Krise situasjon

[Akiranna]

Laget nettopp en bruker her, for eg har ingen anelse om hva eg skal gjøre. Eg har hatt selvmordstanker før, men nå er de så sterke at eg virkelig ønsker å ta selvmord. Eg er 20 år og heile livet mitt har vert elendigt, startet med mobbing på skulen, og fikk sosial angst, er veldig depprimert. Klarte meg gjennom barneskulen og ungdomskulen, når eg kom på VGS sa eg aldri ett ord til noge, det var forferdeligt å gå på skulen, eg hatet skulen til og med alle var veldig snille med meg på VGS. Ingen mobbing der. Eg fikk meg en kjæreste eg møtte gjennom ei veninne eg hadde fra ungdomskulen, er ikkje venner med henne lenger og blir ikkje akutelt ettersom eg egentli ikkje liker henne. Men blei veldig godt kjent med denne gutten, selv om han har såret meg oppigjønå, ved at han har suttet på dataen og chattet med andre virtuelle venner han aldri har møtt, istede for å vert med meg, og eg har laget nummer utav d kver gong, så sluttet han med det, og vi fikk etterkvert eit litt bedre forhold, men det var enda ikkje bra. Og nå har han slått opp med meg etter 2 og et halvt år, og eg har ingen andre venner, han vil ikkje snakke med meg i det heile tatt, eg har prøvt å snakke han til fornuft, eg vil ha han som venn, ikke tilbake som kjæreste, fordi da kunne eg funnet på ting av og til med han, hadde ihvertfall komt meg litt ut. Men nå har han igjen begynt å legge t ukjente folk som bor på andre siden av landet og som bor i andre land på facebook, og i tilleg slettet han meg, og eg føler eg plutselig er heilt tilbake til begynnelsen der eg følte meg så innestengd og uopnet at nå ser alt håpløst ut. Eg var på godt vei når eg hadde han, eg hadde opnet meg og eg var meg sjøl med han, nå er det ingen eg kan ver meg sjøl med, eg føler meg ødelagt, eg føler meg verre enn eg nogen gong har følt, og vil ikkje fortsette dette livet. Eg har innsett for mange år siden at eg skulle vert hos legen eller psykolog, men når eg hadde kjæresten min så gikk alt så fint så eg kontaktet ikkje legen da, eg var ikkje redd for å gå ut eller møte folk slik eg var før. Og det var godt å ha nogen eg kunne gjøre alt med, inkludert sex. Og eg føler at alt eg hadde blitt til, oppvåkninga og alt var med han, og nå har eg bare ingen. Eg er tilbake der eg startet, bare enda meir såret, eg orker ikkje det mer. Eg har endelig bestilt time hos legen, men fikk ikkje før om ein måned, og eg vet ikkje om eg orker å leve frem til det..

[jubalong70]

Kjære deg.

Jeg skjønner du har det vondt nå.

Kan du ikke ringe hjelpetelefonen hos mental helse:

116 123 med en gang. Der er det mennesker du kan snakke med.

Du kan også gå inn på sidene deres om du ønsker det:

http://www.mentalhelse.no/

Livet går opp og ned, og når man er helt nede i en dal er det vanskelig å se at det noen gang kan gå opp igjen. Derfor trenger du hjelp nå!

Du kan også ringe tilbake til legen i morgen tidlig og si at du trenger akuttime. Alternativ kan du ringe legevakten i dag.

Sender deg en god klem.