tror det er best å skille lag.......

[Gjest kuskinn]

hei. jeg og min mann har vært sammen siden 18-19 års alder og giftet oss raskt, året etter. første barn ble født 9 mnd senere. 8 år etter kom nr 2 og etter det kom 2 til, jepp 5 totalt. i alle år vet jeg at min mann har hatt små depresjoner, pga missbruk og en barndom jeg tror har vært uten empati. jeg hater å såre noen, og derfor har jeg vel funnet meg i mye, han er en super elsker, men ikke følesemessig, utrykker ikke at jeg er sexy, pen etc. jeg har hovedansvar for alt, barn, hus, økonomi, skole, lekser etc etc. enda han vil jeg skal ordne alt og ha ansvar for alt, kan han si din bil, ditt hus, dine penger etc, noe jeg synes han har skyld i selv, da han ikke er int. barna gleder seg om han skal vekk noen dager. rundt bordet til frokost kan han spise masse pålegg på en brødskive bare for å erte unga, han kan si at han blir kvalm av en av de slik han spiser, mens barne hører det. han er med meg overalt, skjeldent jeg kan dra noen steder uten, jo han aksepter at jeg evt drar noen stede alene (bortsett fra møter i skolen da) men blir furt. jeg må til og med ta første skritt i senga. han skal få høre når han står å kler på seg at han er kjekk og sexy, men aldri noe tilbake . han har en rar stivhet om vi møter politibil på veien enda han har ikke noe å skjule. det jeg ser er at han ikke klarer å sette seg inn i andres opplevelser, ja empati. andre sier jeg er så annerledes når jeg er alene, enn med han der. jeg sliter med angsthopp bare jeg tenker på å nevne at jeg vil vi skal flytte fra hverandre, liker ikke å såre, men er ikke redd ham direkte, han er aldri voldelig, bare psykisk. bare psykisk, hørtes jo lett ut ikke sant. niks, han tenker allltid negativt, eks en av unga kommer sikkert til å skade seg. restskatten jeg snur til pluss tror han ikke før den kommer. ungene er utrolig bra oppdratt, og det får jeg alltid høre av andre og de er meget godt likt i skolen, vrimler av venner og mange er på besøk. han snakker aldri med de da og når mødre kommer å henter løper han på do eller soverom. han sier at våre barn er dårlig oppdratt, må lære å oppføre seg ute etc. alt skal være perfekt uttad, fin fasade. erter ungene med at slike hus har de rike, slik bil kan bare rike ha etc. han sier at ungene er så viktige, men gjør ikke noe for å la de føle seg viktig. jeg var borte i 5 dager nå. han laget mat til ungene, men spiste alene på pc bordet. fulgte ikke de minste opp i 2 etg. om kvelden eller la frem tøy. unger skal føle seg trygge, at noen bryr seg, jeg ble så sint da de fortalte dette til meg. 17 og 14 åringen, forteller meg om jentene sine og første sex, 17 åringen prater ikke med faren sin, han sier kan du spørre pappa til meg. jeg tror jeg må bare ta steget, vi var nær ved etter jul, han innså at vi har problemer. og var mere hjelpsom, men bare litt også datt det tilbake som alltid. han har fått maaaange sjanser siste 3 år. han kan sitte på pc i 5-6 timer og om noe skjer rundt han, så slenger han ut en kommentar ang ungene om jeg og de prater. han er som ei sauehund som hele tiden skal holde flokken under kontroll. jeg føler at vi er mye mer avslappet som familie da han ikke er her. minste sønn sier ofte "hvorfor må pappa alltid ødelegge?" jeg kan regne med mann min, han er ikke uforutsigbar, skulle han ikke være det etter 25 år ekteskap? må få fortelle at han har nappet alle neglene på fingerne ut, med nerver etc. jeg fikk slag her om dagen da jeg oppdaget at han hadde gjort det med tærne også, det har han aldri gjort før. er ikke det ganske sykt??? han har sagt at han ikke orker kontakt om vi noen gang skulle skilles, ville vært for vondt å se ungene igjen???? siste 2-3 år har jeg tenkt igjenom hele livet og alt som har skjedd og ser mere sammenheng i alt, hvorfor han har gjort slik og slik. han er veldig pen mann og damene titter, jeg er ikke sjalu lenger, tenker bare se dere, under overflaten er ikke alt som det ser ut. han elsker at damene ser på ham, han blir sur om jeg ikke vil innom senteret når vi er ute en tur i butikker. jeg har brukt mamma og noen nære veninner til hobby psykolog, selv mann til ei eldre veninne sa at du vet hva som er best for deg og ungene. men han har ingen sted å flytte og jeg hater å være slem, men jeg ser jo at jeg må, synes du ikke??? jeg har prøvd alt, være romantisk og kjærlig, kald og antipatisk, satt grenser og gitt sjanse på sjanse uten at det holder lenge. det er som om jeg har en vosken guttunge som krangler med de andre ungene. hjelp meg å tenke doktor

[Lillemus]

Her er ungene utvilsomt det viktigste - er han ikke det minste villig til å gjøre et forsøk på å forbedre seg så hadde det vært rett ut hos meg. Å vokse opp med en far som mobber og er ekkel mot seg er ikke en barndom et barn skal ha. At han ikke har noe sted å flytte til er ikke ditt problem.

[Gjest melmøll]

Her er ungene utvilsomt det viktigste - er han ikke det minste villig til å gjøre et forsøk på å forbedre seg så hadde det vært rett ut hos meg. Å vokse opp med en far som mobber og er ekkel mot seg er ikke en barndom et barn skal ha. At han ikke har noe sted å flytte til er ikke ditt problem.

Jeg er enig i at familiesituasjonen ikke høres grei ut, og at hun ville få det bedre ved å flytte fra denne mannen fordi de ikke har et godt forhold. Men nå er det slik at hun har valgt denne mannen som far for de fem barna og det kommer han alltid til å være uansett hvordan han oppfører seg. Høres ut som hun dekker over endel av konfliktene, beskytter barna og veier opp for at faren ikke stiller opp. Jeg vet ikke om barna hadde fått det bedre med skillsmisse og to hjem. Eller hvis faren gjør som han truer med, bryter kontakt med barna? Uansett, barna trenger sin mor, hun må passe på seg selv oppi denne situasjonen uansett hva hun velger å gjøre. Er enig i at det høres best ut å gå, men det er såpass alvorlig avgjørelse at det er verdt å veie for og imot.

[gullfisk]

Bestill time hos et familievernkontor, terapaut el, og gå alene først, og hør hva de råder deg til. Kanskje dere kan ha noen timer sammen og diskutere eventuelt brudd (jeg syns det høres ut som et brudd er det beste for alle parter), slik at det ikke kommer helt bardus på, du har noen som (sannsynligvis) støtter deg på en saklig måte i prosessen og det kan skje under ryddige forhold? Det høres ut som om mannen din trenger hjelp, men det bør han oppsøke selv, du kan ikke ta mer ansvar for ham enn det du allerede har gjort. Hvis du "kaster han ut" slipper du det ansvaret i hvert fall. Ikke la han true med ting som at han ikke orker å ha kontakt med barna. det blir i så fall hans tap og hans ansvar. Verken du eller barna kan gjøre noe med det, og kanskje det ikke er et så stort tap for dem. Han virker jo ikke som en positiv ressurs i deres hverdag slik du beskriver situasjonen nå.

[Lillemus]

Jeg er enig i at familiesituasjonen ikke høres grei ut, og at hun ville få det bedre ved å flytte fra denne mannen fordi de ikke har et godt forhold. Men nå er det slik at hun har valgt denne mannen som far for de fem barna og det kommer han alltid til å være uansett hvordan han oppfører seg. Høres ut som hun dekker over endel av konfliktene, beskytter barna og veier opp for at faren ikke stiller opp. Jeg vet ikke om barna hadde fått det bedre med skillsmisse og to hjem. Eller hvis faren gjør som han truer med, bryter kontakt med barna? Uansett, barna trenger sin mor, hun må passe på seg selv oppi denne situasjonen uansett hva hun velger å gjøre. Er enig i at det høres best ut å gå, men det er såpass alvorlig avgjørelse at det er verdt å veie for og imot.

Når det gjelder denne faren her høres det ut som det ikke er det helt store tapet for ungene om han forsvinner ut av bildet.

[EnolaGay]

Separasjonspapirer og all info du trenger får du hos familiekontoret. Bare å sette mølla igang. Lykke til, så mye som du har fiksa alene i så mange år. Så er dette bare en bagatell på veien.

Jeg ønsker deg lykke til og en god skillsmisse! :0)

[Gjest melmøll]

Når det gjelder denne faren her høres det ut som det ikke er det helt store tapet for ungene om han forsvinner ut av bildet.

Det kan godt være at han bare sier det for å true henne til å bli. Man kjenner ikke den man skiller seg med. Kanskje han plutselig vil ha dem femti prosent.

[kuskinn]

Det kan godt være at han bare sier det for å true henne til å bli. Man kjenner ikke den man skiller seg med. Kanskje han plutselig vil ha dem femti prosent.

hei alle:)

jeg ble overveldet av alle svar alt:)

takk så mye for innspill.

jeg kommer til å gjøre noe med dette i sommer/høst, gradvis.

jeg eier hus og biler, så han må ut, men vi har også et annet hus i utlandet og derfor kan økonomien bli noe stram, men dette klarer jeg å fikse.

jeg får angsthopp i bryste når jeg planlegger og tenker, leser rundt om, men har bestemt meg nå.

dere må skjønne at dette begynte alt i 18 års alderen og klart man er liksom hekta i en livstil, men ut skal jeg:)

han er borte noen dager nå hos en onkel så jeg har mulighet å skrive uten tilsyn.

hva jeg har fortalt her er bare brøkdeler av hverdagen.

jeg er utrolig takknemlig for å ha dette forumet og har vært her masse for å lese og spørre.

jeg vil ikke gå til terapaut, han kommer aldri til å komme etter, han lliker ikke utenforstående viktigperer.

OG jeg vil ikke dra offentligheten inn, stoler ikke på Barnevern og er redd de kan bli satt inn fordi jeg forteller om han og hans oppførsel mot barna.

en av dere skrev at jeg fyller ut hans rolle i hverdagen og derfor har jeg utrolig gode og snille barn, som støtter sin mor fult ut i det hun nå kommer til å gjøre, de kommer til å si "ikke en dag for tidlig"

jeg tror vi kommer til å bli enda mere sammensveiset etter dette, jeg og barna.

husk mitt nicknavn. jeg vil komme med en oppfølger senere i sommer/høst:))

[Gjest melmøll]

hei alle:)

jeg ble overveldet av alle svar alt:)

takk så mye for innspill.

jeg kommer til å gjøre noe med dette i sommer/høst, gradvis.

jeg eier hus og biler, så han må ut, men vi har også et annet hus i utlandet og derfor kan økonomien bli noe stram, men dette klarer jeg å fikse.

jeg får angsthopp i bryste når jeg planlegger og tenker, leser rundt om, men har bestemt meg nå.

dere må skjønne at dette begynte alt i 18 års alderen og klart man er liksom hekta i en livstil, men ut skal jeg:)

han er borte noen dager nå hos en onkel så jeg har mulighet å skrive uten tilsyn.

hva jeg har fortalt her er bare brøkdeler av hverdagen.

jeg er utrolig takknemlig for å ha dette forumet og har vært her masse for å lese og spørre.

jeg vil ikke gå til terapaut, han kommer aldri til å komme etter, han lliker ikke utenforstående viktigperer.

OG jeg vil ikke dra offentligheten inn, stoler ikke på Barnevern og er redd de kan bli satt inn fordi jeg forteller om han og hans oppførsel mot barna.

en av dere skrev at jeg fyller ut hans rolle i hverdagen og derfor har jeg utrolig gode og snille barn, som støtter sin mor fult ut i det hun nå kommer til å gjøre, de kommer til å si "ikke en dag for tidlig"

jeg tror vi kommer til å bli enda mere sammensveiset etter dette, jeg og barna.

husk mitt nicknavn. jeg vil komme med en oppfølger senere i sommer/høst:))

Du gjør lurt i å forberede deg. Men vær forberedt på overaskelser. Jeg støtter valget og tror dere vil få det bedre. Du går en vanskelig tid i møte men du høres tøff ut, du greier det! Ønsker deg masse lykke til, skal følge med hvordan det går :-)

[Gjest melmøll]

hei alle:)

jeg ble overveldet av alle svar alt:)

takk så mye for innspill.

jeg kommer til å gjøre noe med dette i sommer/høst, gradvis.

jeg eier hus og biler, så han må ut, men vi har også et annet hus i utlandet og derfor kan økonomien bli noe stram, men dette klarer jeg å fikse.

jeg får angsthopp i bryste når jeg planlegger og tenker, leser rundt om, men har bestemt meg nå.

dere må skjønne at dette begynte alt i 18 års alderen og klart man er liksom hekta i en livstil, men ut skal jeg:)

han er borte noen dager nå hos en onkel så jeg har mulighet å skrive uten tilsyn.

hva jeg har fortalt her er bare brøkdeler av hverdagen.

jeg er utrolig takknemlig for å ha dette forumet og har vært her masse for å lese og spørre.

jeg vil ikke gå til terapaut, han kommer aldri til å komme etter, han lliker ikke utenforstående viktigperer.

OG jeg vil ikke dra offentligheten inn, stoler ikke på Barnevern og er redd de kan bli satt inn fordi jeg forteller om han og hans oppførsel mot barna.

en av dere skrev at jeg fyller ut hans rolle i hverdagen og derfor har jeg utrolig gode og snille barn, som støtter sin mor fult ut i det hun nå kommer til å gjøre, de kommer til å si "ikke en dag for tidlig"

jeg tror vi kommer til å bli enda mere sammensveiset etter dette, jeg og barna.

husk mitt nicknavn. jeg vil komme med en oppfølger senere i sommer/høst:))

Når det gjelder barnevern så tror jeg neppe de blir koblet inn, iallefall ikke av det du forteller her. Så lenge det ikke er rus eller fysisk vold med i bildet har far full foreldrerett.