Selvskading?

[Gjest bør jeg være bekymret?]

Dattera mi på 11 år klorer mye på myggestikk og sår - og det blir mye arr. Dette har vi snakket om, og hun sier at hun prøver å la være, men glemmer seg hele tida.

For et par dager siden så jeg to parallelle "kutt" på overarmen hennes. De var dypere enn vanlige klor, og var ca 2-3 cm lange. Jeg sa ingenting først, men i går spurte jeg henne hvordan hun hadde fått dem. Hun husket ikke, sa hun. Jeg spurte om hun hadde brukt kniv eller noe annet skarpt og skjært seg med det. "Tror ikke det," svarte hun da. Teoretisk KAN sårene være kommet av klor og ikke kniv - men jeg tror hun har brukt et redkap.

Hun har hatt en vanskelig periode og strever med venner og også her hjemme - men ting går bedre nå enn det gjorde før.

Bør jeg være bekymret for henne vedrørende dette? Hva sier jeg til et barn som holder på slik? Jeg har til nå fokusert på arrene -. men hun bryr seg ikke om det nå. Jeg prøver å si at om noen år vil hun komme til å være lei seg for å ha så mange arr. I går sa jeg også at dersom hun var lei seg eller sint, så var det bedre å snakke med meg eller andre, eller skrive det ned i stedet for å lage sår. Hun responderte ikke noe på det.

Hva bør vi gjøre?

[Gjest bør jeg være bekymret?]

NHD - har du noen tanker eller råd om det jeg skrev i hovedinnlegget?

[Tonette]

Som liten pleide jeg også klore på sår. Jeg syntes det var spennende når de begynte å blø. Jeg prøvde også å kutte meg med barberblader og kniver eller stakk meg med nåler. Jeg gjorde dette av ren nysgjerrighet. Jeg syntes det var spennende å se hva som skjedde når jeg gjorde dette. Etter en tid var nysgjerrigheten tilfredstilt og jeg sluttet med det.

Arrene har jeg aldri brudd meg om.

Så hvis hun er som meg, så ville jeg ikke bekymret meg.