Tvangsernært mot min og foreldres vilje?

[Krisli]

Hei!

Jeg er ei jente på 16 år som er innlagt for behandling av anoreksi på Ullevål sykehus, RASP. Jeg har vært innlagt i omkring 5 uker nå, og har på denne tiden gjort store framskritt og er nærmest helt frisk i tankegangen nå (noe mine foreldre også har nevnt at de synes).

Jeg er 173 cm høy, og har satt meg et vektmål på 50 kg. På denne vekten vil jeg ikke lengre være alvorlig undervektig og det vil ikke stå til fare for helsen min eller livet mitt. Jeg har også menstruasjonen i god behold og er sosial med venninner og venner, spiser nok og sunt og sammen med familien min, og er ellers glad og fornøyd i livet!

Det jeg lurer på er følgende;

Legen min på avdelingen er uenig i mitt vektmål, og mener jeg bør mer opp. Jeg er derfor redd for at hun vil fatte et vedtak om tvangsernæring (sondebruk) dersom jeg nekter å fortsette frivillig vektoppgang på 50 kg. Dersom dette skjer, vil jeg og mine foreldre klage til fylkesmannen/fylkeslegen og si at vi ikke ønsker at jeg skal utsettes for dette. Jeg lurer derfor på om det er stor sjanse for at vi vil få medhold i dette og at jeg ikke vil utsettes for dette, eller om legens meninger vil stå sterkest uansett hva? Hver gang jeg snakker med henne, kommer hun alltid med argument om at bmi-en min vil være for lav på 50 kg, men jeg har alltid vært å regnes som undervektig, selv da jeg ikke hadde en spiseforstyrrelse og jeg har som nevnt mensen i tillegg til en veldig frisk tankegang!

Takker for hyppig svar, da jeg ikke får fred innvendig før jeg får avklart dette!

Hilsen fortvilet jente..

[frosken]

''og er nærmest helt frisk i tankegangen nå (noe mine foreldre også har nevnt at de synes)''

Ut i fra de innleggene du har skrevet her på dol, så virker du langt fra frisk i tankegangen - tvert om synes jeg du argumenterer slik de fleste anorektikere vil gjøre.

Har behandleren din sagt at du vil bli tvangsforet? Du har jo før fått svar av psykiateren her inne at han mener det neppe er grunnlag for deg, og jeg lurer derfor på om grunnen til at du er så opptatt av dette er at din behandler sier det er aktuelt.

[Krisli]

''og er nærmest helt frisk i tankegangen nå (noe mine foreldre også har nevnt at de synes)''

Ut i fra de innleggene du har skrevet her på dol, så virker du langt fra frisk i tankegangen - tvert om synes jeg du argumenterer slik de fleste anorektikere vil gjøre.

Har behandleren din sagt at du vil bli tvangsforet? Du har jo før fått svar av psykiateren her inne at han mener det neppe er grunnlag for deg, og jeg lurer derfor på om grunnen til at du er så opptatt av dette er at din behandler sier det er aktuelt.

Nei, legen min har ikke direkte sagt at jeg vil bli tvangsernært på 50 kg, fordi hun aldri snakker om ting som ikke er "her og nå". Men hun mener bestemt at jeg på 50 kg fremdeles vil være spiseforstyrret, noe jeg synes er helt på trynet.

Jeg har aldri vært friskere enn nå, og når foreldrene mine (som har sett meg på mitt verste og vært ved min side gjennom hele sykdomsforløpet) mener det samme, er det faktisk sannhet i det!

Jeg lurer på om det er stor sjanse for at jeg og mine foreldre får medhold i å IKKE bli tvangsernært dersom legen min skulle fatte et vedtak om sondeernæring (noe som jo mest sannsynlig VIL skje dersom jeg nekter å fortsette videre vektoppgang frivillig når jeg kommer til 50 kg).

[frosken]

Nei, legen min har ikke direkte sagt at jeg vil bli tvangsernært på 50 kg, fordi hun aldri snakker om ting som ikke er "her og nå". Men hun mener bestemt at jeg på 50 kg fremdeles vil være spiseforstyrret, noe jeg synes er helt på trynet.

Jeg har aldri vært friskere enn nå, og når foreldrene mine (som har sett meg på mitt verste og vært ved min side gjennom hele sykdomsforløpet) mener det samme, er det faktisk sannhet i det!

Jeg lurer på om det er stor sjanse for at jeg og mine foreldre får medhold i å IKKE bli tvangsernært dersom legen min skulle fatte et vedtak om sondeernæring (noe som jo mest sannsynlig VIL skje dersom jeg nekter å fortsette videre vektoppgang frivillig når jeg kommer til 50 kg).

''Jeg har aldri vært friskere enn nå, og når foreldrene mine (som har sett meg på mitt verste og vært ved min side gjennom hele sykdomsforløpet) mener det samme, er det faktisk sannhet i det!

''

Hvis det når var slik at du var så veldig frisk, hvorfor er du da fortsatt innlagt? Jeg mener å vite at enheten du er på så avgjort har stor nok pågang, så jeg vil tro at du skriver ut friske pasienter.

[Krisli]

''Jeg har aldri vært friskere enn nå, og når foreldrene mine (som har sett meg på mitt verste og vært ved min side gjennom hele sykdomsforløpet) mener det samme, er det faktisk sannhet i det!

''

Hvis det når var slik at du var så veldig frisk, hvorfor er du da fortsatt innlagt? Jeg mener å vite at enheten du er på så avgjort har stor nok pågang, så jeg vil tro at du skriver ut friske pasienter.

Faktisk er det KUN tre jenter innlagt om dagen, og det er nok av plasser til flere jenter. Så det er nok ikke det det går på, nei.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke blir utskrevet enda, men det er heller ikke spørsmålet mitt. Jeg lurer på om det er stor sannsynlighet for at jeg og mine foreldre får medhold i dette med tvangsernæring (noe jeg personlig tror det er.).

Jeg føler legen min ikke lar pasientene dra før hun er HUNDRE PROSENT tilfredsstilt. Jeg er i tillegg med på et lite "forskningsforsøk" hun bedriver, og jeg føler hun "bruker" meg som en forsøkskanin med blodprøver og tester opp og ned og i mente.. Det er slitsomt!

[Elis31]

Med en vekt på 50 kg kommer du jo ut som klart undervektig med 50 kg. Med de farer det fører til for helseproblemer senere. Det tror jeg du gjør selv ved 55 kg. Jeg kan forstå at en lege innen dette faget ikke er fornøyd med dette. Håper du får hjelp til sykdommen din og blir bedre

[tzatziki1365380058]

Nei, legen min har ikke direkte sagt at jeg vil bli tvangsernært på 50 kg, fordi hun aldri snakker om ting som ikke er "her og nå". Men hun mener bestemt at jeg på 50 kg fremdeles vil være spiseforstyrret, noe jeg synes er helt på trynet.

Jeg har aldri vært friskere enn nå, og når foreldrene mine (som har sett meg på mitt verste og vært ved min side gjennom hele sykdomsforløpet) mener det samme, er det faktisk sannhet i det!

Jeg lurer på om det er stor sjanse for at jeg og mine foreldre får medhold i å IKKE bli tvangsernært dersom legen min skulle fatte et vedtak om sondeernæring (noe som jo mest sannsynlig VIL skje dersom jeg nekter å fortsette videre vektoppgang frivillig når jeg kommer til 50 kg).

Hvis du er helt frisk, hvorfor er det da et problem for deg å gå opp de ekstra kiloene, slik at legen din blir fornøyd, og du rent faktsik ikke lenger er undervektig?

[Lillemus]

Det skal nok adskillig lengre behandling enn 5 uker til for å bli frisk av en så alvorlig spiseforstyrrelse som du har.

50 kg fordelt på 173 cm er helt klart undervektig, du må opp i 56 kg for å være i aller nederste område for normalvekt og selv det er veldig lite.

Som flere av de andre sier - tankegangen din og dette innlegget ditt viser med all mulig tydelighet at du har langt igjen før du kan kalle deg frisk.

[Gjest ps]

Det er viktig å ha delmål. Ta neste steg når du har nådd 50 kg. Kanskje dere blir enige om hva som er mest fornuftig da? Skjønner godt at det stresser deg nå. Kanskje du kan fortelle det til legen og be henne la det ligge til du er på 50 kg? Det tar tid å venne seg til nye tanker og ny vekt. Om det var en ok vekt tidligere, kan det hende 50 kg er litt lite for deg nå. Du utvikler deg som kvinne og etter hvert blir man gjerne litt annerledes i kroppen enn når man er ung tenåring. Jeg ville ha prøvd å fokuser på å nå delmålet først. Lykke til!

[Caylee]

Hei!

Jeg er ei jente på 16 år som er innlagt for behandling av anoreksi på Ullevål sykehus, RASP. Jeg har vært innlagt i omkring 5 uker nå, og har på denne tiden gjort store framskritt og er nærmest helt frisk i tankegangen nå (noe mine foreldre også har nevnt at de synes).

Jeg er 173 cm høy, og har satt meg et vektmål på 50 kg. På denne vekten vil jeg ikke lengre være alvorlig undervektig og det vil ikke stå til fare for helsen min eller livet mitt. Jeg har også menstruasjonen i god behold og er sosial med venninner og venner, spiser nok og sunt og sammen med familien min, og er ellers glad og fornøyd i livet!

Det jeg lurer på er følgende;

Legen min på avdelingen er uenig i mitt vektmål, og mener jeg bør mer opp. Jeg er derfor redd for at hun vil fatte et vedtak om tvangsernæring (sondebruk) dersom jeg nekter å fortsette frivillig vektoppgang på 50 kg. Dersom dette skjer, vil jeg og mine foreldre klage til fylkesmannen/fylkeslegen og si at vi ikke ønsker at jeg skal utsettes for dette. Jeg lurer derfor på om det er stor sjanse for at vi vil få medhold i dette og at jeg ikke vil utsettes for dette, eller om legens meninger vil stå sterkest uansett hva? Hver gang jeg snakker med henne, kommer hun alltid med argument om at bmi-en min vil være for lav på 50 kg, men jeg har alltid vært å regnes som undervektig, selv da jeg ikke hadde en spiseforstyrrelse og jeg har som nevnt mensen i tillegg til en veldig frisk tankegang!

Takker for hyppig svar, da jeg ikke får fred innvendig før jeg får avklart dette!

Hilsen fortvilet jente..

Herregud for en idiotisk lege!! KLAG!!

Å bli utsatt for noe sånt er sikkert forferdelig.

[laban]

Faktisk er det KUN tre jenter innlagt om dagen, og det er nok av plasser til flere jenter. Så det er nok ikke det det går på, nei.

(...)

Jeg føler legen min ikke lar pasientene dra før hun er HUNDRE PROSENT tilfredsstilt.

Vanligvis er det flere måneders ventetid på RASP, og det er kun alvorlige tilfeller som henvises dit, så den overkapasiteten er nok bare en følge av ferieavviklingen.

 

RASP forsøker å unngå svingdørspasienter, bl.a. fordi det er stor "konkurranse" om hver eneste plass som blir ledig. 

 

Jeg vet ikke noe om prosedyrer for vedtak om sondeernæring.  Jeg synes du skal konsentrere deg om å komme opp på 50 kg og ikke bruke energi på hva som kanskje vil skje den dagen du er der.   

[AnonymBruker]

Er du innlagt på tvangsvedtak da? Og uansett så er kriteriene for tvangsernæring ganske strenge så jeg tviler på at du vil komme inn under det. Og eksperten sier også at det neppe er grunnlag for det.

Anonymous poster hash: e21c1...92b

[Hvem?]

På 50 kg er du fremdeles undervektig. Men ikke så undervektig at det kan fattes tvangsvedtak (er ikke lege, så ikke 100% sikker!).

Jeg har vært til poliklinisk behandling for sf, der ville de også ha en minimum bmi på 20, rett og slett fordi den kognitive evnen kan bli litt bedre (lettere å tenke klart mao). Og når man er blitt frisk i tankene, så vil man vel ha en frisk kropp? Uten fare for hjertet, beinskjørhet, dårlig tannhelse og andre vonde ting en undervekt vil bringe med seg.

Jeg er hundre prosent sikker på at legen vil det som er best for deg og din fremtid. Risikoen for at ting blir ille igjen er jo også høyere med en så lav vekt. Og da må du bruke tid på en ny runde.

La 50 kg heller være et delmål, så kan du hellrr høre om det går an å prate om hvor vanskelig det er å gå høyere. Jeg syns legen din høres fornuftig ut... (Beklager, må bare si det, selv om det ikke er det du vil høre akkurat nå...)