Hva er vitsen med diagnoser?

[Gjest maiapril]

??? Føler meg bondefanget.

[Gjest prust]

Har lest den andre tråden.

Jenta vår har jo vært til utredning, men hun får trolig ingen diagnose- evt "bare" overdreven søskensjalusi. Jeg er på en måte lettet, på en annen måte litt frustrert fordi vi ser jo at hun strever med ting likevel.

En diagnose på f.eks. ADHD hadde trolig lettere utløst ekstra assistent for å hjelpe henne med de sosiale tingene hun strever med i friminuttene. Eller at hun kunne fått assistent som kunne tatt henne med på aktiviteter i fritida - hvis jeg har forstått det rett. Det kunne også gitt oss en "forklaring" på hvorfor ting er som de er.

Men i forhold til skolen så er det behovet som skal utløse hjelp - ikke nødvendigvis diagnosen. Så dersom behovet er der, så skal barnet få den hjelpen han/hun trenger uansett.

[frosken]

Har lest den andre tråden.

Jenta vår har jo vært til utredning, men hun får trolig ingen diagnose- evt "bare" overdreven søskensjalusi. Jeg er på en måte lettet, på en annen måte litt frustrert fordi vi ser jo at hun strever med ting likevel.

En diagnose på f.eks. ADHD hadde trolig lettere utløst ekstra assistent for å hjelpe henne med de sosiale tingene hun strever med i friminuttene. Eller at hun kunne fått assistent som kunne tatt henne med på aktiviteter i fritida - hvis jeg har forstått det rett. Det kunne også gitt oss en "forklaring" på hvorfor ting er som de er.

Men i forhold til skolen så er det behovet som skal utløse hjelp - ikke nødvendigvis diagnosen. Så dersom behovet er der, så skal barnet få den hjelpen han/hun trenger uansett.

''En diagnose på f.eks. ADHD hadde trolig lettere utløst ekstra assistent for å hjelpe henne med de sosiale tingene hun strever med i friminuttene. Eller at hun kunne fått assistent som kunne tatt henne med på aktiviteter i fritida - hvis jeg har forstått det rett. Det kunne også gitt oss en "forklaring" på hvorfor ting er som de er.''

Assistenter klarer stort sett ikke å bidra noe særlig til bedre lekemiljø i friminuttene. Tvert om vet man at "unger med assistent på slep" stort sett faller utenfor sosialt.

Men det er uansett funksjonsnivå - og ikke diagnose - som evt. berettiger enkeltvedtak om assistent mm. Ut i fra dine beskrivelser så tror jeg ikke jenta di sitt funksjonsnivå er lavt nok til at assistent vil være berettighet - eller noen god løsning. Derimot kan skolen og hjemmet få veiledning fra BUP mht hvordan hun best kan hjelpes til å få det bedre sosialt.

Dersom dere som familie strever mye som følge av hennes vansker, så kan dere søke om støttekontakt eller avlastning. Men også det er et tveegget sverd,

[lealaus]

Har lest den andre tråden.

Jenta vår har jo vært til utredning, men hun får trolig ingen diagnose- evt "bare" overdreven søskensjalusi. Jeg er på en måte lettet, på en annen måte litt frustrert fordi vi ser jo at hun strever med ting likevel.

En diagnose på f.eks. ADHD hadde trolig lettere utløst ekstra assistent for å hjelpe henne med de sosiale tingene hun strever med i friminuttene. Eller at hun kunne fått assistent som kunne tatt henne med på aktiviteter i fritida - hvis jeg har forstått det rett. Det kunne også gitt oss en "forklaring" på hvorfor ting er som de er.

Men i forhold til skolen så er det behovet som skal utløse hjelp - ikke nødvendigvis diagnosen. Så dersom behovet er der, så skal barnet få den hjelpen han/hun trenger uansett.

En ADHD-diagnose utløser ikke automatisk flere ressurser. Barnet mitt har den diagnosen, men fordi h*n blir ansett som ressurssterk og kunnskapsrik har PPT ikke tildelt noen ressurser overhodet.

Så dermed hår h*n/vi leve med et karaktersnitt på 2/3, mens det er sannsynlig at snittet kunne vært minst 4/5 hvis det bare hadde vært en del ressurser som kunne hjulpet h*n når h*n hadde trengt det.

[Gjest togli]

For oss som jobber i skolen kan det være viktig med diagnoser, både for å få satt inn ekstra ressurser og for å vite hvordan vi bør forholde oss til eleven. Man kan sette de samme krav til oppførsel overfor alle elever, men man kan måtte bruke ulike tilnærmingsmåter. Når man vet at en elev f.eks. har ADHD, så vet man at man må være ekstra "ryddig" mht hva som skal skje i løpet av skoledagen - ikke gjøre uforutsette ting etc (dette varierer selvsagt fra elev til elev ADHD eller ikke..).

[marlenexxx27]

Det er vel noe med tidsånden. Det er populært for tida.

For hundre år siden var det nok å si at folk var enten nevrotisk, borderline eller psykotisk (eller frisk).

Mon tro hvordan det vil være hundre år fra nå av?

[Madelenemie]

''En diagnose på f.eks. ADHD hadde trolig lettere utløst ekstra assistent for å hjelpe henne med de sosiale tingene hun strever med i friminuttene. Eller at hun kunne fått assistent som kunne tatt henne med på aktiviteter i fritida - hvis jeg har forstått det rett. Det kunne også gitt oss en "forklaring" på hvorfor ting er som de er.''

Assistenter klarer stort sett ikke å bidra noe særlig til bedre lekemiljø i friminuttene. Tvert om vet man at "unger med assistent på slep" stort sett faller utenfor sosialt.

Men det er uansett funksjonsnivå - og ikke diagnose - som evt. berettiger enkeltvedtak om assistent mm. Ut i fra dine beskrivelser så tror jeg ikke jenta di sitt funksjonsnivå er lavt nok til at assistent vil være berettighet - eller noen god løsning. Derimot kan skolen og hjemmet få veiledning fra BUP mht hvordan hun best kan hjelpes til å få det bedre sosialt.

Dersom dere som familie strever mye som følge av hennes vansker, så kan dere søke om støttekontakt eller avlastning. Men også det er et tveegget sverd,

Hei!

Mitt barn fikk innvilget assistent i barnehagen 20 %, all den tid assistenten var der klarte mitt barn seg bedre sosialt, fikk hjelp inn i lek og sosial samhandling.

Tiden uten assistent var oftest er mareritt,

[Madelenemie]

Hei!

For min del ser jeg nå at jeg har fred og er lykkelig med nettopp vite og ha fått en forklaring på hvorfor jeg ikke er som flertallet og har strevd hele livet med det sosiale.

Jeg vil ikke ha autisme, men nå som jeg innser at det ikke er noe annet, og lite å gjøre med det så er jeg i vertfall glad jeg vet og har forklaringen som mange rundt meg også trenger.

Jeg hadde nok hatt vanskelig for å overleve i et samfunn som ikke var et velferdssamfunn, jeg er selv om jeg ikke liker det, avhengig av at andre vil ta seg av (dvs betale for) sånne som meg. Det er jo rent hypotetisk men ikke helt usannsynlig å annslå. Imidlertid i et steinaldersamfunn ville jeg kanskje overlevd, fått barn, jobbet hardt, tatt meg av disse.

[frosken]

Hei!

Mitt barn fikk innvilget assistent i barnehagen 20 %, all den tid assistenten var der klarte mitt barn seg bedre sosialt, fikk hjelp inn i lek og sosial samhandling.

Tiden uten assistent var oftest er mareritt,

''Mitt barn fikk innvilget assistent i barnehagen 20 %, all den tid assistenten var der klarte mitt barn seg bedre sosialt, fikk hjelp inn i lek og sosial samhandling.

Tiden uten assistent var oftest er mareritt,''

Ja, for de barna som fungerer aller dårligst så kan assistent være en god løsning - og kanskje særlig i barnehagen og småskolen. Man vet imidlertid at assistentbruk for litt eldre barn ikke på noen måte nødvendigvis fremmer sosial samhandling med andre barn, tvert i mot. Når de blir litt eldre, så ønsker barn og unge å få være uten voksen tilstedeværelse i friminuttene og de trekker seg derfor ofte unna den ungen som har assistent på slep. Dette er selvfølgelig annerledes i barnehagen siden barna er så små.

Noen barn og unge fungerer så dårlig at de ikke har mulighet til å være uten assistent i friminutter, men for de som fungerer litt bedre vil ofte friminutter uten assistent gi bedre muligheter for sosial kontakt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Diagnose er viktig dersom det er styrende for behandlingen - både medisiner, psykologiske, pedagogiske og sosiale tiltak.

Diagnose kan også være viktig i livs/karriereplanlegging og for prognostikken.

[Madelenemie]

''Mitt barn fikk innvilget assistent i barnehagen 20 %, all den tid assistenten var der klarte mitt barn seg bedre sosialt, fikk hjelp inn i lek og sosial samhandling.

Tiden uten assistent var oftest er mareritt,''

Ja, for de barna som fungerer aller dårligst så kan assistent være en god løsning - og kanskje særlig i barnehagen og småskolen. Man vet imidlertid at assistentbruk for litt eldre barn ikke på noen måte nødvendigvis fremmer sosial samhandling med andre barn, tvert i mot. Når de blir litt eldre, så ønsker barn og unge å få være uten voksen tilstedeværelse i friminuttene og de trekker seg derfor ofte unna den ungen som har assistent på slep. Dette er selvfølgelig annerledes i barnehagen siden barna er så små.

Noen barn og unge fungerer så dårlig at de ikke har mulighet til å være uten assistent i friminutter, men for de som fungerer litt bedre vil ofte friminutter uten assistent gi bedre muligheter for sosial kontakt.

Hei!

Jeg fungerte ikke så dårlig jeg, men jeg hadde trengt assistent kanskje opp til 9 års alder, 10 kanskje, for enig med deg at fra da av blir det stigmatisering å ha en assistent ved sin side.

[Bella Dotte]

''Mitt barn fikk innvilget assistent i barnehagen 20 %, all den tid assistenten var der klarte mitt barn seg bedre sosialt, fikk hjelp inn i lek og sosial samhandling.

Tiden uten assistent var oftest er mareritt,''

Ja, for de barna som fungerer aller dårligst så kan assistent være en god løsning - og kanskje særlig i barnehagen og småskolen. Man vet imidlertid at assistentbruk for litt eldre barn ikke på noen måte nødvendigvis fremmer sosial samhandling med andre barn, tvert i mot. Når de blir litt eldre, så ønsker barn og unge å få være uten voksen tilstedeværelse i friminuttene og de trekker seg derfor ofte unna den ungen som har assistent på slep. Dette er selvfølgelig annerledes i barnehagen siden barna er så små.

Noen barn og unge fungerer så dårlig at de ikke har mulighet til å være uten assistent i friminutter, men for de som fungerer litt bedre vil ofte friminutter uten assistent gi bedre muligheter for sosial kontakt.

Hvorfor er det enten assistent eller ikke assistent? Jeg tror også en slik vil hemme mer enn fremme inkludering. Jeg er sikker på at barn kan ha utbytte av opplæring/samtaler med en pedagog/psykolog el l på lik linje med ungdommer og voksne, tilpasset deres alder og utvikling, selvfølgelig.

[frosken]

Hvorfor er det enten assistent eller ikke assistent? Jeg tror også en slik vil hemme mer enn fremme inkludering. Jeg er sikker på at barn kan ha utbytte av opplæring/samtaler med en pedagog/psykolog el l på lik linje med ungdommer og voksne, tilpasset deres alder og utvikling, selvfølgelig.

''Hvorfor er det enten assistent eller ikke assistent? Jeg tror også en slik vil hemme mer enn fremme inkludering. Jeg er sikker på at barn kan ha utbytte av opplæring/samtaler med en pedagog/psykolog el l på lik linje med ungdommer og voksne, tilpasset deres alder og utvikling, selvfølgelig.''

Det tror jeg også, og det er nettopp en av grunnene til at jeg tror at assistentbruk ofte ikke fører til så mye konstruktivt. Assistenter er stort sett ufaglærte og har ofte ikke forutsetninger for å kunne gi den typen hjelp som kan bidra til bedre sosial kompetanse hos unger som sliter. Det finnes andre tilnærminger som kan gi vesentlig bedre resultater enn at en unge har "barnevakt" i skolegården.

[Gjest maiapril]

''Hvorfor er det enten assistent eller ikke assistent? Jeg tror også en slik vil hemme mer enn fremme inkludering. Jeg er sikker på at barn kan ha utbytte av opplæring/samtaler med en pedagog/psykolog el l på lik linje med ungdommer og voksne, tilpasset deres alder og utvikling, selvfølgelig.''

Det tror jeg også, og det er nettopp en av grunnene til at jeg tror at assistentbruk ofte ikke fører til så mye konstruktivt. Assistenter er stort sett ufaglærte og har ofte ikke forutsetninger for å kunne gi den typen hjelp som kan bidra til bedre sosial kompetanse hos unger som sliter. Det finnes andre tilnærminger som kan gi vesentlig bedre resultater enn at en unge har "barnevakt" i skolegården.

Ja, en kan jo drømme om et perfekt helsevesen og at alle barn får den hjelpen de trenger!

Men virkeligheten er en ganske annen, og det vet du nok selv at den er.

Her i landet finnes det f.eks barn ned i 12-13 års alder med anorexi, selvskadingsproblematikk og selvmordstanker/planer. Men finnes det noen psykolog eller noe slikt for dem? Nei.

Jeg har spurt etter hjelp til dattera mi hos ulike instanser jeg har trodd kunne hjelpe henne med problemer direkte knyttet til psykiatri, men verken PPT, BUP eller andre vil eller kan hjelpe. På autismesenteret fikk jeg høre at hun kunne snakke med lærerne om sine problemer. Ja, særlig. De har jo veldig god kompetanse i psykiatri.

Vi har forsøkt, men dattera mi har bare fåt kommentarer som: "Huffda, det var leit. Det er ille at du skal ha det sånn. Får håpe du får hjelp!" Og: "Javel? Sliter du med sånne ting? Det tror jeg ikke noe på. Det er bare gamle mennesker som har sånne problemer, og du er ikke gammel men en ung jente!"

Løsningen for oss og henne er jevnlige samtaler med vår fantastiske fastlege. Han er gull verdt! Når alle andre sviktet oss, så er han der som et støtt fjell i hverdagen for både mor og barn!

[Angustia]

''Mitt barn fikk innvilget assistent i barnehagen 20 %, all den tid assistenten var der klarte mitt barn seg bedre sosialt, fikk hjelp inn i lek og sosial samhandling.

Tiden uten assistent var oftest er mareritt,''

Ja, for de barna som fungerer aller dårligst så kan assistent være en god løsning - og kanskje særlig i barnehagen og småskolen. Man vet imidlertid at assistentbruk for litt eldre barn ikke på noen måte nødvendigvis fremmer sosial samhandling med andre barn, tvert i mot. Når de blir litt eldre, så ønsker barn og unge å få være uten voksen tilstedeværelse i friminuttene og de trekker seg derfor ofte unna den ungen som har assistent på slep. Dette er selvfølgelig annerledes i barnehagen siden barna er så små.

Noen barn og unge fungerer så dårlig at de ikke har mulighet til å være uten assistent i friminutter, men for de som fungerer litt bedre vil ofte friminutter uten assistent gi bedre muligheter for sosial kontakt.

Signerer det du skriver i denne tråden. Det er et kjempeviktig felt med stort forbedringspotensiale, og akk så skjellsettende for dem det gjelder.

Det er synd at kompetanse og økonomiske midler er skjevfordelt, heldigvis tyder noen offentlige føringer på at dette bedres.

(Fortsatt) håpefull hilsen fra

[frosken]

Ja, en kan jo drømme om et perfekt helsevesen og at alle barn får den hjelpen de trenger!

Men virkeligheten er en ganske annen, og det vet du nok selv at den er.

Her i landet finnes det f.eks barn ned i 12-13 års alder med anorexi, selvskadingsproblematikk og selvmordstanker/planer. Men finnes det noen psykolog eller noe slikt for dem? Nei.

Jeg har spurt etter hjelp til dattera mi hos ulike instanser jeg har trodd kunne hjelpe henne med problemer direkte knyttet til psykiatri, men verken PPT, BUP eller andre vil eller kan hjelpe. På autismesenteret fikk jeg høre at hun kunne snakke med lærerne om sine problemer. Ja, særlig. De har jo veldig god kompetanse i psykiatri.

Vi har forsøkt, men dattera mi har bare fåt kommentarer som: "Huffda, det var leit. Det er ille at du skal ha det sånn. Får håpe du får hjelp!" Og: "Javel? Sliter du med sånne ting? Det tror jeg ikke noe på. Det er bare gamle mennesker som har sånne problemer, og du er ikke gammel men en ung jente!"

Løsningen for oss og henne er jevnlige samtaler med vår fantastiske fastlege. Han er gull verdt! Når alle andre sviktet oss, så er han der som et støtt fjell i hverdagen for både mor og barn!

Det er godt dere har fastlegen, for du har jo helt rett i at mange ikke får den hjelpen de trenger!

[Mandolaika]

Og diagnoser kan føre til stigmatisering, sosiale skiller, diskriminering, ansvarsfraskrivelse, svekket selvbilde m.m.

Det har sine fordeler og ulemper.

''Og diagnoser kan føre til stigmatisering, sosiale skiller, diskriminering, ansvarsfraskrivelse, svekket selvbilde m.m.

Det har sine fordeler og ulemper.''

Jeg tror diagnoser er på godt og vondt ja, men poenget er vel at de skal utløse hjelp.

[Gjest maiapril]

Det er godt dere har fastlegen, for du har jo helt rett i at mange ikke får den hjelpen de trenger!

Ja, vi er heldige som har han. Dattera mi har det heldigvis bra i dag. Hun er på vei ut av alle problemene. Ser ikke ut til at hun plages nevneverdig mer, og det er jeg selvsagt sjeleglad for. Hun fungerer fint på skolen og hjemme, har venninner, har normal vekt, er blid og fornøyd, osv. Så dette har heldigvis gått bra. Hun er i flott jente!