Diagnoser

[Gjest SMIRnøff]

Trenger man egentlig en diagnose? Har man godt av det? Det er vel både og, men burde man si til pasientene sine: "dette lider du av"?

Min psykiater er _ikke_ opptatt av diagnoser. Jeg skal bare glemme å spørre hva slags diagnose jeg har, for det er visst noe som han bare tenker over hvis han skal uttale seg ovenfor ulike andre instanser, som NAV.

Jeg føler det er litt teit. Jeg får jo liksom aldri noe å gripe fatt i. Jeg kan ikke si "jeg har depresjon" eller "jeg har fibromyalgi", f.eks.

Det fører vel til at jeg i større grad må tenke ut hva som er problemene mine, men likevel. Føler ikke at jeg kan legitimere funksjonsfallet mitt uten noen spesiell diagnose.

Ovenfor NAV er det schizoaffektiv lidelse som blir brukt. Dette føler jeg videre bare er en "liksomdiagnose". Det er jo symptomer på schizofreni og stemningslidelse, uten at det er noen av delene.

Skulle nesten ønske jeg hadde schizofreni ellerno...

Skulle også ønske jeg hadde et arbeid å gå tli i dag.

[Gjest Mrs.Q]

Scizoaffektiv er jo en diagnose, ikke bare liksom. De er vel til for at folk skal få rett hjelp til rett diagnose, akkurat som med fysiske diagnoser.

Forstår godt at du ville hatt en jobb å gå til, det ville jeg og.

[miakami]

schizoaffektiv er en like ekte lidelse som schizofreni og bipolar lidelse/depresjon

men den er mer alvorlig enn bipolar, og mindre alvorlig enn schizofreni.

men fortsatt kjempealvorlig, men at den er litt mindre alvorlig enn schizofreni skal du jo bare prise deg lykkelig for =)

[Gjest SMIRnøff]

schizoaffektiv er en like ekte lidelse som schizofreni og bipolar lidelse/depresjon

men den er mer alvorlig enn bipolar, og mindre alvorlig enn schizofreni.

men fortsatt kjempealvorlig, men at den er litt mindre alvorlig enn schizofreni skal du jo bare prise deg lykkelig for =)

Men den er omstridt selv om den finnes i diagnosesystemene...

[miakami]

Men den er omstridt selv om den finnes i diagnosesystemene...

det har jeg aldri hørt at den er