Mor med angst

[Elise74]

Min mor har angst eller deperasjon eller begge deler. Det har nå nådd til et punkt hvor jeg og min søster mener det er på tide å søke hjelp. Hun innser det selv litt, og til tider. Hun hadde et slag for 5 år siden. Før dette hadde hun nok et snev av angst. Levde veldig rutinemessig, og likte ikke så godt å bevege seg utenom dette. Men hun fungerte helt greit, og vi tenkte ikke så mye på det at hun hadde angst. Etter slaget har det blitt verre. Og spesielt de siste årene. Hun hadde en rehabiliteringsperiode etter slaget, og klarte seg ganske bra en stund etter dette. Men hun hadde lite eller ingen oppfølging etter rehab.perioden, og var lite flink til trening selv, og vi som døtre var heller ikke flinke til å "pushe" henne. Om det er mangel på trening som har gjort henne så mye verre form nå, eller noe annet, er vanskelig å si. Men formen hennes nå er ganske elendig med svimmelhet og smerter, og angsten/deperasjonen er blitt mye verre. MYE. Og vi synes det er så vanskelig. Hun snakket med en psykolog en gang for ikke så veldig lenge siden, men det har vi forstått ikke var noe for henne. Hennes ord. Denne samtalen var i forbindelse med et nytt nylig opphold på rehab. Vi prøver å snakke med henne, men det er utrolig vanskelig, hun begynner veldig lett å gråte. Er det noen som vet om et sted vi som døtre kan henvende oss, noen vi kan prate om, som kan fortelle oss hvordan vi skal håndtere dette? Hvordan vi kan behandle henne? Vi vet ikke hva vi skal gjøre nå, begynner å bli tøft.

[frosken]

Jeg ville kanskje forsøkt å kontakte psykiatritjenesten (som ofte heter noe helt annet) i den kommunen dere bor. Der jobber det sykepleiere og andre profesjoner med videreutdanning i psykisk helsearbeid. De samarbeider også med andre kommunale hjelpetjenester. Kanskje kunne de både engasjere seg i forhold til din mor - og snakke med dere pårørende.

Det er mulig at dere først må kontakte kommunens "søknadskontor", men det ville dere finne ut på kommunens nettside.

Lykke til :-)