikke ertet) i 6,7 og 8 klasse. Så to av tre punkter her i gården. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.