samboer er sur når barna mine er her.

[violette]

Annenhver helg kommer barna mine til meg. De reiser med buss/tog og båt fra et annet fylke. Probl,barna mine 17 og 19 år. Vi bor på en flate og med to rom og hans barn 8 og 10 . S 19 år har drømmer om å bli rik. Han kan skryte litt mye og er rett frem. Han er åpen men klarer ikke å prate med p og P ikke med han. P klager på at han ikke gjør annet enn sitter på pc. Barna mine komuniserer med hverandre og ler av ting de finner morsomt. Jeg synes det er godt å bare ha de her om det ikke er så mye prat. Vi bor i et annet fylke og de kjenner ingen her. P sitter selv altfor mye på pc og synes ikke de skal komme om de sitter slik.Han får ikke puste i sitt eget hjem. De er gjerne sliten etter lang tur når de kommer og etter jobb og skole hele uka.Jeg vil at de skal slappe av og føle seg hjemme, og vi koser oss ekstra med god mat.P kritiserer dem ofte for å være asosiale men klarer ikke være det selv.E 17 har ekstention,sminke, stramme klær og er som unge flest. Hun er ilag med en utlending noe P blir provosert av fordi han kjenner "slaget".Forholdet har holdt på å ryke pga henne og valg av kjæreste. Han tåler ikke barna i det hele tatt og det blir ofte en sur tone.Han blir tause Birgitte! Jeg går etter ham og prøver å megle og blir sliten avå måtte roe ned små ting som er unødvendig å henge seg opp i.Dessuten blir jeg aldri ferdig med at han innrømmet at han hadde problemer med S som er litt høy på pæra. Nå stiller barna spørsmålstegn . Hvorfor er P alltid sur?De vet ikke hvordan de skal være her og føler veggen som står mellom dem. Hvorfor finner mor seg alltid sure menn.Deres inntrykk er at de ikke er velkommen. P spør meg hvorfor min pode på 19 vil opprettholde samvær annenhver helg og mener det er unormalt å fly etter mamma. Det er en belastning. Jeg tar meg av hans to barn fra annet ekteskap og behandler dem som mine egne annenhver uke enten jeg vil eller ikke. Det har jeg fått tredd ned over hodet.. desverre er han lite imøtekommende hva det angår mine barn.Jeg synes jeg maser mye. Jeg har sluttet be de gå inn med støvler . Av og til føler jeg at ansvaret tynger for mye. Han sier det er unormalt at jeg kan prate med min 19 åring om forhold og utslett på pung.Han prater med sine om hår på tissen og pupper.Skal man slutte å høre på barnas bekymringer når fyller 18 om slike ting? Er så sliten og begynner å bli deprimert av dette. Kvier meg lenge i forveien for at barna kommer og blir lettet om det kommer noe i veien. Hvorfor er barna mine en plage ?De er barn!! Jeg orker ikke å akseptere dette mer da dette er blitt et stort vondt sår i hjertet mitt. Takk for svar/Råd

[Lillemus]

Og denne sure, gretne, umodne mannen som ikke tåler ungene dine, men forventer at du skal stille opp for hans unger - han elsker du fordi?

[Gjest Uffdah]

Og du velger å bo sammen med en slik mann fremfor å gi ungene dine trygghet og gode relasjoner til mor sin?

[EnolaGay]

Og jeg stiller meg bak Lillemus og venter på et godt svar på hvorfor du er sammen med denne usjarmerende skapningen..?

[hidi, the scorpion]

''Jeg orker ikke å akseptere dette mer da dette er blitt et stort vondt sår i hjertet mitt. Takk for svar/Råd''

Du _vet_ hva du bør gjøre! Ingen mann er verdt å ofre barna sine for, ingen!

Lykke til.

[mariaflyfly]

Herregud, les det du sjøl skriver!

Dump ham.

[Sør]

Herregud, les det du sjøl skriver!

Dump ham.

Godt oppsummert! :-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hei,

Rett opp ryggen, finn frem selvtilliten og selvrespekten, husk din egen verdi, og så forteller du ham at enten så aksepterer han dine barn slik du aksepterer hans (og med et smil) eller så gidder du ikke dette lengre!

Du er ikke underdanig, mindre verdt eller noe som helst annet. Stå opp for deg selv, og husk din egen verdi!

Med vennlig hilsen

[Axcia]

Dump idioten. Du og dine barn fortjener å ha det godt.

[Tonette]

Hva om du viser han hva du har skrevet her? Og svarene fra de andre?

Det kan få han til å tenke seg om. Det kan være at han blir dypt fornærmet, og da er det mulig at forholdet ryker. Eller hvis han er noe å samle på, så går han i seg selv, og gjør noe med situasjonen.

[Mandolaika]

Herregud, du ser ungene dine kun annehver helg og så skal dere ha det sånn når de er hos dere? Få ut den sure gubben.

[violette]

Herregud, du ser ungene dine kun annehver helg og så skal dere ha det sånn når de er hos dere? Få ut den sure gubben.

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

[violette]

Hva om du viser han hva du har skrevet her? Og svarene fra de andre?

Det kan få han til å tenke seg om. Det kan være at han blir dypt fornærmet, og da er det mulig at forholdet ryker. Eller hvis han er noe å samle på, så går han i seg selv, og gjør noe med situasjonen.

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

[violette]

Hei,

Rett opp ryggen, finn frem selvtilliten og selvrespekten, husk din egen verdi, og så forteller du ham at enten så aksepterer han dine barn slik du aksepterer hans (og med et smil) eller så gidder du ikke dette lengre!

Du er ikke underdanig, mindre verdt eller noe som helst annet. Stå opp for deg selv, og husk din egen verdi!

Med vennlig hilsen

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

[violette]

''Jeg orker ikke å akseptere dette mer da dette er blitt et stort vondt sår i hjertet mitt. Takk for svar/Råd''

Du _vet_ hva du bør gjøre! Ingen mann er verdt å ofre barna sine for, ingen!

Lykke til.

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

[violette]

Og jeg stiller meg bak Lillemus og venter på et godt svar på hvorfor du er sammen med denne usjarmerende skapningen..?

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

[violette]

Og du velger å bo sammen med en slik mann fremfor å gi ungene dine trygghet og gode relasjoner til mor sin?

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

[violette]

Og denne sure, gretne, umodne mannen som ikke tåler ungene dine, men forventer at du skal stille opp for hans unger - han elsker du fordi?

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

[Mandolaika]

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

Jeg synes det virker som om din samboer legger seg altfor mye opp i dine og dine barns ting.

''Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen.''

Følg opp dette!

[laban]

Hei og takk for svar. Jeg beklager at jeg svarer seint. Min samboer er den første som har de kvalitetene jeg lette etter. Desverre ble det veldig vanskelig og forholde seg til dine og mine barn. Foe det første sunes han sønnen min er merkelig.Han synes det er rart at han har fast helg hos mamman sin istedetfor å henge med kamerater.Han liker ikke at han har med eget godteri selv om vi kjøper til alle. Han synes han skal dele med seg og iallefall ikke ta fra fellesskålen.Jeg er enig i at han kan dele men har kjpt for egne penger og barna hans har det de skal ha. Det der er bare for å ha noe å irritere seg over mener jeg.Han mener jeg beskytter barna og det gjør jeg for jeg går til angrep når han gir uttrykk for så sterk avstand til dem. Sønnen min har ikke vært med på flyttelasset de to siste gangene jeg flyttet. Jeg kunne ikke bo i fylket fordi x plaget meg.Dermed har vi sett lite til hverandre de siste årene. Når han går og er sur en hel dag synes jeg virkelig den voksne mannen får ta seg sammen. Nå har jeg gitt beskjed om at barna er såpass viktig for meg at jeg flytter om han ikke tar seg sammen. Håper på tilbakemelding og gjerne råd

Violette

Jeg er enig med de andre her i at samboeren din bør skjerpe seg.

Men hvis det med godteriet er et gnagsår, synes jeg det bør være mulig å ordne akkurat det. En 19-åring er voksen nok til å inngå kompromisser om hvor og når man inntar hvilket godteri.

Det kan hende det bare er et påskudd, men det skader ikke å fjerne akkurat det irritasjonsmomentet og teste om han finner en ny bagatell å være sur for.