NHD og andre:

[Gjest trauma and recovey]

I perioder har jeg problemer med å spise. Det kan være bra en stund, før det kommer kastet på meg fra det store intet, og jeg brekker meg plutselig noe voldsomt med mat i munnen. Det ender med at jeg tvinger i meg noe mat likevel når sulten gnager som verst, men å presse i seg noe gjennom munnen blir også en påminnelse om tvang. Det ser ut som alle typer mat er like ille. Synes dette er vanskelig, for jeg trenger jo energien maten gir. Er så lei av dette! Det har heller ikke blitt bedre, heller verre. :'(

Finnes det noe hjelp eller noe teknikker?

[Gjest virr varr]

Kan dette ha noe med angst å gjøre? eller kanskje stress?

Prøv å få oversikt over når og hvilke situasjoner dette oppstår. Jeg var sånn som måtte kaste opp over alt før fordi jeg var redd for å kaste opp - og da kastet jeg opp.

Kanskje du har fått en psykisk vanskelig forhold til mat. Hvis man har traumer med oppkast.

Kanskje du har Emetofobi som vil si at du er sykelig redd for å kaste opp? Dette hadde jeg før - til jeg paradoksalt utviklet bulimi etter mange år i terap, . det høres kanskje litt motstridende ut.

Håper du får hjelp til dette. Jeg følte at jeg ikke ble tatt på alvor med min fobi for oppkast. For det kan utløse spiseproblemer, noe det har gjort for min del, men kanskje av en del andre årsaker.

[Gjest yummiyumm]

Har du prøvd pastiller?. Hvis du holder på å brekke deg så kan du ta ut den maten du har problemer med å få ned og stappe en tyggis eller pastill i munnen slik at du roer deg ned. Dette funker for meg. Har emetofobi jeg og det er veldig plagsomt.

[Gjest trauma and recovey]

Har du prøvd pastiller?. Hvis du holder på å brekke deg så kan du ta ut den maten du har problemer med å få ned og stappe en tyggis eller pastill i munnen slik at du roer deg ned. Dette funker for meg. Har emetofobi jeg og det er veldig plagsomt.

Jeg spiser ikke pastiller.

[Gjest trauma and recovey]

Kan dette ha noe med angst å gjøre? eller kanskje stress?

Prøv å få oversikt over når og hvilke situasjoner dette oppstår. Jeg var sånn som måtte kaste opp over alt før fordi jeg var redd for å kaste opp - og da kastet jeg opp.

Kanskje du har fått en psykisk vanskelig forhold til mat. Hvis man har traumer med oppkast.

Kanskje du har Emetofobi som vil si at du er sykelig redd for å kaste opp? Dette hadde jeg før - til jeg paradoksalt utviklet bulimi etter mange år i terap, . det høres kanskje litt motstridende ut.

Håper du får hjelp til dette. Jeg følte at jeg ikke ble tatt på alvor med min fobi for oppkast. For det kan utløse spiseproblemer, noe det har gjort for min del, men kanskje av en del andre årsaker.

Hei og takk for svar.

Jeg er ikke redd for å kaste opp. Grunnen til at det har blitt slik, er at jeg ble voldtatt i alle kroppsåpninger, og da også munnen. Egentlig er dette det verste stedet av alle kroppsåpninger. Kjøtt og fisk og noen typer grønnsaker minner meg om penis i form og konsistens. Melkeprodukter, majones og lignende minner meg om sæd. Kan ikke bare spise salatblader heller. Skulle ønske jeg kunne få næring intravenøst... Det blir til at jeg lukker øynene og spiser likevel når jeg er for sulten, mens jeg prøver å tenke på noe helt annet. Ikke mye hygge. (

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror dessverre ikke det finnes noen "triks" for å fikse dette. Jeg tror du må søke hjelp hos en kompetent behandler.

[Gjest trauma and recovery]

Jeg tror dessverre ikke det finnes noen "triks" for å fikse dette. Jeg tror du må søke hjelp hos en kompetent behandler.

Meget mulig du har rett.De rådene jeg har fått fra behandler i forbindelse med mat har ikke hjulpet. Tips som å prøve mat som påminner meg minst mulig. Men ellers har jeg etter hvert lært en del gode teknikker for å håndtere andre plagsomme symtoper og flashbacks.

[Gjest virr varr]

Hei og takk for svar.

Jeg er ikke redd for å kaste opp. Grunnen til at det har blitt slik, er at jeg ble voldtatt i alle kroppsåpninger, og da også munnen. Egentlig er dette det verste stedet av alle kroppsåpninger. Kjøtt og fisk og noen typer grønnsaker minner meg om penis i form og konsistens. Melkeprodukter, majones og lignende minner meg om sæd. Kan ikke bare spise salatblader heller. Skulle ønske jeg kunne få næring intravenøst... Det blir til at jeg lukker øynene og spiser likevel når jeg er for sulten, mens jeg prøver å tenke på noe helt annet. Ikke mye hygge. (

Dette høres jo helt forferdelig ut. Det må være utrolig vondt å oppleve noe sånt. Hvis du ikke får i deg nok næring så må du kontakte en lege. Vanskelig å komme med noen råd.

Vet at Modum Bad har god behandling for traumer, kanskje vært noe?. Kanskje du trenger en pause fra presset med maten slik at du kan få intravenøst en periode. For mat må du jo ha.

Håper du får til bake livet ditt igjen.

[Gjest trauma and recovery]

Dette høres jo helt forferdelig ut. Det må være utrolig vondt å oppleve noe sånt. Hvis du ikke får i deg nok næring så må du kontakte en lege. Vanskelig å komme med noen råd.

Vet at Modum Bad har god behandling for traumer, kanskje vært noe?. Kanskje du trenger en pause fra presset med maten slik at du kan få intravenøst en periode. For mat må du jo ha.

Håper du får til bake livet ditt igjen.

Jeg vet ikke om Modum Bad og slike opplegg er noe for meg. Stiller meg også litt skeptisk til slik behandling. Dessuten er det svært viktig for meg å opprettholde en så normal hverdag som mulig, og jeg fungerer på mange måter veldig godt, både i forhold til venner, familie og jobb. Det med intravenøst er vel ikke så aktuelt egentlig - mer en desperat tanke. Så lenge dette ikke er hele tiden men i perioder, får jeg vel på et vis i meg nok næring. Heldigivs hater jeg også å være sulten, men lett er dette slettes ikke.

Håper jeg også får tilbake livet mitt snart.

[lealaus]

Jeg har problemer med å få i meg mat/næring i perioder - ofte kan det gå så langt at jeg helt mister sultfølelse. Kroppen holder seg i gang siden den går i kriseberdskap, og er jeg er til tider forundra over hvor lenge jeg egentlig kan gå uten noe særlig føde.

Nå de siste par årene har jeg begynt å drikke næringsdrikker i de mest trøblete periodene. Har fungert på den måten at kroppen på en måte har kommet i gang igjen, og etterhvert har også kroppens krav til mat overdøvet all motstand og traumer.

Det var vanskelig å komme i gang med dette i starten, og jeg ventet ofte alt for lenge med å begynne å spille på lag med meg selv. Nå har jeg lært at det er lurt å lytte til signalene jeg sender meg selv og iverksette tiltak tidlig nok. Da er det mindre trøblete å komme i gang, og disse perioden vare også kortere.

[Gjest trauma and recovery]

Jeg har problemer med å få i meg mat/næring i perioder - ofte kan det gå så langt at jeg helt mister sultfølelse. Kroppen holder seg i gang siden den går i kriseberdskap, og er jeg er til tider forundra over hvor lenge jeg egentlig kan gå uten noe særlig føde.

Nå de siste par årene har jeg begynt å drikke næringsdrikker i de mest trøblete periodene. Har fungert på den måten at kroppen på en måte har kommet i gang igjen, og etterhvert har også kroppens krav til mat overdøvet all motstand og traumer.

Det var vanskelig å komme i gang med dette i starten, og jeg ventet ofte alt for lenge med å begynne å spille på lag med meg selv. Nå har jeg lært at det er lurt å lytte til signalene jeg sender meg selv og iverksette tiltak tidlig nok. Da er det mindre trøblete å komme i gang, og disse perioden vare også kortere.

Jeg vurderer å kjøpe en juicepresse og på den måten få i meg grønnsaker og slikt på en enklere måte. Så får jeg i meg noe næring i vanskelige perioder. Men det er nok som NHD sier, det trengs først og fremst en kompetent behandler for å hjelpe meg med dette på en skikkelig måte.